Eva Lian (Sp):
Jeg vil få stille
kommunalministeren følgende spørsmål:
I forskrift til lov om folketrygd
heter det at personer som har fast deltidsarbeid, ikke skal få utbetalt
dagpenger. I praksis tolkes denne forskriften slik at dette blant annet
gjelder for arbeidsledige personer som er folkevalgt og mottar
møtegodtgjøring. Folkevalgte som er i lønnet arbeid, mottar møtegodtgjøring
og skatter av denne på samme måte som lønn.
Synes statsråden det er rimelig at
folkevalgte som er arbeidsledige, skal behandles annerledes enn folkevalgte
som er i lønnet arbeid?
Statsråd Kjell Opseth:
Regelverket for
dagpengar under arbeidsløyse gjer det mogleg å kombinere arbeid som ikkje
gjev full sysselsetjing, med å ta imot dagpengar. Dagpengane blir då
avkorta. Dersom arbeidstida er redusert med t.d. 60 % av vanleg arbeidstid
for vedkomande, får vedkomande 60 % av full stønad.
Verv av ymse slag som vedkomande kan
ha, blir i denne samanhengen sett på som arbeid. Dei timane slikt arbeid
utgjer, fører til ei avkorting av dagpengane på same måte som anna
deltidsarbeid eller meir tilfeldig arbeid. Dette gjeld òg folkevalde sine
politiske verv. Å sjå heilt bort frå slike verv slik at dei ikkje skulle
føre til nokon reduksjon i dagpengane, ville ikkje vere rimeleg overfor
dagpengemottakarar som har andre typar deltidsarbeid i dagpengeperioden.
Eva Lian (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg forstår det slik at det ikke er rimelig i forhold til de
øvrige arbeidsledige å tilstå dagpengeutbetaling på samme måte dersom du er
folkevalgt.
Men synes ikke statsråden at dette
blir litt urimelig? Vil ikke det føre til at en faktisk vil få en
underliggende intensjon som vil gjøre at arbeidsledige ikke vil kunne påta
seg verv som folkevalgte fordi de vil miste den dagpengeordningen de da har,
og at de da rett og slett ikke tør å påta seg folkevalgte verv? Det synes
jeg ville være veldig uheldig for det politiske systemet. Deler statsråden
denne oppfatningen?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg må vedgå at
eg ser ikkje at det er noka forskjellsbehandling. Dei som er arbeidsledige
og har inntekt gjennom deltidsarbeid, får altså reduserte dagpengar. Ein
person som har politiske verv og får godtgjort for dette, får tilsvarande
reduksjon i dagpengeutbetalinga. Difor meiner eg faktisk at ein stiller
begge typar inntekter likt i forhold til trygd, og det må jo vere det som er
målsetjinga.
Eva Lian (Sp):
Forskjellen går jo
mellom folk som er i lønnet arbeid, og folk som er arbeidsledige. Jeg synes
det ville vært en veldig positiv ting for det politiske systemet uansett
parti at også det å være arbeidsledig ble ansett som nyttig i den politiske
virksomhet, og at en dermed kunne ta seg verv som folkevalgt.
Det samme gjelder faktisk dem som har
uføretrygd. De blir også trukket hvis de har verv som folkevalgte. At det
at en sitter i et kommunestyremøte og hever en møtegodtgjørelse på - la oss
si - 500 kr i en måned, skal føre til at en får trekk i uføretrygden eller i
dagpengene, er det en måte å oppfordre og motivere arbeidsledige eller
uføretrygdede på til å engasjere seg i politisk virksomhet? Jeg er redd for
at det er det motsatte, og det er jeg lei for!
Statsråd Kjell Opseth:
Eg har ikkje
nokon vanskar med å sjå at dersom ein samanliknar ulike grupper, altså ein
som er i fullt arbeid, med ein som er arbeidslaus, så kan ein få ein
skilnad. Men det får ein anten det er politiske verv eller det er
deltidsarbeid. Vi må då prøve å samanlikne like grupper i den samanhengen,
og då er regelverket likt for alle. Eg trur ikkje det er nokon annan måte
vi kan handtere dette på utan at det også får konsekvensar på andre område.