Ola T Lånke (KrF):
Jeg vil tillate meg
å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
Bruk av blyhagl er blitt et økende
forurensningsproblem. I særlig grad gjelder dette i områder med tilknytning
til leirduebaner. Målinger utført av Trondheim kommune viser at det ved en
av banene i kommunen utløses nærmere 3 tonn bly pr. år, etter en økning fra
40.000 skudd pr. år i 1987 til nær 100.000 skudd i år.
Hvilken strategi har
Miljøverndepartementet for å redusere bruken av blyhagl ved jakt og
leirdueskyting?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Miljøverndepartementet har som målsetting at den totale blyforurensingen fra
bruk av hagl til jakt og øvelsesskyting reduseres vesentlig i løpet av
1990-årene. Jeg kan opplyse at det siden 1991 har vært forbud mot bruk av
blyhagl til jakt på ender, gjess og vadere unntatt rugde. Dette forbudet er
ment å bidra til å unngå blyforurensning ved jakt i våtmarker.
Videre inngikk departementet i
desember 1991 en avtale med Norges Jeger- og Fiskerforbund om frivillig
reduksjon i bruken av blyhagl til jakt og leirdueskyting. Avtalen innebærer
at det innen utgangen av 1995 ikke skal importeres mer enn 50 % av importert
blyhaglmengde i 1988 og at blyhaglmengden i år 2000 ikke skal overstige 10 %
av den importmengden som vi hadde i 1988 - altså en veldig stor reduksjon,
90 %.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at importert blyhaglmengde i 1995 var mindre enn 50 % av 1988-nivået. Den
videre reduksjonen framover innebærer at importert blyhaglmengde skal
reduseres fra 387 tonn i 1995 til bare 87 tonn i år 2000.
Dersom denne reduksjonsskalaen ikke
overholdes, vil miljøvernmyndighetene ta opp til vurdering andre
virkemidler, som f.eks. forbud eller blyhaglavgift, for å oppnå den ønskede
reduksjonen i blyhaglmengden - og den ønskede reduksjonen er jo på det
nærmeste å få det helt bort.
Ola T Lånke (KrF):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg må nok si at jeg synes
departementet kanskje har et litt lavt ambisjonsnivå når man har som
målsetting å redusere « vesentlig i løpet av 1990-årene », slik statsråden
innledet sitt svar. Det er vel bare det å si at selv om man har gode
målsettinger, er dette et vanskelig område, og det tar tid å oppnå
resultater. Vi ser at til tross for at man har oppnådd en del resultater på
grunn av avtalen mellom direktoratet og Jeger- og Fiskerforeningen, er
utslippene fordoblet i samme perioden ved en leirduebane i Trondheim. Jeg
har lyst til å spørre statsråden, spesielt når det gjelder leirduebanene,
for de representerer jo et spesielt problem i denne sammenhengen: Vil det
være aktuelt f.eks. å innføre en form for konsesjonsplikt for slike
leirduebaner, eller finnes det andre virkemidler? Er det et ledd i
departementets strategi for å få ned bruken av blyhagl?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg tror
ikke jeg vil gå så veldig mye inn i detaljer her, for det er jo riktig som
representanten Lånke sier, at det er et vanskelig område med forskjellige
interesser, hvor til dels interessemotsetninger kommer til uttrykk. Men jeg
ser helt klart det spesielle problemet som disse leirduebanene utgjør, selv
om det selvfølgelig er innenfor mer kontrollerte områder. Det er klart at
det er alarmerende at man får en såpass sterk økning akkurat på
leirduebanene når man for øvrig har en markert reduksjon. Det jeg kan si
her nå, er at vi skal holde dette under meget nøye observasjon, kanskje
spesielt dette med leirduebanene, og vurdere om det er grunnlag for å ta nye
initiativ i saken.
Ola T Lånke (KrF):
Jeg takker
statsråden fordi han vil vurdere nye initiativ når det gjelder disse
leirduebanene. Ett forhold som nok gjør at overgangen til stålhagl går
sakte, er selve prisen - og pris har jo naturligvis også med forholdet
mellom tilbud og etterspørsel å gjøre. Det viser seg vel at til tross for
at man har en avtale om overgang fra den ene til den andre sorten, er det
fortsatt bare 24 % av totalforbruket - ifølge offentlig statistikk - som
tilsvarer bruk av stålhagl.
Det ble antydet i statsrådens første
svar at forbud kunne komme på tale. I Danmark har de som kjent innført
forbud både mot å være i besittelse av blyhagl og å bruke det. Jeg vil
allikevel utfordre statsråden og spørre - selv om han antydet at det kunne
bli aktuelt - om ikke det ville være det eneste riktige tiltaket på
nåværende tidspunkt for å få denne overgangen så fort som mulig.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jo, vi
vil jo se på det. Men hvis det nå forholder seg slik at denne skalaen for
reduksjon, som vi opererer med, i år 2000 skal være nede på 10 % av den
mengden blyhagl som vi hadde i 1988, er det rimelig ambisiøst. Det er jo
nesten å ta det helt bort. Men hvis vi nå avviker for mye fra den skalaen -
jeg må sjekke det - da kan det være snakk om å ta nye grep. Og som jeg også
antydet i mitt svar i stad, er et alternativ å ta opp til vurdering enten
forbud eller en blyhaglavgift. Jeg kan bare si at dette skal vi sjekke nøye
og vurdere hvorvidt det er aktuelt å ta i bruk sterkere virkemidler.