Magnus Stangeland (Sp): Eg vil
tillata meg å stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren:
Ved budsjettsalderinga for inneverande
stortingsår vart 28 vegprosjekt vedtekne gjennomførte i år, til ein samla
verdi på 232 mill. kr. Mange av desse prosjekta er ikkje komne i gang, og
det er melding om at vegsjefar og vegstyresmakter ikkje vil setja dei i gang
i inneverande år. Mitt spørsmål til statsråden er: Varslar dette ein ny
politikk frå Regjeringa si side, der midlar til vegbygging vil verta
nedprioriterte? Og vil ikkje statsråden følgja opp Stortinget sitt vedtak på
desse punkta?
Statsråd Sissel Rønbeck: Regjeringens samferdselspolitikk vil være i tråd
med Arbeiderpartiets program som ble vedtatt på vårt landsmøte. Den er
skissert i det langtidsprogrammet som er lagt fram, og vil bli ytterligere
utdypet i de langtidsplanene som kommer om kort tid for de ulike delene av
samferdselssektoren.
Når det gjelder de budsjettmessige
oppfølgingene fra år til år, vil de være preget av flere forhold. Et av dem
som er viktig for denne sektoren, er at den spiller en viktig rolle i
forhold til landets realøkonomiske ressurser. Det har vi god historisk
erfaring med. Sektoren er viktig som en del av konjunkturpolitikken, og ble
aktivt brukt for noen få år siden for å øke sysselsettingen - som et
eksempel på det.
Budsjettet for 1998 kan jeg
selvfølgelig ikke her og nå gjøre rede for. Det er altfor tidlig. Det
kommer i oktober.
Magnus Stangeland (Sp): Eg vil presisera at mitt spørsmål gjeld dei vedtaka
som er gjorde ved fleirtal her i salen for inneverande år, altså 1997. Mitt
spørsmål går på om desse vil bli gjennomførte etter Stortinget sin vilje,
eller om statsråden vil utsetja desse prosjekta. Om det er tilfellet, vil
ho koma til Stortinget med ei orientering om kva for prosjekt ho vil utsetja
til budsjettet 1998?
Statsråd Sissel Rønbeck: Enten det gjelder slike prosjekter eller andre
budsjettmessige forhold der Stortinget har gjort vedtak under behandlingen
av statsbudsjettet, er det selvfølgelig slik at dersom det skulle oppstå
endrede forutsetninger i forhold til Stortingets vedtak som gjør at det er
vanskelig å følge opp vedtakene, er det en sak for Stortinget.
Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål - Johanne Gaup.
Johanne Gaup (Sp): Mitt spørsmål til
statsråden går på at det også for inneværende år er bevilget midler til en
rekke større rassikringsprosjekter. Gjennom media har vi fått signaler om
at de prosjektene kanskje ikke blir satt i verk i inneværende år. Jeg vil
spørre statsråden om man fra Regjeringens side vil bevirke at de vedtatte
prosjekter settes i verk i inneværende år.
Statsråd Sissel Rønbeck: Rassikringstiltak er av de områdene som
Regjeringen faktisk mener bør prioriteres. Det er et utgangspunkt. For
øvrig kan jeg bare gjenta det jeg sa i mitt forrige svar til representanten
Stangeland, at dersom det skulle oppstå endrede forutsetninger som gjør at
man ikke klarer å følge opp Stortingets vedtak, må man tilbake til
Stortinget.
Presidenten: Oddvard Nilsen - til tilleggsspørsmål.
Oddvard Nilsen (H): Jeg har et
tilleggsspørsmål til statsråden. Det var åpenbart av svaret i sted at det
blir reduserte midler på veisektoren i forhold til det som Stortinget har
sagt. Men i forbindelse med omstillingen i NSB og Posten var det også
avsatt betydelige midler på årets budsjett, nesten 800 mill. kr. Inngår en
vurdering av disse tiltakene også i statsrådens vurdering av hvorledes man
skal prioritere, eller er disse skjermet, slik at det bare skal gå ut over
veibyggingen totalt sett?
Statsråd Sissel Rønbeck: Det ligger ikke i de svarene jeg har gitt, at det
er opplagt at bevilgninger til veiformål for 1997 skal reduseres. Det jeg
gav uttrykk for, er at Det norske Arbeiderparti i sitt program for årene
framover ønsker å vri investeringene fra vei til bane. La meg presisere vri.
Det er ikke snakk om voldsomme endringer. Det er ikke en stil som er vanlig
for Det norske Arbeiderparti, og selvfølgelig heller ikke for denne
regjeringen.
Presidenten: Vi går da over på neste hovedspørsmål, fra Carl I Hagen.
Carl I Hagen (Frp): Jeg har et
spørsmål til samferdselsminister Sissel Rønbeck om konflikten vedrørende
Romeriksporten.
I et brev til statsminister Thorbjørn
Jagland fra hovedtillitsvalgte i Scandinavian Rock Group fremkommer det
klart at NSB trakk tilbake sitt forslag til løsning etter at dette var
akseptert av entreprenøren, SRG. Det er også klart at et skifte av
entreprenør vil resultere i en mye dyrere tunnel, og det spekuleres også i
om denne konflikten er fremskaffet av NSB for å skaffe seg en unnskyldning
for overskridelser også på andre områder som de er blitt kjent med, som
hittil ikke er offentliggjort. Statsråden har jo ansvaret for statens
midler og for at oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Vil
statsråden sørge for å sette seg inn i saken og bidra til at staten ikke
blir påført unødige økte omkostninger i denne utbyggingssaken?
Statsråd Sissel Rønbeck: La meg presisere at det er ansvaret til
Gardermobanen A/S, som er et datterselskap av særlovselskapet NSB, å sørge
for at de økonomiske rammene de er tildelt, holdes, og at den
framdriftsplanen som er lagt til grunn for utbyggingen av denne banen,
holdes. Hvis man ikke klarer det, er det Gardermobanen A/S' ansvar å
orientere generalforsamlingen om det. Generalforsamlingen har ikke mottatt
noen slik orientering. Tvert imot er det gjort klart i mange former - og
det synes jeg er meget viktig - at framdriftsplanen for bygging av denne
banen skal holdes. Jeg gjentar: Det er ikke gitt noe varsel så langt om
overskridelse eller behov for ytterligere økonomiske rammer.
Carl I Hagen (Frp): La meg få lov til å presisere en lovtekst overfor
statsråden, nemlig § 10 i ansvarlighetsloven av 5. februar 1932, som lyder
slik:
« Med bøter eller med hefte inntil 2 år
straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at
statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller
bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin
virksomhet. »
Det betyr at statsråden har
konstitusjonelt ansvar for å bestyre statens eiendommer og øvrige midler.
Det er ingen tvil om at NSB Gardermobanen A/S er statens eiendom gjennom
forvaltningsselskapet NSB, og dermed er det statsrådens konstitusjonelle
ansvar å sørge for en bestyrelse som ikke påfører staten unødvendige
omkostninger ved å vise forsømmelighet i sin tjeneste ved ikke å gripe inn.
Er statsråden enig i at det er hennes ansvar, når hun er blitt gjort
oppmerksom på det på forhånd, å sørge for en fornuftig bestyrelse av statens
eiendom?
Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg har ikke, slik disse selskapene er organisert,
oppfattet det som departementets ansvar å gå inn i de kontraktene som er
avtalt mellom utbygger og entreprenør. Derimot oppfatter jeg det som et
klart ansvar - la meg gjenta det - for ledelsen i det aktuelle selskapet å
si fra dersom de grunnleggende forutsetninger som gjelder for prosjektet i
forhold til framdrift og økonomi, ikke holder. I det øyeblikket vi får
varsel eller orientering om det, må vi selvfølgelig også fra departementets,
og eventuelt i så fall også fra Stortingets side, foreta oss noe. Men slikt
varsel har altså ikke kommet.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Også
eg har eit spørsmål til samferdselsministeren.
Statsråden har generelt uttalt seg
positivt om ferjer. Eit godt ferjetilbod er svært viktig for dei som er
avhengige av ferje. I statsbudsjettet for 1997 var følgjande uttalt:
« Tilbudet i ferjedriften i 1997
opprettholdes generelt som for 1996. »
Vegdirektoratet utarbeider
retningsliner for rammetilskott til ferjedrifta, og det er fylkesvise
forhandlingar mellom vegkontora og ferjereiarlaga. Men i praksis viser det
seg no at fleire fylke, bl.a. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, får
redusert ferjetilbod fordi løyvingane er for lave til at dei kan halde oppe
det tilbodet som dei har hatt tidlegare. Vil statsråden gjere noko med
dette? Vil statsråden eventuelt fremje forslag om auka midlar til drift av
ferjer, slik at vi framleis får eit svært godt ferjetilbod, som vi treng?
Statsråd Sissel Rønbeck: Det er riktig at det var en forutsetning under
behandlingen av statsbudsjettet for 1997 at ferjetilbudet skulle
opprettholdes på dagens nivå, og vi kan også konstatere at det i
retningslinjene fra Vegdirektoratet er lagt samme forutsetning til grunn.
Det er ikke slik at departementet går inn i de forhandlingene som foregår i
de ulike fylkene i slike saker, men hvis det skulle vise seg å være et
generelt inntrykk at de forutsetningene som jeg har nevnt, ikke kan
etterleves, vil det være en situasjon som må vurderes.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Det kan
verke som det er håp om at statsråden vil sjå på dette.
I praksis viser det seg at dei midlane
som er løyvde til drift av ferjer, er for små. I bl.a. Møre og Romsdal har
midlar som skulle vore brukte til vedlikehald av vegnettet, blitt brukte til
drift av ferjer fordi dei har fått for knappe midlar. Så eg håper at
statsråden vil halde fram med å sjå på dette og vonleg kome med forslag til
auka løyvingar i revidert nasjonalbudsjett dersom det viser seg nødvendig.
Slik som eg ser situasjonen, er det viktig at vi framleis har fokus på
ferjedrifta. Vi treng bra med midlar til dette, og slik som situasjonen er
for desse to fylka og kanskje også fleire andre fylke, er det bruk for meir
midlar.
Statsråd Sissel Rønbeck: La meg presisere at dersom det viser seg å være et
generelt inntrykk at forutsetningene som lå til grunn for behandlingen av
statsbudsjettet, ikke holder, vil vi vurdere det. Jeg har ikke med det jeg
nå har sagt, gitt uttrykk for at Regjeringen automatisk vil komme med
forslag om tilleggsbevilgning, eventuelt omdisponeringer innenfor
budsjettene. Jeg gjentar: Vi vil vurdere dette på linje med mye annet som
eventuelt kan komme til å bli aktuelt, i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett.
Presidenten: Da er det klart for neste hovedspørsmål, fra Gunnar Fatland.
Gunnar Fatland (H): Jeg har et
spørsmål til olje- og energiministeren.
I den senere tid har flere av de
største norske industribedriftene - Hydro, Norske Skog og Elkem - nok en
gang ytret stor bekymring for mangel på forutsigbarhet når det gjelder
langsiktig krafttilgang i forbindelse med store investeringer, dels for å
sikre eksisterende industri, dels for å få til nye prosjekter i Norge. Det
dreier seg om investeringer i milliardklassen, som er avhengig av
langsiktighet når det gjelder krafttilgang og betingelser for øvrig. Norsk
Hydro har sågar antydet som en løsning å bygge gasskraftverk i Storbritannia
og deretter transportere kraften til sine industrianlegg i Norge, som i seg
selv må være et paradoks i forhold til den klimapolitiske debatt.
Industri-, distrikts- og miljøpolitisk må det være riktig å sikre at
kraftkrevende industri fortsatt blir store aktører i det norske markedet.
Mitt spørsmål er: Når vil statsråden
ta hånd i hanske og i hvert fatt ta noen konkrete skritt, som f.eks å gi
klarsignal til utsatt hjemfall av industrikraftverk, positiv støtte til nye
industrikraftprosjekter eller på annen måte bidra til at industrien kommer
videre på den vei de primært ønsker seg, nemlig å skape forutsigbarhet ved å
eie mest mulig at sin industrikraftportefølje selv?
Statsråd Ranveig Frøiland: Det er klart at statsråden òg er merksam på alle
desse tinga som representanten Fatland peikar på. Vi ser at forbruket av
fornybar energi i Noreg no er større enn produksjonen, og veldig fort, i
løpet av ganske kort tid, vil nok den gruppa som skal stå for
energiutgreiinga, vera på plass og sjå på kraftbalansen fram mot år 2020.
Eg trur det er veldig viktig å få ei oversikt over dette. Men det er klart
at før dei vert ferdige med den jobben - som skal gjerast i løpet av eit år,
og Stortinget vil då få ei stortingsmelding å ta utgangspunkt i og diskutera
- har kraftkrevjande industri det behovet som er presentert.
Vi har sagt klart i langtidsprogrammet
som ligg i Stortinget no, at når det gjeld kraftkrevjande foredlande
industri, skal dei få kraft til konkurransedyktige prisar. Vi har dialog
med industrien heile vegen. Det er derfor ikkje noko som tilseier at vi
ikkje tar dei initiativ som er nødvendig.
I forhold til gasskraftverkdebatten
har vi sagt at det er dei to gasskraftverka som det er søkt om, som skal
behandlast no. Det er ikkje aktuelt å diskutera fleire no. Men at
industrien sitt behov for kraft skal tilfredsstillast i forhold til
konkurransedyktige prisar, skal vi koma tilbake til. Det har vi lova
Stortinget, og det jobbar vi med frå departementet sin side.
Gunnar Fatland (H): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Vi er dessverre ikke kommet lenger enn
at en fortsatt snakker om utredninger stort sett, og i de konkrete tilfeller
der en forsøker å få til avtaler, går det dessverre galt. Sauda er et
eksempel på det i forbindelse med Saudefaldene, Elkem og Statkraft. Jeg vet
ikke hvor tydelig eller hvor mye skrift industrien må tegne på veggen før
Regjeringen har tenkt å forlate sin nåværende beslutningsvegringsstrategi.
Men nå er det alvor. Tiden er knapp, og angrefristene eksisterer i praksis
snart ikke lenger.
Så igjen: Når vil Regjeringen komme i
hvert fall med noen helt konkrete signaler til industrien, slik at de kan ha
håp om at snakk om utredninger og velvilje til langsiktige kontrakter osv.
blir en realitet som industrien kan legge til grunn for de store
investeringsbeslutningene som de har planlagt?
Statsråd Ranveig Frøiland: Når det gjeld den kraftkrevjande industrien, har
vi klart sagt frå at vi ikkje skal venta på den utgreiinga som eg snakka om,
i forhold til å gå i gang med å gjera den jobben som går på 104-kontraktane i
dag, og ei eventuell vidareføring eller noko nytt i den samanheng. Det har
vi sagt at vi skal kome tilbake til Stortinget med i god tid før desse
kontaktane går ut. Det skal vi gjera. Vi arbeider med desse tinga i
departementet, men det er ikkje alt vi jobbar med som vi tar til Stortinget
kvar dag.
Når det gjeld situasjonen i Sauda som
det er vist til, kjenner vi til at det er brot i desse forhandlingane, og at
Statkraft og Elkem kvar for seg vil gå vidare med konsesjonssøknad. Dette
er ikkje ei sak som ligg i departementet. Vi har berre lese om det i media,
slik som representantane har gjort.
Presidenten:: Det blir tilleggsspørsmål - først Hilde Frafjord Johnson.
Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Stortinget har sagt, senest i en innstilling rett før jul, at det å få et
industrikraftregime på plass og få fornyet de langsiktige kontraktene må
skje snarest mulig. Og jeg oppfatter ikke det statsråden sier, som å
oppfylle vårt og Stortingets krav - som statsråden var med på å stille da
hun selv satt som stortingsrepresentant - om å få dette på plass snarest
mulig.
Elkem Sauda har investeringsplaner for
en eddiksyrefabrikk med 100 ansatte, som faktisk vil redusere CO2-utslippene
i Norge betydelig dersom den blir bygd. Dersom denne beslutningen skal
kunne fattes og fabrikken bygges, må man ha en garanti for en langsiktig
leveranse av kraft til konkurransedyktige vilkår utover år 2010 i løpet av
1997. Derfor oppfatter jeg statsråden som altfor utydelig. Vil statsråden
følge opp Stortingets anmodning om snarest mulig å sikre at vi får et
kraftregime på plass i 1997?
Statsråd Ranveig Frøiland: Denne statsråden, i likskap med dei andre
statsrådane som har hatt ansvaret for dette, har sagt at vi skal koma
tilbake til Stortinget i samband med forholda til den kraftkrevjande
industrien. Eg var med i Stortingets industrikomite førre gang vi jobba med
104-kontraktane. Eg trur alle som var med på det, fekk klart for seg at her
er det ikkje eit par månader med arbeid som skal til. Det er ein omfattande
prosess som skal til, i lag med industrien sjølv. Ein må vurdera ulike ting
- heile den prosessen tar tid. Så sjølv om Stortinget i desember i fjor -
på slutten av året - sa at ein skulle kunna gjera dette i løpet av eit par
månader, er denne prosessen for omfattande til å gjera det. Eg er innstilt
på at vi skal koma tilbake til dette med den kraftkrevjande industrien. Det
har eg sagt. Og i langtidsprogrammet står det òg heilt klart at den
industrien skal få kraft til konkurransedyktige prisar. Det skal
Arbeidarpartiet oppfylla.
Presidenten: Neste tilleggsspørsmål er fra Håkon Giil.
Håkon Giil (Sp): Eg har eit
tilleggsspørsmål.
For at den kraftkrevjande industrien
skal vere sikra konkurransedyktige prisar, er det mogleg at det må særskilde
tiltak til. Eg vil peike på at det er ein innebygd motsetnad i dei måla som
Statkraft arbeider etter, nemleg å tene mest mogleg midlar og å levere kraft
til ein rimeleg pris som industrien kan leve med. Denne innbyrdes
motsetnaden kan føre til at ein her må inn overfor Statkraft med særlege
tiltak. Mitt spørsmål er: Kva må til for at statsråden kan vere villig til
å ta i bruk slike verkemiddel som instruering av Statkraft for å oppnå det
målet som Stortinget har sett?
Statsråd Ranveig Frøiland: Stortinget sa då dei oppretta Statkraft at dei
skulle tena pengar, dei skulle driva på økonomisk grunnlag, som alle andre
bedrifter skal gjera. I tillegg gav Stortinget Statkraft ansvaret for å
handtera 104-kontraktar, altså kontraktar til industrien på langsiktige
vilkår. Vi veit i dag at denne industrien brukar ca ein t redel Skal vere:
ca ein halvpart av den krafta som Statkraft har til disposisjon. Eg er
einig i at det kan vera ein del innebygde motsetnader i dette, men eg trur
at både Statkraft og vi er i stand til å handtera det. Men då må vi i alle
fall ikkje svekkja Statkraft. Her føler eg at når mange snakkar om
industrien sine behov, så fristiller ein industrien i forhold til Statkraft.
Eg er oppteken av eit sterkt Statkraft som kan gje industrien desse vilkåra.
Presidenten: Neste tilleggsspørsmål er fra Astrid Marie Nistad.
Astrid Marie Nistad (A): Bakgrunnen
for den kraftkrisa vi er i, er at vi forbrukarar brukar stadig meir
elektrisk kraft. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden framskunde
konsesjonssøknader på prosjekt som ligg i Samla Plan, og som er klare for
utbygging, slik at vi kan dekkje litt av den mangelen som vi i dag har, sett
i forhold til vanlege forbrukarar, på elektrisk kraft?
Statsråd Ranveig Frøiland: Eg er einig med spørjaren i at når vi ser på
utviklinga av kven som forbrukar mest elektrisitet i dag, er det vi private,
det offentlege og den private tenestenæringa. Situasjonen er at vi i fjor
hadde ein nettoimport frå Danmark på heile 9 TWh. I Samla Plan ligg det
mange prosjekt som kan konsesjonsbehandlast. 20 TWh ligg inne og kan
effektuerast. Men då vil eg minna om at skal ein klara 20 TWh, er det 400
prosjekt som må byggjast ut. Det er ei krevjande oppgåve. Eg har sett på
om det er nokon proppar i systemet som det kan gjerast noko med. Det skal
vi sjølvsagt følgja opp heile tida. Men å byggja ut vasskrafta vår, det
skal vera omstendeleg, det skal vera sånn at folk skal få uttala seg, og det
skal ta tid. Vi skal heile tida sjå på det, men det er mange prosjekt som
må til for å dekkja opp dette.
Presidenten: Da går vi over til neste hovedspørsmål, fra Inge Myrvoll.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har et
spørsmål til samferdselsministeren.
Under hennes forgjenger Opseths tid
som samferdselsminister foregikk det en vridning i veginvesteringer fra
distrikt til sentrale strøk. Nordland f.eks., som i perioden 1986-1993
hadde 12 % av riksvegmidlene, fikk i siste periode ca 9 %.
Samferdselsminister Rønbeck sa i en rekke introduksjonsintervju i fjor høst
at det nå bare skulle bygges nye veger i sentrale strøk dersom det var en
miljøfordel, og at det skulle føres en todelt vegpolitikk, en for sentrale
strøk og en for Utkant-Norge.
Vegdirektoratet har nå sendt ut
retningslinjer for arbeidet med budsjettet for 1998 til vegkontorene, og det
er også de som blir behandlet i fylkestingene. Her er det ytterligere
nedskjæring i distriktene. I Nordland er en f.eks kommet ned i 6,5 % av
riksvegmidlene. Nord-Norge som helhet får etter disse retningslinjene ikke
mer vegmidler enn Akershus fylke. Er det gitt noen politiske signaler fra
departementet om en ytterligere sentralisering av investeringene i vegmidler
i åra som kommer?
Statsråd Sissel Rønbeck: Svaret på det spørsmålet er nei.
For øvrig konstaterer jeg med
interesse at det i den åpne spørretimen, som jeg trodde skulle være
prinsipiell, blir veldig mange helt konkrete spørsmål om prosjekter og
fylkesfordeling, ikke strategier for statsbudsjettet 1998. Jeg har sagt
noen ganger nå, og sier det gjerne en gang til: Konkrete svar på hvordan
statsbudsjettet for 1998 vil se ut på samferdselsområdet, kommer i
begynnelsen av oktober.
Inge Myrvoll (SV): I motsetning til en del tidligere spørrere her i dag, er
jeg veldig enig i statsrådens vridning fra bane til veg. Det er en vridning
som kommer i sentrale strøk, for det er her alle jernbaneinvesteringene
kommer. Men hvis vi også får en vridning av veginvesteringene fra distrikt
til sentrale strøk, er det snakk om strategiske spørsmål. Det er snakk om
en langsiktig utarming av Distrikts-Norge. Derfor tar jeg ikke opp konkrete
prosjekt, men jeg tar opp en tendens som kom under statsråd Opseth, og som
nå ligger til grunn for Vegdirektoratets retningslinjer for budsjettet for
neste år. Jeg forventer ikke å få budsjettsvar, men jeg forventer å få svar
på: Er dette en strategi som departementet har gitt signaler om? Hvis ikke,
er det ikke uheldig at en etat gjør det motsatte av det som statsråd Rønbeck
signaliserte da hun tok over posten som statsråd? Ser ikke statsråden at det
er klart i motstrid til det hun sjøl har sagt? Og er det en etats oppgave å
motarbeide sin egen statsråd sånn?
Statsråd Sissel Rønbeck: La meg først presisere at jeg ikke kan gå god for
den karakteristikken som her er gitt av min forgjengers strategier, eller av
det som er resultatet av Stortingets vedtak gjennom de siste årene. Men jeg
er enig med representanten Myrvoll i at det er en mildt sagt sterk
fortegnelse av virkeligheten, slik vi ser i deler av den aktuelle debatt, å
hevde at det f.eks i dette området hvor vi nå befinner oss, ikke har vært
foretatt noen særlige investeringer i veianlegg, f.eks tunneler, de siste
årene. Det er faktisk bygd og nå satt i gang, så vidt jeg vet, til sammen
ca sju tunneler. (Presidenten klubber.)
Ellers forutsetter jeg at
Vegdirektoratet følger signaler fra departementet, og jeg vet at
departementet får rikelig anledning til å sette alle tall riktig på plass i
løpet av budsjettprosedyren.
Presidenten:: Taletiden er omme for lengst!
Da har vi neste hovedspørsmål, fra
Per-Kristian Foss.
Per-Kristian Foss (H): Det er jo leit
at kulturministeren bare skal sitte her, så jeg har tenkt å stille henne et
spørsmål.
Jeg ser i dagens aviser at hun har
uttalt:
« Det må være mulig å ha to tanker i
hodet samtidig. »
Derfor vil jeg med spørsmålet nå ha en
test på dette. Det dreide seg i denne uttalelsen om Operaen. Jeg forstod
på dagens morgensending i radio at kulturstatsråden mener at det viktigste
er at vi først blir enige om hva en opera skal inneholde, før vi blir enige
om det skal bygges en ny opera.
Jeg mener at begge deler er like
viktig, men jeg vil gjerne utfordre kulturstatsråden til å utdype sin
uttalelse om innholdet av en opera. Jeg forstår det slik at hun er opptatt
av at innholdet skal trekke flere mennesker til Operaen enn Operaen hittil
har trukket til sine saler. Jeg vil gjerne da be henne fremlegge det tall
hun har når det gjelder beleggsprosenten på Operaen i Oslo, og hvordan hun
mener at repertoarutvalget - om det er andre musikkformer som skal inn i
tillegg - kan påvirke så vel byggekostnader som oppslutningen om Operaen.
Statsråd Turid Birkeland: Jeg har ikke hatt gleden av å høre
radiosendingene selv i dag, men vil bare få lov til først å si at jeg ikke
mener at innholdet i et nytt operabygg er viktigere enn hvorvidt vi skal
bygge det. Men jeg mener at lokaliseringsdebatten har blitt så
overdimensjonert at de fleste ser ut til å være opptatt av hvor den skal
ligge, i større grad enn av hvordan dette huset faktisk skal se ut, og hva
det skal inneholde.
Når jeg tar til orde for et noe
utvidet operakonsept, er det ut fra den tanke at opera som sådan skal kunne
bli mer tilgjengelig for større deler av befolkningen. Operaen har i dag
svært gode besøkstall - i forrige sesong opptil 90-95 % belegg. Operaen har
vist evne til et mer allsidig repertoar, men det er uten tvil slik at et
nytt operabygg vil kunne gi Operaen som sådan større muligheter til å gi
publikum et bedre og bredere repertoar enn det de har i dag. Det jeg i
tillegg håper, er at vi kan tenke på samme måte som kinosjefen i Oslo,
Ingeborg Moræus Hanssen. Når hun skal få folk til å se fransk film på
Oslo-kinoene, legger hun franske filmer ved siden av de amerikanske, og når
de amerikanske så er utsolgt, må folk gå og se de franske. Således har
interessen for europeisk film i Oslo økt.
Jeg sier ikke at vi skal følge akkurat
den samme tanken når det gjelder Operaen, men jeg tror det har noe for seg
at vi i et slik kulturhus legger muligheter for flere kunstuttrykk, slik at
huset i seg selv blir mer levende og kan skape spennende muligheter for
samproduksjon og gi kunstuttrykk som dans og jazz, som i dag ikke har gode
scenemuligheter, et tilbud og kanskje gjennom dette skape et hus som også
vil gjøre terskelen inn til selve operasalen noe lavere.
Per-Kristian Foss (H): Jeg registrerer at statsråden er opptatt av hvordan
huset skal se ut. Da er det jo ganske viktig at man først bestemmer seg for
at man skal bygge et hus, og hvor det skal bygges. Jeg tror ikke en
arkitekt vil kunne gi statsråden svar på spørsmålet om det eksteriørmessige
før tomta faktisk er valgt. Det gir også et svar på størrelsen.
Når det gjelder repertoarvalg, må jeg
si at jeg er bekymret hvis statsråden er opptatt av at det ikke kan bygges
en opera fordi man ikke samtidig kan få plass til jazz, techno og andre
utmerkede musikalske uttrykksformer, som det for øvrig også finnes lokaler
til i denne byen. Og jeg er altså litt overrasket over statsrådens
tilnærmingsmåte, fordi jeg forstår at statsministeren er opptatt av
kostnadene ved et nytt operabygg i forhold til påtrengende sosiale oppgaver.
Da er jeg ikke i stand til å forstå at kostnadene ved et operabygg blir
mindre ved at man samtidig skal bygge flere saler for flere musikkarter, som
det allerede finnes tilgjengelige lokaler for i denne byen.
Skulle jeg gi statsråden et råd til
slutt, måtte det være å følge sin finske kollega, som faktisk sørget for at
operaen som ble bygd, også fikk muligheter til sendinger - uten særlige
ekstra kostnader - over den nasjonale kringkastings radio og TV.
Statsråd Turid Birkeland: Representanten Foss har en frapperende evne til å
vri det enhver annen sier, til et helt annet meningsinnhold enn det en
faktisk har.
Hvis vi skal ta det løftet å bygge en
opera, noe Regjeringen faktisk har foreslått i langtidsprogrammet - og at
denne bør kunne stå ferdig innen 2005, har vi også sagt - mener jeg det er
et poeng å diskutere hva en opera skal kunne inneholde. Den diskusjonen har
kulturministeren også med Operaen, som selv er opptatt av å kunne vise et
bredere repertoar enn det de i dag har, og bruker det som argument for
behovet for et større bygg med flere scener enn det Operaen i dag kan spille
på. Det er det ene poenget.
Så hva gjelder lokalisering: Jeg er
den første til å beklage at denne saken ikke kunne legges fram for
Stortinget nå i vårsesjonen. Det beklager jeg sterkt, ikke minst på grunn
av nettopp det representanten Foss var inne på. Hvis vi skal ha en
arkitektkonkurranse, og hvis vi skal sørge for en skikkelig
prosjektutredning, er vi avhengig av snart å få denne saken ut av verden.
(Presidenten klubber.)
Presidenten:: Taletiden er omme!
Statsråd Turid Birkeland: Jeg håper å
komme tilbake med den til høsten, når Oslo kommune og andre har kommet med
de utredningene som vi trenger.
Presidenten:: Presidenten vil be om at man holder taletiden.
Det blir tilleggsspørsmål fra Hallgrim
Berg.
Hallgrim Berg (H): Eg vil spørja
statsråden om korleis ho ser på det nedslåande spelet som går føre seg i
Arbeidarpartiet i operasaka, ved at statsministeren reiser land og strand
rundt, på turné nærmast, og fortel at no kan det ikkje byggjast fleire
større, fine bygg i Oslo. No må me satsa på t.d. einerom for eldre.
Ein framståande sosialdemokrat og
direktør for Norsk Folkemuseum, Erik Rudeng - seier at det til kvar tid er
gode sosiale formål som kan setjast opp mot eit kulturformål. Den måten
dette skjer på i Arbeidarpartiet no før valet, kor dei tydeleg har problem
med å bestemma seg i operasaka, er etter Høgre sitt syn ein smaklaus
politikk, og det er ein særleg dårleg kulturpolitikk. Er statsråden einig i
dette?
Statsråd Turid Birkeland: Statsråden er ikke det. Jeg har også tidligere
sagt at Regjeringen for det første har vedtatt og foreslått overfor
Stortinget at det skal bygges et nytt operahus. Det står som forslag i
langtidsprogrammet.
Vi har videre sagt at når det gjelder
de oppgavene vi nå står overfor i langtidsprogramperioden, vil vi prioritere
slik at helse- og eldrereformer skal komme først, og at et kultur- og
utdanningsløft så skal fases inn. Det syns jeg er en ryddig måte å si fra
til velgerne på at noe må prioriteres foran noe annet, men at vi skal klare
å få til også et operabygg. Det opplever ikke jeg som dårlig kulturpolitikk.
Tvert imot syns jeg det er godt at vi endelig i hvert fall har fått et
vedtak ett sted om at det skal bygges et operahus.
Presidenten: Da er vi klar for neste hovedspørsmål. Det er fra Håkon Giil.
Håkon Giil (Sp): Eg vil få stille
fylgjande spørsmål til statsråd Ranveig Frøiland:
EU utarbeider i kjølvatnet av
eldirektivet frå hausten 1996 eit tilsvarande direktiv om den indre
marknaden for naturgass. Føremålet er å auke konkurransen med mål å sikre
økonomisk optimal utnytting av energiressursane og større konkurranseevne
for EU sin industri.
Direktivframlegget kan liggje på
bordet alt i vår. Det nederlandske EU-formannskapet arbeider intenst med det.
Direktivet vil vere EØS-relevant, seier EU-kommisjonen sin delegasjon i Oslo.
Det fyrste spørsmålet er: Kva for krav
vil Regjeringa stille for å kunne godta direktivet i EØS?
Og det andre spørsmålet er: Korleis
vil Regjeringa arbeide for å påverke EU si utarbeiding av gassdirektivet?
Statsråd Ranveig Frøiland: Ja, det er ganske rett at EU arbeider med eit
gassmarknadsdirektiv. Eg har sjølv vore i møte i Brussel og fortalt om kva
som er viktig for Noreg i forhold til dette gassmarknadsdirektivet. Og det
er spesielt to ting: Det er verkeområdet, der vi ser produksjon, røyr og
terminal som del av heilskapen; ein kan ikkje splitta opp desse tinga. I
tillegg er vi sjølvsagt veldig opptekne av at vi kan halda fram med desse
langsiktige avtalane om å selja - « take or pay »-kontraktar vert dei kalla. Du
sel, og så kjøper mottakarlanda - om dei så brukar gassen, er eit anna
spørsmål. Men det er langsiktige avtalar.
Dette jobbar vi sjølvsagt med å få til.
Vi må jobba i forhold til dei nordiske landa og i forhold til EU. Det gjer
vi, og der har vi dokumentert kva som er viktig for Noreg. Og den jobben
held vi sjølvsagt fram med så lenge det er viktig for oss, og står på det
som er viktig for Noreg i forhold til det som EU kjem opp med.
No veit ikkje eg korleis timeplanen er.
Eg har høyrt at dei har som mål å gjera dette ferdig i år, så får vi sjå kva
som kjem ut av det.
Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.
Eg håpar at i det som statsråden kalla
verkemiddelområdet, inngår også nasjonal råderett over det sjøgåande
røyrleidningsnettet. Det er svært viktig at vi held på denne råderetten, og
at også produksjon og behandling må haldast utanfor. Det er også viktig at
Gassforhandlingsutvalet sin posisjon vert halden på det same nivået.
Tilleggsspørsmålet mitt er: Er statsråden einig i at desse tillegga som eg
har nemnt, også bør vere med? Hovudspørsmålet står igjen: Kva for krav vil
Regjeringa stille for å kunne godta direktivet i EØS?
Ja, det er sant at i den situasjonen som vi er i,
er vi opptekne av å få fortalt at verkeområdet til gassmarknadsdirektivet er
ein del av den nasjonale ressursforvaltinga. Både felt, røyr og terminal er
ein del av heilskapen i tillegg til desse langsiktige kontraktane. Og vi
har lagt oss til eit system med GFU som staten sin forhandlingspartnar -
ikkje staten sin forhandlingspartnar, men dei forhandlar på vegner av
staten, og det er dei som inngår kontraktane.
Det er viktig å presisera at dette er
viktig for Noreg. Men å setja krav for kva vi kan godta på eit tidspunkt då
vi jobbar med desse tinga, er ikkje måten vi jobbar på. Vi jobbar heile
tida for å få gjennom dei tinga som er viktige, og der er eg einig med
representanten Giil i at desse tinga han peika på, er viktige for Noreg å ta
omsyn til. Og det vil eg gje mitt bidrag til å halda fram med.
Presidenten: Neste hovedspørsmål er fra Ole Johs Brunæs.
Ole Johs Brunæs (H): Jeg vil få lov å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Har samferdselsministeren, som øverste
ansvarlige myndighet for utbyggingen av Oslo lufthavn AS og for
transportløsningene til den nye lufthavnen, mistet kontrollen over denne
store nasjonale utbyggingen?
Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg har fått orientering om framdriften i hele
dette prosjektet. Både når det gjelder lufthavn og bane er det slik at
framdriften holdes, med et avvik på svært små prosentpoeng.
Ole Johs Brunæs (H): Jeg spør på bakgrunn av de opplysninger som er kommet
frem i media om overskridelser når det gjelder det nye flyplassanlegget
totalt sett - både flyplassen og jernbanen. Jeg vil på bakgrunn av
statsrådens svar nå, og også på bakgrunn av statsrådens svar tidligere her i
dag til representanten Hagen, spørre om hva hun har foretatt seg for å sikre
at flyplassen og transporttjenesten vil være operativ i henhold til
forutsetningene, fra den fastsatte datoen 4. oktober 1998. Vi vet jo at det
er betydelige oppgaver som skal løses, og som er omtalt i den senere tid, og
det må være en løpende og aktiv oppfølging fra statsrådens og departementets
side.
Statsråd Sissel Rønbeck: Som Stortinget er vel kjent med, er det en egen
enhet i departementet som arbeider spesielt med oppfølging av hva som skjer
med hele flyplassutbyggingen. Det foregår altså et løpende arbeid når det
gjelder å sjekke om alt er som det skal, både i forhold til økonomi og
framdrift av disse prosjektene. I den grad departementet får varsel om
avvik i forhold til forutsetningene, er det selvfølgelig slik at vi vurderer
det og, når det er nødvendig, også kommer til Stortinget med saker i den
forbindelse.
Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Thorhild Widvey.
Thorhild Widvey (H): Jeg har følgende
tilleggsspørsmål til statsråden: Spørsmålet fra Brunæs omfatter også
tilbringertjenesten frem og tilbake til Gardermoen, og prosjektet
sammenkobling av Gardermobanen og det eksisterende jernbanesporet - for å si
det slik - er blitt nesten hundre prosent dyrere enn planlagt. Det er også
kjent at styret i Jernbaneverket bl.a fastslo følgende i en uttalelse:
« ...det er gjort alvorlige feil.
Kalkyler, budsjetter og planarbeid for prosjektet var utilstrekkelige.
Kunde/ leverandørforhold har vært forkludret ved at Jernbaneverket selv har
vært underleverandør til NSB Gardermobanen AS, som i sin tur skulle gjøre
jobben for Jernbaneverket. »
Dette er kjent for oss som har vært
veldig opptatt av de prinsipielle skillene her. Og mitt spørsmål til
statsråden er: Er statsråden enig i denne kritikken, og vil statsråden ta
nødvendig initiativ som kan bidra til at man klarer å få et sterkere skille
i forhold til disse habilitetsproblemene i fremtiden?
Statsråd Sissel Rønbeck: Når det gjelder de overskridelsene som har funnet
sted i tilknytning til sammenkoblingen mellom Hovedbanen og den nye
Gardermobanen, har departementet bedt styret i Jernbaneverket om en
vurdering av det forholdet. Vår vurdering er at den vurderingen styret i
Jernbaneverket har kommet med, er meget grundig og skikkelig. De har grepet
veldig ordentlig fatt i de problemene som der har oppstått, og saken ligger
nå til behandling i departementet. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme
til å bli nødvendig å komme til Stortinget med akkurat den saken.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål - Erling Folkvord.
Dersom det blir tid til det, vil Eva Lian få stille det siste
hovedspørsmålet.
Erling Folkvord (RV): Eg vil stille
eit spørsmål til energiministeren om den energipolitiske strategien som den
nåverande regjeringa står for.
Enøk blir sagt å vere eit
satsingsområde. I Regjeringa sitt nye langtidsprogram står det:
« Regjeringens mål er at
vannkraftressursene skal forvaltes innenfor miljømessig forsvarlige
rammer. »
Og det står vidare at Regjeringa vil
sikre at ein kan « oppruste og utvide vannkraftprosjekter ».
Samtidig får vi meldinga om at Kværner
vil legge ned avdelinga for vasskraftteknologi i Oslo. Er statsråden einig
i at Noreg treng å behalde og stadig forbetre det teknologimiljøet og
produksjonsmiljøet det er snakk om her, for å kunne få betre utnytting av
norsk vasskraft i komande år?
Statsråd Ranveig Frøiland: Det å satsa på enøk er viktig, og det gjer vi
faktisk. Vi har jo no regionale enøksenter i dei fleste fylka, og dei har
ansvaret for å følgja opp dette.
Når det gjeld Kværner sin konkrete
situasjon, vil eg ikkje gå inn i og kommentera den, men eg vil berre seia at
det er viktig framleis å ha den teknologien. Slik som eg har skjønt det,
gjer ein faktisk meir ved å flytta det som Kværner har i Finland og Sverige
til Noreg - til Sørumsand - for nettopp å ta vare på det som gjeld
teknologisida, for å vera konkurransedyktige både her i Noreg og
internasjonalt. Mi forståing av dette, med dei informasjonane eg har fått,
er at akkurat den biten er Kværner òg oppteke av å ta vare på.
Erling Folkvord (RV): Eg oppfatta det for så vidt som eit tvitydig svar.
Eg er redd for at det nå kan bli slik
at om Kværner får lov til å avvikle det teknologi- og produksjonsmiljøet som
vi har på vasskraftteknologiavdelinga i Lodalen, reduserer ein Noregs evne
til å kunne gjennomføre ei storstilt enøksatsing i dei næraste åra. Da kan
den nedlegginga indirekte kome til å bli brukt som argumentasjon for å satse
på gasskraft i staden for å satse på opprusting av dei eksisterande
vasskraftbaserte kraftverka. Eg vil berre oppfordre statsråden til å legge
fram i forslaget til revidert nasjonalbudsjett ein plan for å satse på
storstilt opprioritering av enøkarbeidet, basert på norsk teknologi på det
området.
Statsråd Ranveig Frøiland: Til det vil eg seia at når det gjeld å rusta opp
gamle kraftverk, trur eg ikkje at det er teknologien og ein del turbinar og
slikt som er problemet. Eg trur nok et ein må gå inn og gjera meir òg i
naturen dersom ein skal få meir ut av dei gamle kraftverka. Det er for
enkelt å berre sjå på den biten som går på teknologien og utstyret, men det
er klart at vi vil gjera det vi kan for å medverka til å rusta opp gamle
kraftverk. Der kan ein gjera ein god del. Men det har mykje samanheng òg
med prisen på krafta, for slik prisen har vore dei siste åra, er det nesten
ingen e-verk som ser for seg at det er økonomi i å gjera dette, for dei skal
selja krafta. No er prisen ein annan - har vore det dei siste åra - så
prisen på krafta er òg eit viktig incitament til at kraftverka sjølve er med
og gjer den jobben som må til for å få rusta opp, i tillegg til
energiøkonomisering.
Presidenten: Da er neste hovedspørsmål fra Eva Lian.
Eva Lian (Sp): Dagens første spørsmål
gikk til samferdselsministeren, og det gjør også mitt spørsmål. Det første
spørsmålet handlet om igangsetting av nye prosjekter, dette spørsmålet
handler om prinsippet om framdrift av allerede igangsatte prosjekter når det
gjelder jernbane og veiutbygging.
Stortinget har bl.a vært opptatt av og
vedtatt opprusting av intercitystrekningene, og jeg har også sett at det er
statsråden opptatt av som viktig satsingsområde. Én intercitystrekning er
Vestfoldbanen. Det er stor frustrasjon, som sikkert statsråden er kjent
med, og det er redsel for at det blir stopp i framdriften, og at deler av
Sande kommune blir stående som en stor byggegrop. Spørsmålet mitt går på
prinsippet om det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å stoppe eller sikre
framdrift i allerede igangsatte prosjekter.
Statsråd Sissel Rønbeck: Økonomisk sett er det selvfølgelig slik at det
mest effektive og lønnsomme er å ha rask framdrift og også konsentrerte
utbygginger, og så blir jo neste spørsmål om de bevilgende myndigheter er i
stand til å skaffe fram nok midler til det, og det vet vi alle at man ikke
alltid greier.
Eva Lian (Sp): Det som nå skjer, kan virke som om en setter det ene
prosjektet opp mot det andre, og jeg forstår jo at statsråden da kan ha et
problem med å velge mellom prosjekter. Men jeg håper at en vil sikre
framdriften slik at ikke de maskinene som allerede nå er i drift, blir
stoppet og flyttet til en annen plass for så å gjøre noe der, og så flyttet
tilbake igjen. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk forsvarlig å gjøre det
på den måten.
Jeg er fornøyd med at statsråden
snakket om konsentrert utbygging, men hva vil en gjøre for å få det til,
slik at en sikrer framdriften?
Statsråd Sissel Rønbeck: Det er jo slik at Stortinget har akkurat de samme
problemene med å velge mellom prosjekter som det en statsråd har. En
statsråd kommer med forslag, og Stortinget fatter de endelige vedtakene,
slik at både representanten her og andre får jo rikelig anledning til å
foreta slike valg også i årene framover.
Presidenten: Da er tiden omme for den muntlige spørretimen.
Arne Haukvik (Uav): (fra salen): Kan
eg få ordet til dagsordenen, president?
Presidenten: Når det gjelder den muntlige spørretimen, sier
forretningsordenen at det ikke er mulig å anfekte presidentens avgjørelser
om taletid, om lengde, hvem som får ordet og hvem som ikke får ordet, så
dette får representanten eventuelt ta opp ved en senere anledning.
Vi går over til den ordinære
spørretimen.