Magnus Stangeland (Sp): Eg vil tillata meg å stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

Ved budsjettsalderinga for inneverande stortingsår vart 28 vegprosjekt vedtekne gjennomførte i år, til ein samla verdi på 232 mill. kr. Mange av desse prosjekta er ikkje komne i gang, og det er melding om at vegsjefar og vegstyresmakter ikkje vil setja dei i gang i inneverande år. Mitt spørsmål til statsråden er: Varslar dette ein ny politikk frå Regjeringa si side, der midlar til vegbygging vil verta nedprioriterte? Og vil ikkje statsråden følgja opp Stortinget sitt vedtak på desse punkta?

Statsråd Sissel Rønbeck: Regjeringens samferdselspolitikk vil være i tråd med Arbeiderpartiets program som ble vedtatt på vårt landsmøte. Den er skissert i det langtidsprogrammet som er lagt fram, og vil bli ytterligere utdypet i de langtidsplanene som kommer om kort tid for de ulike delene av samferdselssektoren.

Når det gjelder de budsjettmessige oppfølgingene fra år til år, vil de være preget av flere forhold. Et av dem som er viktig for denne sektoren, er at den spiller en viktig rolle i forhold til landets realøkonomiske ressurser. Det har vi god historisk erfaring med. Sektoren er viktig som en del av konjunkturpolitikken, og ble aktivt brukt for noen få år siden for å øke sysselsettingen - som et eksempel på det.

Budsjettet for 1998 kan jeg selvfølgelig ikke her og nå gjøre rede for. Det er altfor tidlig. Det kommer i oktober.

Magnus Stangeland (Sp): Eg vil presisera at mitt spørsmål gjeld dei vedtaka som er gjorde ved fleirtal her i salen for inneverande år, altså 1997. Mitt spørsmål går på om desse vil bli gjennomførte etter Stortinget sin vilje, eller om statsråden vil utsetja desse prosjekta. Om det er tilfellet, vil ho koma til Stortinget med ei orientering om kva for prosjekt ho vil utsetja til budsjettet 1998?

Statsråd Sissel Rønbeck: Enten det gjelder slike prosjekter eller andre budsjettmessige forhold der Stortinget har gjort vedtak under behandlingen av statsbudsjettet, er det selvfølgelig slik at dersom det skulle oppstå endrede forutsetninger i forhold til Stortingets vedtak som gjør at det er vanskelig å følge opp vedtakene, er det en sak for Stortinget.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål - Johanne Gaup.

Johanne Gaup (Sp): Mitt spørsmål til statsråden går på at det også for inneværende år er bevilget midler til en rekke større rassikringsprosjekter. Gjennom media har vi fått signaler om at de prosjektene kanskje ikke blir satt i verk i inneværende år. Jeg vil spørre statsråden om man fra Regjeringens side vil bevirke at de vedtatte prosjekter settes i verk i inneværende år.

Statsråd Sissel Rønbeck: Rassikringstiltak er av de områdene som Regjeringen faktisk mener bør prioriteres. Det er et utgangspunkt. For øvrig kan jeg bare gjenta det jeg sa i mitt forrige svar til representanten Stangeland, at dersom det skulle oppstå endrede forutsetninger som gjør at man ikke klarer å følge opp Stortingets vedtak, må man tilbake til Stortinget.

Presidenten: Oddvard Nilsen - til tilleggsspørsmål.

Oddvard Nilsen (H): Jeg har et tilleggsspørsmål til statsråden. Det var åpenbart av svaret i sted at det blir reduserte midler på veisektoren i forhold til det som Stortinget har sagt. Men i forbindelse med omstillingen i NSB og Posten var det også avsatt betydelige midler på årets budsjett, nesten 800 mill. kr. Inngår en vurdering av disse tiltakene også i statsrådens vurdering av hvorledes man skal prioritere, eller er disse skjermet, slik at det bare skal gå ut over veibyggingen totalt sett?

Statsråd Sissel Rønbeck: Det ligger ikke i de svarene jeg har gitt, at det er opplagt at bevilgninger til veiformål for 1997 skal reduseres. Det jeg gav uttrykk for, er at Det norske Arbeiderparti i sitt program for årene framover ønsker å vri investeringene fra vei til bane. La meg presisere vri. Det er ikke snakk om voldsomme endringer. Det er ikke en stil som er vanlig for Det norske Arbeiderparti, og selvfølgelig heller ikke for denne regjeringen.

Presidenten: Vi går da over på neste hovedspørsmål, fra Carl I Hagen.

Carl I Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til samferdselsminister Sissel Rønbeck om konflikten vedrørende Romeriksporten.

I et brev til statsminister Thorbjørn Jagland fra hovedtillitsvalgte i Scandinavian Rock Group fremkommer det klart at NSB trakk tilbake sitt forslag til løsning etter at dette var akseptert av entreprenøren, SRG. Det er også klart at et skifte av entreprenør vil resultere i en mye dyrere tunnel, og det spekuleres også i om denne konflikten er fremskaffet av NSB for å skaffe seg en unnskyldning for overskridelser også på andre områder som de er blitt kjent med, som hittil ikke er offentliggjort. Statsråden har jo ansvaret for statens midler og for at oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Vil statsråden sørge for å sette seg inn i saken og bidra til at staten ikke blir påført unødige økte omkostninger i denne utbyggingssaken?

Statsråd Sissel Rønbeck: La meg presisere at det er ansvaret til Gardermobanen A/S, som er et datterselskap av særlovselskapet NSB, å sørge for at de økonomiske rammene de er tildelt, holdes, og at den framdriftsplanen som er lagt til grunn for utbyggingen av denne banen, holdes. Hvis man ikke klarer det, er det Gardermobanen A/S' ansvar å orientere generalforsamlingen om det. Generalforsamlingen har ikke mottatt noen slik orientering. Tvert imot er det gjort klart i mange former - og det synes jeg er meget viktig - at framdriftsplanen for bygging av denne banen skal holdes. Jeg gjentar: Det er ikke gitt noe varsel så langt om overskridelse eller behov for ytterligere økonomiske rammer.

Carl I Hagen (Frp): La meg få lov til å presisere en lovtekst overfor statsråden, nemlig § 10 i ansvarlighetsloven av 5. februar 1932, som lyder slik:

« Med bøter eller med hefte inntil 2 år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet. »

Det betyr at statsråden har konstitusjonelt ansvar for å bestyre statens eiendommer og øvrige midler. Det er ingen tvil om at NSB Gardermobanen A/S er statens eiendom gjennom forvaltningsselskapet NSB, og dermed er det statsrådens konstitusjonelle ansvar å sørge for en bestyrelse som ikke påfører staten unødvendige omkostninger ved å vise forsømmelighet i sin tjeneste ved ikke å gripe inn. Er statsråden enig i at det er hennes ansvar, når hun er blitt gjort oppmerksom på det på forhånd, å sørge for en fornuftig bestyrelse av statens eiendom?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg har ikke, slik disse selskapene er organisert, oppfattet det som departementets ansvar å gå inn i de kontraktene som er avtalt mellom utbygger og entreprenør. Derimot oppfatter jeg det som et klart ansvar - la meg gjenta det - for ledelsen i det aktuelle selskapet å si fra dersom de grunnleggende forutsetninger som gjelder for prosjektet i forhold til framdrift og økonomi, ikke holder. I det øyeblikket vi får varsel eller orientering om det, må vi selvfølgelig også fra departementets, og eventuelt i så fall også fra Stortingets side, foreta oss noe. Men slikt varsel har altså ikke kommet.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Også eg har eit spørsmål til samferdselsministeren.

Statsråden har generelt uttalt seg positivt om ferjer. Eit godt ferjetilbod er svært viktig for dei som er avhengige av ferje. I statsbudsjettet for 1997 var følgjande uttalt:

« Tilbudet i ferjedriften i 1997 opprettholdes generelt som for 1996. »

Vegdirektoratet utarbeider retningsliner for rammetilskott til ferjedrifta, og det er fylkesvise forhandlingar mellom vegkontora og ferjereiarlaga. Men i praksis viser det seg no at fleire fylke, bl.a. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, får redusert ferjetilbod fordi løyvingane er for lave til at dei kan halde oppe det tilbodet som dei har hatt tidlegare. Vil statsråden gjere noko med dette? Vil statsråden eventuelt fremje forslag om auka midlar til drift av ferjer, slik at vi framleis får eit svært godt ferjetilbod, som vi treng?

Statsråd Sissel Rønbeck: Det er riktig at det var en forutsetning under behandlingen av statsbudsjettet for 1997 at ferjetilbudet skulle opprettholdes på dagens nivå, og vi kan også konstatere at det i retningslinjene fra Vegdirektoratet er lagt samme forutsetning til grunn. Det er ikke slik at departementet går inn i de forhandlingene som foregår i de ulike fylkene i slike saker, men hvis det skulle vise seg å være et generelt inntrykk at de forutsetningene som jeg har nevnt, ikke kan etterleves, vil det være en situasjon som må vurderes.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Det kan verke som det er håp om at statsråden vil sjå på dette.

I praksis viser det seg at dei midlane som er løyvde til drift av ferjer, er for små. I bl.a. Møre og Romsdal har midlar som skulle vore brukte til vedlikehald av vegnettet, blitt brukte til drift av ferjer fordi dei har fått for knappe midlar. Så eg håper at statsråden vil halde fram med å sjå på dette og vonleg kome med forslag til auka løyvingar i revidert nasjonalbudsjett dersom det viser seg nødvendig. Slik som eg ser situasjonen, er det viktig at vi framleis har fokus på ferjedrifta. Vi treng bra med midlar til dette, og slik som situasjonen er for desse to fylka og kanskje også fleire andre fylke, er det bruk for meir midlar.

Statsråd Sissel Rønbeck: La meg presisere at dersom det viser seg å være et generelt inntrykk at forutsetningene som lå til grunn for behandlingen av statsbudsjettet, ikke holder, vil vi vurdere det. Jeg har ikke med det jeg nå har sagt, gitt uttrykk for at Regjeringen automatisk vil komme med forslag om tilleggsbevilgning, eventuelt omdisponeringer innenfor budsjettene. Jeg gjentar: Vi vil vurdere dette på linje med mye annet som eventuelt kan komme til å bli aktuelt, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Da er det klart for neste hovedspørsmål, fra Gunnar Fatland.

Gunnar Fatland (H): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.

I den senere tid har flere av de største norske industribedriftene - Hydro, Norske Skog og Elkem - nok en gang ytret stor bekymring for mangel på forutsigbarhet når det gjelder langsiktig krafttilgang i forbindelse med store investeringer, dels for å sikre eksisterende industri, dels for å få til nye prosjekter i Norge. Det dreier seg om investeringer i milliardklassen, som er avhengig av langsiktighet når det gjelder krafttilgang og betingelser for øvrig. Norsk Hydro har sågar antydet som en løsning å bygge gasskraftverk i Storbritannia og deretter transportere kraften til sine industrianlegg i Norge, som i seg selv må være et paradoks i forhold til den klimapolitiske debatt. Industri-, distrikts- og miljøpolitisk må det være riktig å sikre at kraftkrevende industri fortsatt blir store aktører i det norske markedet.

Mitt spørsmål er: Når vil statsråden ta hånd i hanske og i hvert fatt ta noen konkrete skritt, som f.eks å gi klarsignal til utsatt hjemfall av industrikraftverk, positiv støtte til nye industrikraftprosjekter eller på annen måte bidra til at industrien kommer videre på den vei de primært ønsker seg, nemlig å skape forutsigbarhet ved å eie mest mulig at sin industrikraftportefølje selv?

Statsråd Ranveig Frøiland: Det er klart at statsråden òg er merksam på alle desse tinga som representanten Fatland peikar på. Vi ser at forbruket av fornybar energi i Noreg no er større enn produksjonen, og veldig fort, i løpet av ganske kort tid, vil nok den gruppa som skal stå for energiutgreiinga, vera på plass og sjå på kraftbalansen fram mot år 2020. Eg trur det er veldig viktig å få ei oversikt over dette. Men det er klart at før dei vert ferdige med den jobben - som skal gjerast i løpet av eit år, og Stortinget vil då få ei stortingsmelding å ta utgangspunkt i og diskutera - har kraftkrevjande industri det behovet som er presentert.

Vi har sagt klart i langtidsprogrammet som ligg i Stortinget no, at når det gjeld kraftkrevjande foredlande industri, skal dei få kraft til konkurransedyktige prisar. Vi har dialog med industrien heile vegen. Det er derfor ikkje noko som tilseier at vi ikkje tar dei initiativ som er nødvendig.

I forhold til gasskraftverkdebatten har vi sagt at det er dei to gasskraftverka som det er søkt om, som skal behandlast no. Det er ikkje aktuelt å diskutera fleire no. Men at industrien sitt behov for kraft skal tilfredsstillast i forhold til konkurransedyktige prisar, skal vi koma tilbake til. Det har vi lova Stortinget, og det jobbar vi med frå departementet sin side.

Gunnar Fatland (H): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Vi er dessverre ikke kommet lenger enn at en fortsatt snakker om utredninger stort sett, og i de konkrete tilfeller der en forsøker å få til avtaler, går det dessverre galt. Sauda er et eksempel på det i forbindelse med Saudefaldene, Elkem og Statkraft. Jeg vet ikke hvor tydelig eller hvor mye skrift industrien må tegne på veggen før Regjeringen har tenkt å forlate sin nåværende beslutningsvegringsstrategi. Men nå er det alvor. Tiden er knapp, og angrefristene eksisterer i praksis snart ikke lenger.

Så igjen: Når vil Regjeringen komme i hvert fall med noen helt konkrete signaler til industrien, slik at de kan ha håp om at snakk om utredninger og velvilje til langsiktige kontrakter osv. blir en realitet som industrien kan legge til grunn for de store investeringsbeslutningene som de har planlagt?

Statsråd Ranveig Frøiland: Når det gjeld den kraftkrevjande industrien, har vi klart sagt frå at vi ikkje skal venta på den utgreiinga som eg snakka om, i forhold til å gå i gang med å gjera den jobben som går på 104-kontraktane i dag, og ei eventuell vidareføring eller noko nytt i den samanheng. Det har vi sagt at vi skal kome tilbake til Stortinget med i god tid før desse kontaktane går ut. Det skal vi gjera. Vi arbeider med desse tinga i departementet, men det er ikkje alt vi jobbar med som vi tar til Stortinget kvar dag.

Når det gjeld situasjonen i Sauda som det er vist til, kjenner vi til at det er brot i desse forhandlingane, og at Statkraft og Elkem kvar for seg vil gå vidare med konsesjonssøknad. Dette er ikkje ei sak som ligg i departementet. Vi har berre lese om det i media, slik som representantane har gjort.

Presidenten:: Det blir tilleggsspørsmål - først Hilde Frafjord Johnson.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Stortinget har sagt, senest i en innstilling rett før jul, at det å få et industrikraftregime på plass og få fornyet de langsiktige kontraktene må skje snarest mulig. Og jeg oppfatter ikke det statsråden sier, som å oppfylle vårt og Stortingets krav - som statsråden var med på å stille da hun selv satt som stortingsrepresentant - om å få dette på plass snarest mulig.

Elkem Sauda har investeringsplaner for en eddiksyrefabrikk med 100 ansatte, som faktisk vil redusere CO₂-utslippene i Norge betydelig dersom den blir bygd. Dersom denne beslutningen skal kunne fattes og fabrikken bygges, må man ha en garanti for en langsiktig leveranse av kraft til konkurransedyktige vilkår utover år 2010 i løpet av 1997. Derfor oppfatter jeg statsråden som altfor utydelig. Vil statsråden følge opp Stortingets anmodning om snarest mulig å sikre at vi får et kraftregime på plass i 1997?

Statsråd Ranveig Frøiland: Denne statsråden, i likskap med dei andre statsrådane som har hatt ansvaret for dette, har sagt at vi skal koma tilbake til Stortinget i samband med forholda til den kraftkrevjande industrien. Eg var med i Stortingets industrikomite førre gang vi jobba med 104-kontraktane. Eg trur alle som var med på det, fekk klart for seg at her er det ikkje eit par månader med arbeid som skal til. Det er ein omfattande prosess som skal til, i lag med industrien sjølv. Ein må vurdera ulike ting - heile den prosessen tar tid. Så sjølv om Stortinget i desember i fjor - på slutten av året - sa at ein skulle kunna gjera dette i løpet av eit par månader, er denne prosessen for omfattande til å gjera det. Eg er innstilt på at vi skal koma tilbake til dette med den kraftkrevjande industrien. Det har eg sagt. Og i langtidsprogrammet står det òg heilt klart at den industrien skal få kraft til konkurransedyktige prisar. Det skal Arbeidarpartiet oppfylla.

Presidenten: Neste tilleggsspørsmål er fra Håkon Giil.

Håkon Giil (Sp): Eg har eit tilleggsspørsmål.

For at den kraftkrevjande industrien skal vere sikra konkurransedyktige prisar, er det mogleg at det må særskilde tiltak til. Eg vil peike på at det er ein innebygd motsetnad i dei måla som Statkraft arbeider etter, nemleg å tene mest mogleg midlar og å levere kraft til ein rimeleg pris som industrien kan leve med. Denne innbyrdes motsetnaden kan føre til at ein her må inn overfor Statkraft med særlege tiltak. Mitt spørsmål er: Kva må til for at statsråden kan vere villig til å ta i bruk slike verkemiddel som instruering av Statkraft for å oppnå det målet som Stortinget har sett?

Statsråd Ranveig Frøiland: Stortinget sa då dei oppretta Statkraft at dei skulle tena pengar, dei skulle driva på økonomisk grunnlag, som alle andre bedrifter skal gjera. I tillegg gav Stortinget Statkraft ansvaret for å handtera 104-kontraktar, altså kontraktar til industrien på langsiktige vilkår. Vi veit i dag at denne industrien brukar ca ein t redel Skal vere: ca ein halvpart av den krafta som Statkraft har til disposisjon. Eg er einig i at det kan vera ein del innebygde motsetnader i dette, men eg trur at både Statkraft og vi er i stand til å handtera det. Men då må vi i alle fall ikkje svekkja Statkraft. Her føler eg at når mange snakkar om industrien sine behov, så fristiller ein industrien i forhold til Statkraft. Eg er oppteken av eit sterkt Statkraft som kan gje industrien desse vilkåra.

Presidenten: Neste tilleggsspørsmål er fra Astrid Marie Nistad.

Astrid Marie Nistad (A): Bakgrunnen for den kraftkrisa vi er i, er at vi forbrukarar brukar stadig meir elektrisk kraft. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden framskunde konsesjonssøknader på prosjekt som ligg i Samla Plan, og som er klare for utbygging, slik at vi kan dekkje litt av den mangelen som vi i dag har, sett i forhold til vanlege forbrukarar, på elektrisk kraft?

Statsråd Ranveig Frøiland: Eg er einig med spørjaren i at når vi ser på utviklinga av kven som forbrukar mest elektrisitet i dag, er det vi private, det offentlege og den private tenestenæringa. Situasjonen er at vi i fjor hadde ein nettoimport frå Danmark på heile 9 TWh. I Samla Plan ligg det mange prosjekt som kan konsesjonsbehandlast. 20 TWh ligg inne og kan effektuerast. Men då vil eg minna om at skal ein klara 20 TWh, er det 400 prosjekt som må byggjast ut. Det er ei krevjande oppgåve. Eg har sett på om det er nokon proppar i systemet som det kan gjerast noko med. Det skal vi sjølvsagt følgja opp heile tida. Men å byggja ut vasskrafta vår, det skal vera omstendeleg, det skal vera sånn at folk skal få uttala seg, og det skal ta tid. Vi skal heile tida sjå på det, men det er mange prosjekt som må til for å dekkja opp dette.

Presidenten: Da går vi over til neste hovedspørsmål, fra Inge Myrvoll.

Inge Myrvoll (SV): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

Under hennes forgjenger Opseths tid som samferdselsminister foregikk det en vridning i veginvesteringer fra distrikt til sentrale strøk. Nordland f.eks., som i perioden 1986-1993 hadde 12 % av riksvegmidlene, fikk i siste periode ca 9 %. Samferdselsminister Rønbeck sa i en rekke introduksjonsintervju i fjor høst at det nå bare skulle bygges nye veger i sentrale strøk dersom det var en miljøfordel, og at det skulle føres en todelt vegpolitikk, en for sentrale strøk og en for Utkant-Norge.

Vegdirektoratet har nå sendt ut retningslinjer for arbeidet med budsjettet for 1998 til vegkontorene, og det er også de som blir behandlet i fylkestingene. Her er det ytterligere nedskjæring i distriktene. I Nordland er en f.eks kommet ned i 6,5 % av riksvegmidlene. Nord-Norge som helhet får etter disse retningslinjene ikke mer vegmidler enn Akershus fylke. Er det gitt noen politiske signaler fra departementet om en ytterligere sentralisering av investeringene i vegmidler i åra som kommer?

Statsråd Sissel Rønbeck: Svaret på det spørsmålet er nei.

For øvrig konstaterer jeg med interesse at det i den åpne spørretimen, som jeg trodde skulle være prinsipiell, blir veldig mange helt konkrete spørsmål om prosjekter og fylkesfordeling, ikke strategier for statsbudsjettet 1998. Jeg har sagt noen ganger nå, og sier det gjerne en gang til: Konkrete svar på hvordan statsbudsjettet for 1998 vil se ut på samferdselsområdet, kommer i begynnelsen av oktober.

Inge Myrvoll (SV): I motsetning til en del tidligere spørrere her i dag, er jeg veldig enig i statsrådens vridning fra bane til veg. Det er en vridning som kommer i sentrale strøk, for det er her alle jernbaneinvesteringene kommer. Men hvis vi også får en vridning av veginvesteringene fra distrikt til sentrale strøk, er det snakk om strategiske spørsmål. Det er snakk om en langsiktig utarming av Distrikts-Norge. Derfor tar jeg ikke opp konkrete prosjekt, men jeg tar opp en tendens som kom under statsråd Opseth, og som nå ligger til grunn for Vegdirektoratets retningslinjer for budsjettet for neste år. Jeg forventer ikke å få budsjettsvar, men jeg forventer å få svar på: Er dette en strategi som departementet har gitt signaler om? Hvis ikke, er det ikke uheldig at en etat gjør det motsatte av det som statsråd Rønbeck signaliserte da hun tok over posten som statsråd? Ser ikke statsråden at det er klart i motstrid til det hun sjøl har sagt? Og er det en etats oppgave å motarbeide sin egen statsråd sånn?

Statsråd Sissel Rønbeck: La meg først presisere at jeg ikke kan gå god for den karakteristikken som her er gitt av min forgjengers strategier, eller av det som er resultatet av Stortingets vedtak gjennom de siste årene. Men jeg er enig med representanten Myrvoll i at det er en mildt sagt sterk fortegnelse av virkeligheten, slik vi ser i deler av den aktuelle debatt, å hevde at det f.eks i dette området hvor vi nå befinner oss, ikke har vært foretatt noen særlige investeringer i veianlegg, f.eks tunneler, de siste årene. Det er faktisk bygd og nå satt i gang, så vidt jeg vet, til sammen ca sju tunneler. (Presidenten klubber.)

Ellers forutsetter jeg at Vegdirektoratet følger signaler fra departementet, og jeg vet at departementet får rikelig anledning til å sette alle tall riktig på plass i løpet av budsjettprosedyren.

Presidenten:: Taletiden er omme for lengst!

Da har vi neste hovedspørsmål, fra Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H): Det er jo leit at kulturministeren bare skal sitte her, så jeg har tenkt å stille henne et spørsmål.

Jeg ser i dagens aviser at hun har uttalt:

« Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. »

Derfor vil jeg med spørsmålet nå ha en test på dette. Det dreide seg i denne uttalelsen om Operaen. Jeg forstod på dagens morgensending i radio at kulturstatsråden mener at det viktigste er at vi først blir enige om hva en opera skal inneholde, før vi blir enige om det skal bygges en ny opera.

Jeg mener at begge deler er like viktig, men jeg vil gjerne utfordre kulturstatsråden til å utdype sin uttalelse om innholdet av en opera. Jeg forstår det slik at hun er opptatt av at innholdet skal trekke flere mennesker til Operaen enn Operaen hittil har trukket til sine saler. Jeg vil gjerne da be henne fremlegge det tall hun har når det gjelder beleggsprosenten på Operaen i Oslo, og hvordan hun mener at repertoarutvalget - om det er andre musikkformer som skal inn i tillegg - kan påvirke så vel byggekostnader som oppslutningen om Operaen.

Statsråd Turid Birkeland: Jeg har ikke hatt gleden av å høre radiosendingene selv i dag, men vil bare få lov til først å si at jeg ikke mener at innholdet i et nytt operabygg er viktigere enn hvorvidt vi skal bygge det. Men jeg mener at lokaliseringsdebatten har blitt så overdimensjonert at de fleste ser ut til å være opptatt av hvor den skal ligge, i større grad enn av hvordan dette huset faktisk skal se ut, og hva det skal inneholde.

Når jeg tar til orde for et noe utvidet operakonsept, er det ut fra den tanke at opera som sådan skal kunne bli mer tilgjengelig for større deler av befolkningen. Operaen har i dag svært gode besøkstall - i forrige sesong opptil 90-95 % belegg. Operaen har vist evne til et mer allsidig repertoar, men det er uten tvil slik at et nytt operabygg vil kunne gi Operaen som sådan større muligheter til å gi publikum et bedre og bredere repertoar enn det de har i dag. Det jeg i tillegg håper, er at vi kan tenke på samme måte som kinosjefen i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen. Når hun skal få folk til å se fransk film på Oslo-kinoene, legger hun franske filmer ved siden av de amerikanske, og når de amerikanske så er utsolgt, må folk gå og se de franske. Således har interessen for europeisk film i Oslo økt.

Jeg sier ikke at vi skal følge akkurat den samme tanken når det gjelder Operaen, men jeg tror det har noe for seg at vi i et slik kulturhus legger muligheter for flere kunstuttrykk, slik at huset i seg selv blir mer levende og kan skape spennende muligheter for samproduksjon og gi kunstuttrykk som dans og jazz, som i dag ikke har gode scenemuligheter, et tilbud og kanskje gjennom dette skape et hus som også vil gjøre terskelen inn til selve operasalen noe lavere.

Per-Kristian Foss (H): Jeg registrerer at statsråden er opptatt av hvordan huset skal se ut. Da er det jo ganske viktig at man først bestemmer seg for at man skal bygge et hus, og hvor det skal bygges. Jeg tror ikke en arkitekt vil kunne gi statsråden svar på spørsmålet om det eksteriørmessige før tomta faktisk er valgt. Det gir også et svar på størrelsen.

Når det gjelder repertoarvalg, må jeg si at jeg er bekymret hvis statsråden er opptatt av at det ikke kan bygges en opera fordi man ikke samtidig kan få plass til jazz, techno og andre utmerkede musikalske uttrykksformer, som det for øvrig også finnes lokaler til i denne byen. Og jeg er altså litt overrasket over statsrådens tilnærmingsmåte, fordi jeg forstår at statsministeren er opptatt av kostnadene ved et nytt operabygg i forhold til påtrengende sosiale oppgaver. Da er jeg ikke i stand til å forstå at kostnadene ved et operabygg blir mindre ved at man samtidig skal bygge flere saler for flere musikkarter, som det allerede finnes tilgjengelige lokaler for i denne byen.

Skulle jeg gi statsråden et råd til slutt, måtte det være å følge sin finske kollega, som faktisk sørget for at operaen som ble bygd, også fikk muligheter til sendinger - uten særlige ekstra kostnader - over den nasjonale kringkastings radio og TV.

Statsråd Turid Birkeland: Representanten Foss har en frapperende evne til å vri det enhver annen sier, til et helt annet meningsinnhold enn det en faktisk har.

Hvis vi skal ta det løftet å bygge en opera, noe Regjeringen faktisk har foreslått i langtidsprogrammet - og at denne bør kunne stå ferdig innen 2005, har vi også sagt - mener jeg det er et poeng å diskutere hva en opera skal kunne inneholde. Den diskusjonen har kulturministeren også med Operaen, som selv er opptatt av å kunne vise et bredere repertoar enn det de i dag har, og bruker det som argument for behovet for et større bygg med flere scener enn det Operaen i dag kan spille på. Det er det ene poenget.

Så hva gjelder lokalisering: Jeg er den første til å beklage at denne saken ikke kunne legges fram for Stortinget nå i vårsesjonen. Det beklager jeg sterkt, ikke minst på grunn av nettopp det representanten Foss var inne på. Hvis vi skal ha en arkitektkonkurranse, og hvis vi skal sørge for en skikkelig prosjektutredning, er vi avhengig av snart å få denne saken ut av verden. (Presidenten klubber.)

Presidenten:: Taletiden er omme!

Statsråd Turid Birkeland: Jeg håper å komme tilbake med den til høsten, når Oslo kommune og andre har kommet med de utredningene som vi trenger.

Presidenten:: Presidenten vil be om at man holder taletiden.

Det blir tilleggsspørsmål fra Hallgrim Berg.

Hallgrim Berg (H): Eg vil spørja statsråden om korleis ho ser på det nedslåande spelet som går føre seg i Arbeidarpartiet i operasaka, ved at statsministeren reiser land og strand rundt, på turné nærmast, og fortel at no kan det ikkje byggjast fleire større, fine bygg i Oslo. No må me satsa på t.d. einerom for eldre.

Ein framståande sosialdemokrat og direktør for Norsk Folkemuseum, Erik Rudeng - seier at det til kvar tid er gode sosiale formål som kan setjast opp mot eit kulturformål. Den måten dette skjer på i Arbeidarpartiet no før valet, kor dei tydeleg har problem med å bestemma seg i operasaka, er etter Høgre sitt syn ein smaklaus politikk, og det er ein særleg dårleg kulturpolitikk. Er statsråden einig i dette?

Statsråd Turid Birkeland: Statsråden er ikke det. Jeg har også tidligere sagt at Regjeringen for det første har vedtatt og foreslått overfor Stortinget at det skal bygges et nytt operahus. Det står som forslag i langtidsprogrammet.

Vi har videre sagt at når det gjelder de oppgavene vi nå står overfor i langtidsprogramperioden, vil vi prioritere slik at helse- og eldrereformer skal komme først, og at et kultur- og utdanningsløft så skal fases inn. Det syns jeg er en ryddig måte å si fra til velgerne på at noe må prioriteres foran noe annet, men at vi skal klare å få til også et operabygg. Det opplever ikke jeg som dårlig kulturpolitikk. Tvert imot syns jeg det er godt at vi endelig i hvert fall har fått et vedtak ett sted om at det skal bygges et operahus.

Presidenten: Da er vi klar for neste hovedspørsmål. Det er fra Håkon Giil.

Håkon Giil (Sp): Eg vil få stille fylgjande spørsmål til statsråd Ranveig Frøiland:

EU utarbeider i kjølvatnet av eldirektivet frå hausten 1996 eit tilsvarande direktiv om den indre marknaden for naturgass. Føremålet er å auke konkurransen med mål å sikre økonomisk optimal utnytting av energiressursane og større konkurranseevne for EU sin industri.

Direktivframlegget kan liggje på bordet alt i vår. Det nederlandske EU-formannskapet arbeider intenst med det. Direktivet vil vere EØS-relevant, seier EU-kommisjonen sin delegasjon i Oslo.

Det fyrste spørsmålet er: Kva for krav vil Regjeringa stille for å kunne godta direktivet i EØS?

Og det andre spørsmålet er: Korleis vil Regjeringa arbeide for å påverke EU si utarbeiding av gassdirektivet?

Statsråd Ranveig Frøiland: Ja, det er ganske rett at EU arbeider med eit gassmarknadsdirektiv. Eg har sjølv vore i møte i Brussel og fortalt om kva som er viktig for Noreg i forhold til dette gassmarknadsdirektivet. Og det er spesielt to ting: Det er verkeområdet, der vi ser produksjon, røyr og terminal som del av heilskapen; ein kan ikkje splitta opp desse tinga. I tillegg er vi sjølvsagt veldig opptekne av at vi kan halda fram med desse langsiktige avtalane om å selja - « take or pay »-kontraktar vert dei kalla. Du sel, og så kjøper mottakarlanda - om dei så brukar gassen, er eit anna spørsmål. Men det er langsiktige avtalar.

Dette jobbar vi sjølvsagt med å få til. Vi må jobba i forhold til dei nordiske landa og i forhold til EU. Det gjer vi, og der har vi dokumentert kva som er viktig for Noreg. Og den jobben held vi sjølvsagt fram med så lenge det er viktig for oss, og står på det som er viktig for Noreg i forhold til det som EU kjem opp med.

No veit ikkje eg korleis timeplanen er. Eg har høyrt at dei har som mål å gjera dette ferdig i år, så får vi sjå kva som kjem ut av det.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg håpar at i det som statsråden kalla verkemiddelområdet, inngår også nasjonal råderett over det sjøgåande røyrleidningsnettet. Det er svært viktig at vi held på denne råderetten, og at også produksjon og behandling må haldast utanfor. Det er også viktig at Gassforhandlingsutvalet sin posisjon vert halden på det same nivået. Tilleggsspørsmålet mitt er: Er statsråden einig i at desse tillegga som eg har nemnt, også bør vere med? Hovudspørsmålet står igjen: Kva for krav vil Regjeringa stille for å kunne godta direktivet i EØS?

Ja, det er sant at i den situasjonen som vi er i, er vi opptekne av å få fortalt at verkeområdet til gassmarknadsdirektivet er ein del av den nasjonale ressursforvaltinga. Både felt, røyr og terminal er ein del av heilskapen i tillegg til desse langsiktige kontraktane. Og vi har lagt oss til eit system med GFU som staten sin forhandlingspartnar - ikkje staten sin forhandlingspartnar, men dei forhandlar på vegner av staten, og det er dei som inngår kontraktane.

Det er viktig å presisera at dette er viktig for Noreg. Men å setja krav for kva vi kan godta på eit tidspunkt då vi jobbar med desse tinga, er ikkje måten vi jobbar på. Vi jobbar heile tida for å få gjennom dei tinga som er viktige, og der er eg einig med representanten Giil i at desse tinga han peika på, er viktige for Noreg å ta omsyn til. Og det vil eg gje mitt bidrag til å halda fram med.

Presidenten: Neste hovedspørsmål er fra Ole Johs Brunæs.

Ole Johs Brunæs (H): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Har samferdselsministeren, som øverste ansvarlige myndighet for utbyggingen av Oslo lufthavn AS og for transportløsningene til den nye lufthavnen, mistet kontrollen over denne store nasjonale utbyggingen?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg har fått orientering om framdriften i hele dette prosjektet. Både når det gjelder lufthavn og bane er det slik at framdriften holdes, med et avvik på svært små prosentpoeng.

Ole Johs Brunæs (H): Jeg spør på bakgrunn av de opplysninger som er kommet frem i media om overskridelser når det gjelder det nye flyplassanlegget totalt sett - både flyplassen og jernbanen. Jeg vil på bakgrunn av statsrådens svar nå, og også på bakgrunn av statsrådens svar tidligere her i dag til representanten Hagen, spørre om hva hun har foretatt seg for å sikre at flyplassen og transporttjenesten vil være operativ i henhold til forutsetningene, fra den fastsatte datoen 4. oktober 1998. Vi vet jo at det er betydelige oppgaver som skal løses, og som er omtalt i den senere tid, og det må være en løpende og aktiv oppfølging fra statsrådens og departementets side.

Statsråd Sissel Rønbeck: Som Stortinget er vel kjent med, er det en egen enhet i departementet som arbeider spesielt med oppfølging av hva som skjer med hele flyplassutbyggingen. Det foregår altså et løpende arbeid når det gjelder å sjekke om alt er som det skal, både i forhold til økonomi og framdrift av disse prosjektene. I den grad departementet får varsel om avvik i forhold til forutsetningene, er det selvfølgelig slik at vi vurderer det og, når det er nødvendig, også kommer til Stortinget med saker i den forbindelse.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Thorhild Widvey.

Thorhild Widvey (H): Jeg har følgende tilleggsspørsmål til statsråden: Spørsmålet fra Brunæs omfatter også tilbringertjenesten frem og tilbake til Gardermoen, og prosjektet sammenkobling av Gardermobanen og det eksisterende jernbanesporet - for å si det slik - er blitt nesten hundre prosent dyrere enn planlagt. Det er også kjent at styret i Jernbaneverket bl.a fastslo følgende i en uttalelse:

« ...det er gjort alvorlige feil. Kalkyler, budsjetter og planarbeid for prosjektet var utilstrekkelige. Kunde/ leverandørforhold har vært forkludret ved at Jernbaneverket selv har vært underleverandør til NSB Gardermobanen AS, som i sin tur skulle gjøre jobben for Jernbaneverket. »

Dette er kjent for oss som har vært veldig opptatt av de prinsipielle skillene her. Og mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig i denne kritikken, og vil statsråden ta nødvendig initiativ som kan bidra til at man klarer å få et sterkere skille i forhold til disse habilitetsproblemene i fremtiden?

Statsråd Sissel Rønbeck: Når det gjelder de overskridelsene som har funnet sted i tilknytning til sammenkoblingen mellom Hovedbanen og den nye Gardermobanen, har departementet bedt styret i Jernbaneverket om en vurdering av det forholdet. Vår vurdering er at den vurderingen styret i Jernbaneverket har kommet med, er meget grundig og skikkelig. De har grepet veldig ordentlig fatt i de problemene som der har oppstått, og saken ligger nå til behandling i departementet. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme til å bli nødvendig å komme til Stortinget med akkurat den saken.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål - Erling Folkvord. Dersom det blir tid til det, vil Eva Lian få stille det siste hovedspørsmålet.

Erling Folkvord (RV): Eg vil stille eit spørsmål til energiministeren om den energipolitiske strategien som den nåverande regjeringa står for.

Enøk blir sagt å vere eit satsingsområde. I Regjeringa sitt nye langtidsprogram står det:

« Regjeringens mål er at vannkraftressursene skal forvaltes innenfor miljømessig forsvarlige rammer. »

Og det står vidare at Regjeringa vil sikre at ein kan « oppruste og utvide vannkraftprosjekter ».

Samtidig får vi meldinga om at Kværner vil legge ned avdelinga for vasskraftteknologi i Oslo. Er statsråden einig i at Noreg treng å behalde og stadig forbetre det teknologimiljøet og produksjonsmiljøet det er snakk om her, for å kunne få betre utnytting av norsk vasskraft i komande år?

Statsråd Ranveig Frøiland: Det å satsa på enøk er viktig, og det gjer vi faktisk. Vi har jo no regionale enøksenter i dei fleste fylka, og dei har ansvaret for å følgja opp dette.

Når det gjeld Kværner sin konkrete situasjon, vil eg ikkje gå inn i og kommentera den, men eg vil berre seia at det er viktig framleis å ha den teknologien. Slik som eg har skjønt det, gjer ein faktisk meir ved å flytta det som Kværner har i Finland og Sverige til Noreg - til Sørumsand - for nettopp å ta vare på det som gjeld teknologisida, for å vera konkurransedyktige både her i Noreg og internasjonalt. Mi forståing av dette, med dei informasjonane eg har fått, er at akkurat den biten er Kværner òg oppteke av å ta vare på.

Erling Folkvord (RV): Eg oppfatta det for så vidt som eit tvitydig svar.

Eg er redd for at det nå kan bli slik at om Kværner får lov til å avvikle det teknologi- og produksjonsmiljøet som vi har på vasskraftteknologiavdelinga i Lodalen, reduserer ein Noregs evne til å kunne gjennomføre ei storstilt enøksatsing i dei næraste åra. Da kan den nedlegginga indirekte kome til å bli brukt som argumentasjon for å satse på gasskraft i staden for å satse på opprusting av dei eksisterande vasskraftbaserte kraftverka. Eg vil berre oppfordre statsråden til å legge fram i forslaget til revidert nasjonalbudsjett ein plan for å satse på storstilt opprioritering av enøkarbeidet, basert på norsk teknologi på det området.

Statsråd Ranveig Frøiland: Til det vil eg seia at når det gjeld å rusta opp gamle kraftverk, trur eg ikkje at det er teknologien og ein del turbinar og slikt som er problemet. Eg trur nok et ein må gå inn og gjera meir òg i naturen dersom ein skal få meir ut av dei gamle kraftverka. Det er for enkelt å berre sjå på den biten som går på teknologien og utstyret, men det er klart at vi vil gjera det vi kan for å medverka til å rusta opp gamle kraftverk. Der kan ein gjera ein god del. Men det har mykje samanheng òg med prisen på krafta, for slik prisen har vore dei siste åra, er det nesten ingen e-verk som ser for seg at det er økonomi i å gjera dette, for dei skal selja krafta. No er prisen ein annan - har vore det dei siste åra - så prisen på krafta er òg eit viktig incitament til at kraftverka sjølve er med og gjer den jobben som må til for å få rusta opp, i tillegg til energiøkonomisering.

Presidenten: Da er neste hovedspørsmål fra Eva Lian.

Eva Lian (Sp): Dagens første spørsmål gikk til samferdselsministeren, og det gjør også mitt spørsmål. Det første spørsmålet handlet om igangsetting av nye prosjekter, dette spørsmålet handler om prinsippet om framdrift av allerede igangsatte prosjekter når det gjelder jernbane og veiutbygging.

Stortinget har bl.a vært opptatt av og vedtatt opprusting av intercitystrekningene, og jeg har også sett at det er statsråden opptatt av som viktig satsingsområde. Én intercitystrekning er Vestfoldbanen. Det er stor frustrasjon, som sikkert statsråden er kjent med, og det er redsel for at det blir stopp i framdriften, og at deler av Sande kommune blir stående som en stor byggegrop. Spørsmålet mitt går på prinsippet om det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å stoppe eller sikre framdrift i allerede igangsatte prosjekter.

Statsråd Sissel Rønbeck: Økonomisk sett er det selvfølgelig slik at det mest effektive og lønnsomme er å ha rask framdrift og også konsentrerte utbygginger, og så blir jo neste spørsmål om de bevilgende myndigheter er i stand til å skaffe fram nok midler til det, og det vet vi alle at man ikke alltid greier.

Eva Lian (Sp): Det som nå skjer, kan virke som om en setter det ene prosjektet opp mot det andre, og jeg forstår jo at statsråden da kan ha et problem med å velge mellom prosjekter. Men jeg håper at en vil sikre framdriften slik at ikke de maskinene som allerede nå er i drift, blir stoppet og flyttet til en annen plass for så å gjøre noe der, og så flyttet tilbake igjen. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk forsvarlig å gjøre det på den måten.

Jeg er fornøyd med at statsråden snakket om konsentrert utbygging, men hva vil en gjøre for å få det til, slik at en sikrer framdriften?

Statsråd Sissel Rønbeck: Det er jo slik at Stortinget har akkurat de samme problemene med å velge mellom prosjekter som det en statsråd har. En statsråd kommer med forslag, og Stortinget fatter de endelige vedtakene, slik at både representanten her og andre får jo rikelig anledning til å foreta slike valg også i årene framover.

Presidenten: Da er tiden omme for den muntlige spørretimen.

Arne Haukvik (Uav): (fra salen): Kan eg få ordet til dagsordenen, president?

Presidenten: Når det gjelder den muntlige spørretimen, sier forretningsordenen at det ikke er mulig å anfekte presidentens avgjørelser om taletid, om lengde, hvem som får ordet og hvem som ikke får ordet, så dette får representanten eventuelt ta opp ved en senere anledning.

Vi går over til den ordinære spørretimen.