Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren på
miljøministerens vegne:
Ifølge pressen (Klassekampen 30.
januar 1997) vil ikke Regjeringen nedlegge veto i EØS mot genmodifisert
mais, og heller ikke kreve bedre merkeordning enn hva EU har for
genmodifisert mat.
Mener statsråden dette er i samsvar
med norsk lovgivning, og hva er Regjeringens politikk på dette området?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Norge fikk som
et av de første land i verden en egen lov om fremstilling og bruk av
genmodifiserte organismer, genteknologiloven av 1993.
Utsetting og omsetning av levende og
reproduksjonsdyktige råvarer som f.eks. ferske soyabønner og maiskolber må
være godkjent etter genteknologiloven. Norsk holdning til genmodifiserte
matprodukter har så langt vært på linje med de fleste EU-land, bl.a. de
nordiske. Dette gjelder spørsmål om risiko for økt sprøytemiddelmisbruk,
spredning av gener samt risiko for økt motstand overfor antibiotika.
Som følge av EØS-avtalen vil
produktene kunne godkjennes ikke bare i EU, men i hele EØS-området. I
tilknytning til direktivets såkalte sikkerhetsklausul har EFTA-landene fått
en utvidet mulighet til å nekte godkjenning av et produkt for nasjonal
omsetning. Aktuelle tilleggshensyn kan være genteknologilovens krav om å
ivareta hensynet til samfunnsnytte, etikk og en bærekraftig utvikling. Bruk
av klausulen åpner for at motparten kan utløse mottiltak.
Spørsmålet om hvordan man skal stille
seg til de enkelte konkrete produkter som er godkjent i EU, eller som det er
søkt godkjenning for, er nå til nærmere vurdering i EFTA.
Bearbeidet genmodifisert mat omfattes
verken av norsk genteknologilov eller EUs utsettingsdirektiv. EU har
imidlertid nylig vedtatt en forordning om godkjenning av ny mat, « novel
food »-forordningen. Den innebærer at ny mat, herunder både levende og
bearbeidet genmodifisert mat, skal godkjennes etter forordningen.
Forordningen tar opp i seg utsettingsdirektivets bestemmelser om vurdering
av risiko for helse og miljøskade ved omsetning av levende genmodifiserte
organismer.
Regjeringen vil i nær framtid legge
fram en melding om matkvalitet og forbrukersikkerhet i lys av økt
internasjonal handel. I denne meldingen vil de forhold som representanten
reiser i sitt spørsmål, herunder også Stortingets vedtak om merking av
genmodifisert mat, bli belyst.
Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg
registrerer med interesse at forsvarsministeren ikke sier det samme i
Stortinget som miljøvernministeren sier i Klassekampen, og det må i hvert
fall tas som et mulig positivt tegn. Det skal forsvarsministeren få lov til
å komme tilbake til.
Genmaisbeslutningen i EU-kommisjonen
skjedde i all hast etter massivt amerikansk press og under sterk intern
strid, der blant andre EU-kommissær Emma Bonino var sterkt imot
beslutningen. Dette fremgår av et hemmeligstemplet referat fra kommisjonens
møte den 18. desember i fjor. Og så skal vi altså automatisk rette oss
etter slike hastebeslutninger? I Miljøverndepartementet ligger det nå åtte
søknader om markedsføring av genmodifiserte produkter. Dette dreier seg
altså ikke bare om genmaisen. Når det gjelder merking, er det mulig at det
går mot en løsning, men det vi trenger, er altså en prinsipiell avklaring
fra Regjeringen:
Vil Regjeringen ta i bruk
sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen gjennom veto i slike saker, slik at vi kan
forhindre stadig mer import av genmodifiserte matvarer til Norge? - Ja eller
nei?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Det er
ingenting av det som berører dette meget omfattende, viktige spørsmålet, som
underlegges en summarisk behandling. Hver enkelt sak blir vurdert for seg
selv, og selvsagt må Regjeringen i siste hand vurdere bruk av
sikkerhetsklausulen målt opp imot de utfordringer det setter oss overfor i
forhold til mottiltak.
I mitt hovedsvar gav jeg uttrykk for
to ting: Det ene var at EFTA nå driver med en gjennomgang av hvordan man
skal forholde seg til disse meget problematiske spørsmål, og det ville være
meget uklokt av meg å gi noe forhåndssignal om norske posisjoner før denne
gjennomgangen er ferdig. Det neste var at Stortinget vil få seg forelagt en
melding som berører disse spørsmålene.