Eva R Finstad (H):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
I spørretimen 25. oktober 1995 lovet
statsråden å komme tilbake til Stortinget med forslag om omsetningskontroll
for KFK og andre ozonreduserende stoffer etter at saken var blitt vurdert i
SFT.
Hva har departementet gjort med
saken?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Som
redegjort for i spørretimen den 25. oktober 1995, bad Miljøverndepartementet
SFT høsten 1995 om å foreta en nærmere vurdering av en eventuell ordning med
omsetningskontroll for KFK og andre ozonreduserende stoffer i Norge etter
mønster av den frivillige danske KMO-ordningen. En endelig vurdering fra
SFT, som tok hensyn til bransjens innspill av 22. juni 1995, ble oversendt
til departementet den 15. januar 1996.
Som det framgår av vår redegjørelse i
St.prp.nr.1 (1996-1997)
på sidene 60 og 61, mener Miljøverndepartementet at en kopiering av den
danske ordningen vil måtte ses i forhold til andre virkemidler som er, eller
som er planlagt innført i Norge. I Norge har vi som kjent regulert
utslippene av ozonreduserende stoffer indirekte ved at det er innført
importforbud, eksportforbud, produksjonsforbud og bruksbegrensninger for
alle de regulerte ozonreduserende stoffene. Denne reguleringsformen har
virket effektivt både når det gjelder utfasing av de aktuelle stoffene og
overholdelse av våre internasjonale forpliktelser. Ved å være en del av EUs
felles forvaltningssystem har ikke Danmark tilsvarende importregulering for
ozonreduserende stoffer. Dette tilsier at KMO-ordningen vil ha en annen og
vesentlig større miljømessig betydning for Danmark enn hva en tilsvarende
ordning eventuelt ville fått i Norge.
Ut fra den begrensede miljønytten i
forhold til ressursbruken og kostnadene samt de praktiske problemene en slik
omsetningskontroll ville kunne medføre, konkluderer Miljøverndepartementet i
St.prp.nr.1 med at en ikke går inn for innføring av en slik tvungen,
forskriftsfestet ordning i Norge. Som det framgår, er imidlertid
departementet åpen for at bransjen selv organiserer en frivillig ordning,
hvor det legges restriksjoner på salget av kuldemedier innenfor de rammene
de eksisterende forskrifter gir, så lenge dette ikke bryter med
Konkurransetilsynets regler. En slik eventuell frivillig ordning bør langt
på vei kunne imøtekomme energi- og miljøkomiteens ønsker i
Innst.S.nr.201
(1993-1994) om innsamling og destruksjon av haloner og KFK i hvitevarer og
kjøleanlegg.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret og registrerer at departementet ikke vil foreslå en
slik ordning nå.
Men under debatten diskuterte vi en
frivillig ordning, og jeg har fått tilbakemelding om hvordan det fungerer
nå. Det hevdes at hvem som helst kan få kjøpt internasjonalt regulerte og
miljøskadelige kuldemedier, og det er ingen som stiller spørsmål verken når
det gjelder bruk, mengde eller sikkerhet. Det er selvfølgelig heller ingen
som stiller krav til faglige kvalifikasjoner i de bedriftene som kjøper
disse kuldemediene eller håndterer dem videre. Dette skjer ikke lenger i
andre land, iallfall ikke innen EU. Slik sett kan man si at Norge henger
etter landene i EU, men innenfor EØS-området er det likeså.
Hva vil statsråden gjøre for å få til
den frivillige ordningen, for jeg tror det må tas et initiativ her? Vil
statsråden ta et slikt initiativ?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Som
representanten Finstad vet, er vi i ferd med å gjennomføre ordningen med
innsamling og delvis gjenvinning av kjølemedier, og her skal disse
KFK-gassene og halonene tas ut. De kan brukes om igjen innen et visst
tidsrom i Norge, men vi kan ikke importere nye ozon- eller KFK-gasser til
Norge. Jeg får bare forholde meg til de informasjoner som jeg har fått fra
vårt fagorgan, som er SFT, som sier at den reguleringsformen som vi har
valgt, har virket effektivt både når det gjelder utfasing av de aktuelle
stoffene og overholdelse av våre internasjonale forpliktelser.
Så hevder representanten Finstad at
hun har hørt at det er mye lekkasje i systemet. Det får vi se på det og
sjekke om det forholder seg slik, for er det tilfellet, er det klart at vi
må se nærmere på hele spørsmålet.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg tror man bør ta kontakt med blant
andre Kuldeentreprenørenes Landsforening for å få en oversikt over hvordan
forholdene er, for hvis det er korrekt slik det er blitt skrevet til meg -
ikke bare fortalt - hersker det fremdeles et uryddig system som ikke er bra
nok. Jeg er enig med statsråden i at en frivillig ordning er det beste, men
jeg tror det må et initiativ til for å få til den frivillige ordningen. Det
er et slikt initiativ jeg gjerne vil at statsråden skal ta etter at han har
hatt kontakt både med Kuldeentreprenørenes Landsforening og med bransjen for
øvrig. Jeg vil be statsråden om å følge opp det som jeg her har hevdet
foregår, og ha som mål at man får til en frivillig ordning.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Vi har
heldigvis kommet i den situasjon at avfall - og det gjelder alle typer -
etter hvert er blitt betraktet som et interessant forretningsområde av
veldig mange, og det er bra. Det har ført til at vi har fått til en lang
rekke frivillige avtaler og en lang rekke forskjellige avfallsfraksjoner.
Men det kan tenkes at interessen for dette som et forretningsområde enkelte
ganger går ut over den miljønytten som vi har av det. Det må vi også
vurdere. Jeg sier ikke at det er tilfellet i denne saken, men vi er jo ikke
ukjent med de synspunktene som kuldemediebransjen har her. Vi er innstilt
på at dersom bransjen selv ønsker å organisere en frivillig ordning rundt
dette, vil vi medvirke positivt til at det kan skje, under forutsetning av
at det er en sånn viktig miljømessig sak som står igjen - det må vi se litt
nærmere på.