Stortinget - Møte onsdag den 16. april 1997

Dato: 16.04.1997

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille nærings- og handelsministeren følgende spørsmål:

Styret i Arcus AS besluttet i styremøte 9. april 1997 å legge ned tapperivirksomheten i Trondheim innen utgangen av 1998 og sentralisere all tapperivirksomhet i Oslo. Det er stor usikkerhet om dette er økonomisk og praktisk lønnsomt, og om det vil være mulig å skaffe nye arbeidsplasser til de ansatte i selskapet.

Hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre at anlegget og arbeidsplassene blir videreført?

Statsråd Grete Knudsen: Arcus-konsernet ble opprettet i forbindelse med delingen av A/S Vinmonopolet. Selskapet har vært operativt siden januar 1996 og består av Arcus Produkter AS og Arcus Distribusjon AS, som begge eies av holdingselskapet Arcus AS.

I St.prp.nr.11 (1995-1996) understreket Sosial- og helsedepartementet, som da var ansvarlig departement, at det var viktig at det allerede ved etableringen av de konkurranseutsatte virksomheter legges vekt på at selskapene drives forretningsmessig. Det ble fremhevet at krav til konkurransedyktighet og lønnsomhet i de nye selskapene tilsier at det må legges vekt på rasjonalisering og effektivitet. Innst.S.nr.89 (1995-1996) sluttet seg til disse synspunktene.

I henhold til aksjelovens § 8-20 er det selskapets bedriftsforsamling som etter forslag fra styret tar avgjørelse i saker som gjelder « rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken ».

Dette er en slik sak, og bedriftsforsamlingen vil behandle den i møte 23. april 1997.

Styret i Arcus besluttet på møte 9. april 1997 å sentralisere all sin tapperivirksomhet til Hasle i Oslo, med den negative konsekvens dette vil måtte få for Trondheim. Styret har uttrykt stor forståelse for viktigheten av å skape nye muligheter som erstatning for tapperivirksomheten i Trondheim og har i den forbindelse bevilget 10 mill. kr til « Prosjekt nye muligheter ». Alle muligheter for alternativ virksomhet i Trondheim skal forsøkes.

Jeg håper derfor at bedriftsforsamlingen vil føre videre gode tradisjoner i bedriften som bygger på et nært samarbeid mellom ledelse og ansatte når det gjelder fremtidsplanene. Det har tidligere vist seg vellykket for denne bedriften. I en slik sammenheng vil jeg også vise til at de resultatkrav Stortinget stilte til virksomheten i Arcus-konsernet, i høy grad synes å bli oppnådd.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var spesielt overraskende. Det statsråden ikke tar stilling til, er at hun er generalforsamling i et heleid statlig aksjeselskap og som sådan også har muligheten til å legge føringer for hva selskapet skal gjøre. Det er vanskelig å se at det finnes argumenter, verken økonomisk eller praktisk, for en sentralisering, noe de ansatte har vist i en meget utførlig rapport for styret. Statsråden sier i sitt svar: « Alle muligheter for alternativ virksomhet i Trondheim skal forsøkes. » Jeg vil derfor tillate meg å spørre statsråden: Betyr det at statsråden - hvis det ikke gjennom « Prosjekt nye muligheter » viser seg mulig å få alternativ virksomhet ved tapperiet i Trondheim - vil gå inn og si at prosjektet skal få forlenget levetid, for å sikre at de noen og 40 arbeidsplassene det her er snakk om, kan videreføres? Styret har altså satt en galgenfrist til utgangen av 1998. Det kan synes som kort tid, for det er tross alt bare 1 1/2 år, og som statsråden vet, tar det tid å etablere nye arbeidsplasser. Vil hun gi forlenget frist hvis det ikke er mulig?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg synes at jeg gav et meget konstruktivt svar, så jeg opplever at representanten kanskje hadde bestemt seg på forhånd for hva han skulle si. Det synes jeg er trist i en meget alvorlig situasjon, der man trenger alle de gode kreftene. Men Stortinget har faktisk bestemt at det skal være visse prosedyrer. Det er etablert styre, og det er også etablert en bedriftsforsamling som til syvende og sist er den som skal avgjøre dette i sitt møte. Men jeg forventer at de styrende organer følger opp det konstruktive samarbeidet som har vært mellom de ansatte og ledelsen i denne bedriften både før og etter omorganiseringen, som faktisk har klart å gjennomføre denne omleggingen på en meget konstruktiv måte.