John Alvheim (Frp):
Jeg skal på nytt
få lov å stille et spørsmål til helseministeren:
En 41-årig drosjesjåfør, sterkt
nærsynt, gikk 14 måneder sykemeldt uten å få operativ hjelp fra det
offentlige helsevesen. Tilbud til pasienten var omskolering, eventuelt
uføretrygd. Pasienten ville fortsette i jobben som drosjesjåfør, og tok
kontakt med synssenteret i Oslo, hvor han ble operert med laser med meget
godt resultat.
Mener ikke helseministeren at denne
pasienten bør få dekket operasjonskostnadene fra det offentlige?
Statsråd Gudmund Hernes:
Først vil jeg
påpeke at jeg finner det vanskelig å kommentere enkeltsaker av denne typen,
spesielt fordi informasjon om pasientens kontakt med det offentlige
helsevesen ikke foreligger. Mitt svar tar derfor utgangspunkt i en mer
generell problemstilling.
Det er en kjensgjerning at vårt
offentlige helsevesen i dag ikke ivaretar alle behov for helsetjenester.
Jeg har også tidligere gitt uttrykk for at dette bl.a. skyldes mangel på
nøkkelpersonell i offentlige sykehus. Denne situasjonen fordrer en
prioritering av ressursene slik at pasienter med de alvorligste lidelsene
mottar et tilbud. Den gjeldende ventelistegarantien tar utgangspunkt i at
grad av alvorlighet samt nytte av behandling skal legges til grunn, og
dermed tildeles pasienter som vil oppleve alvorlige eller katastrofale
følger av sin sykdom dersom ventetiden strekker seg utover seks måneder.
Sosial- og helsedepartementet har utgitt supplerende retningslinjer i
I-25/92 for prioritering av pasienter som faller inn under
ventetidsforskriftens annen prioritet.
Etter mitt synspunkt vil en statlig
refusjon til pasienter som har valgt behandling ved privat sykehus,
undergrave den ressursfordeling og pasientprioritering som faktisk skjer
innenfor vårt offentlige helsevesen. Jeg ønsker i stedet å benytte de
ressurser jeg har til rådighet, til å styrke det offentlige tilbudet, slik
at flest mulig pasienter her kan motta behandling på bakgrunn av de til
enhver tid gjeldende prioriteringsregler. Til spørsmålet om pasienter på
eget initiativ kan gå til private klinikker og i ettertid få refundert
kostnaden fra det offentlige, er svaret derfor nei.
Fra tid til annen blir imidlertid
spørsmålet reist om ikke trygdekontoret burde kunne kjøpe operasjoner, hvis
alternativet ellers er langvarig sykemelding. Budsjettet for 1997 åpner for
forsøksordninger, der trygdeetaten skal kunne bruke sykepenger til å kjøpe
utredning og behandling innenfor en ramme på 10 mill. kr. pr. år i en
toårsperiode. Forsøkene skal målrettes bl.a. mot sykemeldte personer som
vil ha nytte av rask behandling, men som er satt på venteliste fordi
lidelsen ikke er alvorlig nok. Dette vil være lidelser som kan avhjelpes
ved dagkirurgi eller poliklinisk behandling. Forsøkene skal benytte seg av
tjenester i regi av offentlige sykehus eller poliklinikker. Hvis det ikke
er mulig å komme frem til en avtale mellom trygdeetaten og fylkeskommunen,
kan trygdeetaten inngå avtaler med private. Etter at forsøkene er evaluert,
vil departementet vurdere en eventuell omgjøring til permanente ordninger.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Denne aktuelle pasienten er ikke
enestående. Mange pasienter med ulike lidelser har hatt lignende
opplevelser med vårt offentlige helsevesen. Og jeg poengterer - og gjør det
ganske sterkt - at dette var en pasient som trengte en behandling det
offentlige helsevesen ikke hadde mulighet til å tilby, fordi man, så langt
jeg vet, ikke har laserbehandling av øyet i de offentlige sykehus. Det må
da være riktig at denne pasienten får dekket sine utgifter og kommer tilbake
til arbeidet, med de relativt små kostnadene det her er snakk om, ca 30.000
kr, istedenfor at man velger den andre veien, som var anbefalt fra det
offentliges side, hvis jeg skal tro det pasienten anfører, nemlig
rehabilitering, eventuelt overgang til uføretrygd.
Synes ikke statsråden at en slik
utvikling hos en pasient med denne type lidelse både er umenneskelig og
sløsing med samfunnets samlede ressurser?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg er enig
med representanten i at en utvikling hvor en pasient, som her, kommer i den
situasjon at man må få varig uførhetstrygd istedenfor et inngrep som bare
krever en begrenset sum, helt klart er uheldig. Jeg kan også nevne, som jeg
sa i mitt hovedsvar, at hvis det ikke er mulig å komme frem til en avtale
mellom trygdeetaten og fylkeskommunen, kan trygdeetaten inngå avtaler med
private. Hvis det er en type behandling som ikke kan gis i det offentlige,
skulle det jeg her sa, gi rom for en slik løsning.
La meg ellers også legge til at vi nå
har endret takstene for poliklinisk behandling slik at det skal bli lettere
også for de offentlige poliklinikker å se seg tjent med å øke volumet av
behandlinger. Grunnen til at dette har vært et problematisk felt kjenner
representanten godt. Det er at de pasienter som har en høyere prioritet,
kan oppleve det som problematisk at pasienter som har mindre besværlige
lidelser, går foran dem i køen. Men vi har også laget den ordningen jeg
nevnte, og det burde kunne være mulig å finne en løsning der, slik jeg sa.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret, og vil bare kort kommentere at man jo også må tenke
på at de som får behandling for sykelønnspenger, også går ut av den
offentlige køen og lager plass for dem som kommer etter.
Til slutt: Denne pasienten har fått
operert det ene øyet med laser og er for lengst tilbake som taxisjåfør, men
han ønsker selvfølgelig også å operere det andre øyet, som er like ille.
Jeg oppfatter det da slik at han nå kan ta kontakt med sitt stedlige
trygdekontor og søke i forkant om å få denne operasjonen dekket av det
offentlige.
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg forholder
meg til det regelverket som er gitt, og jeg nevnte at hvis det ikke er mulig
å komme frem til en avtale mellom trygdeetat og fylkeskommune, kan
trygdeetaten inngå en avtale med private. Jeg kan ikke bedømme denne
pasientens situasjon, det har jeg ikke noe grunnlag for, men jeg har her
gitt uttrykk for den generelle regel som gjelder.