Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til forsvarsministeren, som skal svare på vegne av
landbruksministeren:
I dag gis ikke tilskudd til utbygging
av sauebruk innen kjerneområder for de store rovdyr. Bruk som ligger
utenfor kjerneområder, har rett til tilskudd, selv om dyra beiter på samme
fjell/utmarksområde som i det førstnevnte tilfellet.
Hva mener statsråden om en slik
forskjellsbehandling?
Statsråd Jørgen Kosmo:
I
landbruksminister Øyangens svar til representanten Kvalbukt den 5. juni 1996
om etablering av sauebruk innenfor kjerneområdene for de store rovdyrene ble
det vist til at tapene av sau på grunn av rovdyr har økt både innenfor og
utenfor kjerneområdene de siste år. Tapene er i dag totalt sett for høye
til at de kan aksepteres.
Jeg deler tidligere landbruksministers
oppfatning om at det ikke bør stimuleres til økt beitebruk i de samme
kjerneområder hvor det i dag brukes betydelige midler til erstatning,
forebyggende tiltak og tilskott til omlegging til annen produksjon.
I St.prp.nr.72 (1995-1996)
Jordbruksoppgjøret 1996, er det trukket opp retningslinjer for
rovviltforvaltning og for skadeforebyggende tiltak. Viktige tiltak her er
midlertidige og varige flyttinger av beiteområder forå redusere skadenivået.
Ved vurdering av søknader om
investeringsstøtte til nyetableringer eller utvidelse av eksisterende
sauebruk skal hensynet til beitearealet ivaretas. Utbyggingen kan ikke
basere seg på utnytting av beiteareal som ligger innenfor kjerneområdene for
rovvilt. Det skal således ikke gis støtte til utvidelse eller nyetablering
når bruket baserer seg på beite innenfor kjerneområdene, selv om brukets hus
og innmark ligger utenfor kjerneområdene. Dette vil bli presisert i
rundskrivet om praktisering av tilskottsordningen.
For bruk innenfor kjerneområdene for
rovdyr kan det gis støtte til nyetablering eller utvidelse av eksisterende
produksjon dersom det legges opp til varige endringer av beitebruken ved
flytting eller beiting på særskilt tilrettelagte arealer.
Jeg vil for øvrig vise til at
kjerneområdene vil bli vurdert i stortingsmeldingen om forvaltning av de
store rovdyrene som Miljøverndepartementet vil legge fram til våren.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det er riktig at bruk som har eiendommer innen
kjerneområdet, ikke får tilskudd, men der heile eiendommen ligger utenfor
kjerneområdet, gis det i dag tilskudd for beite, bl.a. for en del kystbruk
er det vanlig. At den praksisen foregår, viser nettopp at en kanskje kan gi
tilskudd til alle for å få bort forskjellen.
Nå er det interessant at statsråden
viste til at en kanskje måtte flytte beiteområdene ut av kjerneområdene på
grunn av store tap. Jeg kan da fortelle statsråden at i går var jeg på en
brei rovdyrkonferanse i Hattfjelldal. Der ble det slått fast at flytting av
beiteområder er uaktuelt, da grensene for de beste utmarksområdene er
sammenfallende med grensene for kjerneområdene. Det ble også framsatt en
meget interessant teori om at man nettopp ved å stimulere til økt sauehold
innen kjerneområdet får ned både tapsprosent og tapstall. Den beste
politikk i distriktssammenheng vil her være å gå motsatt vei av det
Regjeringen i dag gjør.
Statsråd Jørgen Kosmo:
Som jeg gav
uttrykk for i mitt hovedsvar, skal tilskuddet tilknyttes bruk av
beiteområdene, ikke først og fremst om bruket er plassert innenfor eller
utenfor kjerneområdene. Det skal ikke gis tilskudd hvis en vesentlig del av
beiteområdene er innenfor kjerneområdene, selv om bruket fysisk sett ligger
utenfor. Det er tross alt i beiteområdene sauen har behov for å bli vernet
mot rovdyr.
Selvsagt er det i ulike deler av
landet mange tilpasninger som kan gjøres i den framtidige politikken. Det
er klart at jeg skjønner også at økt sauehold innenfor enkelte områder kan
bety at man reduserer skadeomfanget, men det har også sammenheng med hvilke
tiltak saueeierne iverksetter for å passe på dyrene sine når de beiter.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 30
fra representanten Kjellaug Nakkim.