Eva Lian (Sp):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til helseminister Gudmund Hernes:
Som kjent kan det forekomme at en
person får stilt en diagnose som i ettertid viser seg å være feil. Det har
framkommet i media at det, ifølge journalforskriften, er umulig for personen
det gjelder, å få slettet en slik feildiagnose.
Hva kan og vil statsråden gjøre, slik
at det blir enklere å rette opp og slette feildiagnose i en journal?
Statsråd Gudmund Hernes:
Regler om
retting og sletting i journal finnes i journalforskriften § 11 og § 12, som
er gitt med hjemmel i legeloven og sykehusloven.
Ifølge forskriften skal journalen
rettes når det oppdages feil og mangler. Det står uttrykkelig i
forskriftens § 11 at retting ikke kan foretas ved sletting eller fjerning av
det som er journalført. Retting skal foretas ved en tilføyelse i journalen.
Forarbeider til legeloven sammenholdt med merknader til forskriften kan
imidlertid tolkes slik at det i sjeldne tilfeller kan slettes opplysninger.
Journalføringen skal først og fremst
være et hjelpemiddel i den medisinskfaglige behandling av den enkelte
pasient, men tjener også som dokumentasjon i andre sammenhenger. Adgangen
til sletting av journalopplysninger har etter gjeldende rett vært begrenset
på grunn av hensynet til behovet for dokumentasjon, også av feil.
Helsetilsynet har i sin praksis lagt
til grunn at det er adgang til sletting ved ren feilskrift, f.eks. av
fødselsdato eller navn, og hvis journal er opprettet uten at det er et
pasientforhold, f.eks. for en person som ikke har vært i kontakt med lege
eller sykehus. Videre kan fullstendig irrelevante opplysninger i journalen
slettes, f.eks. vurderinger av pasientens klær, eller « utilbørlige utsagn ».
Sletting av diagnoser tillates ikke etter dagens praksis, med mindre
diagnosen er ren feilskrift.
Legens avslag på pasienters anmodning
om retting/sletting kan påklages til fylkeslegen. Fylkeslegens vedtak kan
ikke påklages, men Helsetilsynet kan av eget tiltak overprøve fylkeslegens
avgjørelse etter forvaltningsloven § 35.
To hensyn gjør seg gjeldende når
adgangen til å slette opplysninger i journal skal vurderes. Hensynet til
dokumentasjon tilsier at feil og mangler som hovedregel bør rettes ved
tilføyelser og overstrykninger, ikke ved sletting. Sletting av feil
innebærer at opplysninger om vurdering av pasientens helsetilstand går tapt.
Slike opplysninger vil være dokumentasjon i forbindelse med tilsyn med
helsetjenesten og søksmål fra pasienten, f.eks. hvis pasienten krever
erstatning. De kan også være av historisk betydning, f.eks. i forbindelse
med bruk av diagnoser og metoder som i dag ikke anses å være adekvate.
Hensynet til dokumentasjon må
imidlertid veies mot hensynet til pasientens personvern, rettssikkerhet og
ønsket om å få slettet feilaktige opplysninger om seg selv. Retting ved
overstrykning medfører at opplysningene fortsatt er tilgjengelige og vil
følge pasienten. Dette kan være en belastning for pasienten, og kan også
skape grunnlag for stigmatisering og uberettigede mistanker.Som eksempel kan
jeg nevne feilaktige psykiatriske diagnoser eller uriktige opplysninger i
forbindelse med mistanke om overgrep fra foreldre/foresatte i barns journal.
I dagens praksis kan det synes som om hensynet til pasientens ønske om å få
slettet uriktige opplysninger om seg selv ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
I forbindelse med ny lov om
helsepersonell og ny lov om pasientrettigheter vil jeg foreslå at det blir
større muligheter til å få slettet uriktige opplysninger i journal når
pasienten krever det fordi de representerer en belastning. Lovene vil bli
fremmet for Stortinget våren 1998.
Eva Lian (Sp):
Jeg vil takke
statsråden for et veldig grundig svar. Jeg oppfattet også en positiv
holdning hos statsråden til å ville se på dette spørsmålet. Det viser seg
at det har vært svært vanskelig å slette og rette feildiagnoser, og at det
stort sett bare er ved ren feilskrift at dette har blitt gjort.
Jeg er også veldig glad for at
statsråden sa at man ville legge større vekt på personens ønske, og at dette
i dagens journalforskrift ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Nå sa også
statsråden at fylkeslegens avgjørelse, som det ikke er klageadgang på, kan
Helsetilsynet overprøve. Grunnen til at jeg har tatt opp dette spørsmålet
er, som statsråden sikkert er kjent med, et innslag i Redaksjon 21. Jeg
skal ikke gå inn på enkeltspørsmål, men bare si at det er positivt med de
signalene som kommer fra statsråden, og jeg vil spørre om han vil se nøyere
på den spesielle saken.
Statsråd Gudmund Hernes:
Dette er et
så typisk politisk spørsmål som man kan få, hvor det er en avveining mellom
to ulike hensyn. På den ene side pasientenes ønske om personvern og at
uriktige opplysninger ikke skal hefte ved en, og på den annen side de samme
pasientenes ønske om å kunne ettergå de første diagnoser som er stilt, og
som f.eks. kan ha ført til feilbehandling, og også at tilsynsmyndighetene
skal kunne ettergå helsepersonell i den grad de har stilt gale diagnoser. I
journalene ligger altså dokumentasjonen for dette. Så det er avveiningen,
men vi har tenkt å legge vekten litt annerledes i den loven vi fremmer, slik
representanten anførte at jeg hadde gitt uttrykk for.
Når det gjelder denne spesielle saken,
har ikke jeg sett programmet. Jeg vet at Helsetilsynet følger nøye med i
det som blir sagt i disse spørretimene, og jeg går ut fra de på eget
grunnlag kan avveie om det er grunn til å ta opp denne saken fra
Helsetilsynets side.