Lisbeth Holand (SV):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til justisministeren:
Stadig færre voldtektsanmeldelser
resulterer i tiltale og dom. Det er en markant økning i antall anmeldelser
og en markert nedgang i antall dommer.
Hva vil justisministeren gjøre for å
gi voldtatte kvinner den rettssikkerhet de skal ha?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Bekjempelse
av vold og seksuelle overgrep er - og skal fortsatt være - et prioritert
område i justissektoren. Hjelp og støtte til ofrene for slik kriminalitet
er en sentral del av arbeidet for å øke tryggheten for befolkningen, og det
er jeg meget opptatt av.
Dagbladet hadde i forrige uke et
oppslag hvor det var gjengitt statistikk som viser en markant økning i
antall anmeldelser og en markant nedgang i antall domfellelser i
voldtektssaker, slik representanten Holand nå viser til i sitt spørsmål.
Jeg har lyst til å si at jeg syns pressen her har gjort en god jobb med å
synliggjøre dette problemet, og fra Justisdepartementets side har vi
allerede sagt - og jeg gjentar det her - at tallmaterialet som er
offentliggjort, er overraskende og bekymringsfullt.
En av årsakene til at statistikken
viser en økning i antall anmeldelser ligger antakelig i endringer i
statistikkføringen. Fra og med 1995 er antall anmeldelser for voldtekt
blitt høyere, fordi forsøk på voldtekt også er tatt med i statistikken, mens
det ikke var tilfellet for 1993 og 1994, men det kan nok ikke være hele
forklaringen. Og det er grunn til å være bekymret for at så få
voldtektsanmeldelser leder til domfellelse. Justisdepartementet er allerede
i gang med å gjennomgå tallmaterialet og foreta en grundig analyse av
problemet. Når jeg har fått den gjennomgangen, vil jeg vurdere hvilke
tiltak det kan være hensiktsmessig å iverksette.
Jeg finner likevel allerede nå grunn
til å se på hvordan man i alle ledd i justissektoren kan bedre mulighetene
for å oppklare og få pådømt voldtektssaker. Riksadvokaten har bebudet en
gjennomgang av voldtektssakene med sikte på en analyse av hvilke faktorer
det legges vekt på ved vurdering av en eventuell tiltale.
Justisdepartementet har tatt initiativ til samarbeid med riksadvokatembetet
for ytterligere undersøkelser av grunnlagsmaterialet med sikte på å finne ut
hvordan man kan forbedre etterforskningen i slike saker.
Det kan selvfølgelig være mange
forskjellige grunner til at tiltale ikke blir tatt ut i enkelte saker.
Slike grunner kan dreie seg om både muligheten for å sikre seg tekniske
bevis og oppnå nødvendige vitnebevis. Det nye DNA-registeret vil etter det
jeg har fått opplyst, om noen tid kunne være et viktig bidrag i
identifisering av gjerningsperson.
Jeg vil også nevne at som ledd i det å
bidra til rettssikkerhet og hjelpetiltak for voldtektsofre, har det i de
senere årene blitt iverksatt en rekke tiltak. Jeg viser til ordningen med
bistandsadvokat, fri rettshjelp og opprettelsen av et kompetansesenter for
voldsofferarbeid. Det er videre iverksatt et prøveprosjekt med
rådgivningskontor for kriminalitetsofre ved fire politidistrikt, og det er
flere steder opprettet voldtektsmottak i tilknytning til legevakter, som er
et viktig tilbud til ofrene, og som bidrar til bedre bevissikring, og det er
viktig.
Jeg vil også gjennomgå de tiltakene
jeg nå har nevnt, for å se om de er tilstrekkelige, eller om vi kan gjøre
noe bedre her.
Til slutt vil jeg si at selv om det
for ofrene kan være en stor påkjenning å anmelde voldtekt, vil jeg oppfordre
voldtektsofre til å anmelde overgrepene. Selv om påtalebegjæring fra
fornærmede ikke er nødvendig for straffeforfølging i en så alvorlig sak, må
man likevel i slike tilfeller bare konstatere at domfellelse er en umulighet
uten offerets bistand som vitne.
Lisbeth Holand (SV):
Jeg er glad for
én ting i svaret fra justisministeren, at hun så klart uttrykte at hun ville
oppfordre kvinner til fortsatt å anmelde voldtekt for å markere alvoret i
forbrytelsen. Men jeg tror nok justisministeren nå må innse at om kvinner
vil anmelde voldtekt, vil være avhengig av hvordan de blir møtt hos
politiet, og det vil videre være avhengig av i hvor stor grad slike
anmeldelser fører noe sted hen. Mitt inntrykk er at det nærmest er blitt en
vedtatt sannhet at det er så vanskelig å etterforske og føre bevis i
voldtektssaker at en ved svært mange politikammer på en måte gir opp på
forhånd. Rapporter fra kvinner går ut på at det er veldig store forskjeller
fra politikammer til politikammer når det gjelder hvordan man blir møtt. Og
da har jeg et veldig direkte spørsmål til justisministeren: Hva vil
justisministeren gjøre overfor de enkelte politikammer for å sikre at
etterforskning av voldtekt blir prioritert høyere?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Jeg må bare
gjenta at vi nå på bakgrunn av det materiale som er kommet fram, virkelig
har gått i gang med å se på dette. Hva blir her avdekket? Det er mange
anmeldelser, det er få domfellelser. Jeg er enig med representanten Holand
i at det er meget viktig hvordan man blir møtt i politiet - hvordan man i
det hele tatt blir møtt som offer her. Jeg kan ikke her og nå si hva vi
konkret skal gå inn å gjøre. Jeg vil nå få dette grunnlagsmaterialet
analysert og vurdert. Jeg vil se på de tiltakene vi har iverksatt, og så
skal jeg komme tilbake med konklusjoner på det.
Lisbeth Holand (SV):
En vil se på
tallene, en vil vurdere, en vil analysere. Jeg opplever den tålmodigheten
som det offentlige ser ut til å ha når det dreier seg om vold mot kvinner,
som litt forstemmende. Det er altså to år siden Stortinget bad
departementet om snarest å komme tilbake til Stortinget med vurdering av
endringen i sedelighetslovgivningen, bl.a. når det gjelder uaktsom voldtekt,
og ennå har ikke utvalget levert innstilling. Det er to år siden
besøksforbudet ble vedtatt. Det ble ikke gitt informasjon til
politikamrene, slik at på en rundspørring like før jul, var det stort sett
ett politikammer som brukte ordningen. Det er en generell opplevelse av at
vold mot kvinner skal en se på, en skal tenke på det, en er alarmert, en er
bekymret og det er så ille, men det skjer ikke noe. Hvor lenge vil denne
justisminister være tålmodig? Har hun noe tidsperspektiv?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Jeg har vært
justisminister i litt over fire uker, og jeg fikk dette tallmaterialet
gjennom media i forrige uke, men jeg har ikke mye tålmodighet når det
gjelder vold mot kvinner. Derfor har jeg da også satt i gang med å se på
dette materialet, og det tror jeg representanten Holand vil være enig i at
er viktig å gjøre. Dette var overraskende, dette er ikke noe jeg har noen
umiddelbar forklaring på, og da må jeg se på det.
Når det gjelder spørsmålet om uaktsom
voldtekt, er det Seksuallovutvalget under Straffelovkommisjonen som skal se
på det, og så vidt jeg har brakt i erfaring, vil utvalgets innstilling
foreligge til våren.
Så vil jeg, som jeg sa i mitt forrige
innlegg, se på alle de leddene vi har i dette systemet - og det er et
prioritert område.
Presidenten: Sak nr. 1, Spørjetime, er
behandla ferdig.