Gunnar Fatland (H):
Jeg skal få lov å
stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
I et intervju i Arbeiderbladet 15.
april 1997 legitimerer direktøren i Direktoratet for naturforvaltning sivil
ulydighet i forbindelse med bygging av de planlagte gasskraftverkene.
Mener statsråden at dette
fagdirektoratets integritet kan ivaretas av en leder som så åpenbart blander
sammen faglige og politiske standpunkter?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg har
tatt opp intervjuoppslaget i Arbeiderbladet med direktøren i Direktoratet
for naturforvaltning, som har gitt sin forklaring på oppslaget. Han
presiserer at han ikke på noen måte innestår for overskrift, ingresser eller
vinklinger i artikkelen som indikerer at han forsvarer sivil ulydighet. På
eget initiativ tok han dette umiddelbart opp med redaksjonen i
Arbeiderbladet. Han har med andre ord ikke oppfordret til eller uttrykt
støtte til sivil ulydighet. På denne bakgrunn må jeg avvise representanten
Fatlands spørsmål når det innebærer påstand om at direktøren legitimerer
sivil ulydighet og derigjennom undergraver fagdirektoratets integritet.
Direktøren har klart uttrykt at han
ikke vil forsvare sivil ulydighet. Han har heller ikke i denne sammenheng
avgitt de utsagn om gasskraftverkene som står i oppslaget - her har
journalisten sakset fra direktoratets høringssvar til Norges vassdrags- og
energiverk.
Når direktøren ble konfrontert med
spørsmålet om en sivil ulydighetsaksjon i gasskraftverksaken, med det
utgangspunkt at han for mange år siden deltok i Alta-aksjonen, ønsket han å
få fram at begrepet sivil ulydighet kan ha svært ulikt innhold. Han
uttrykte i den forbindelse forståelse for at slike situasjoner oppstår i
samfunnet som demonstrasjon for å skape debatt i svært verdiorienterte
saker. I den forbindelse presiserte direktøren at han snakket om ulydighet
som uegennyttig handling ut fra moralsk overbevisning i strengt
ikke-voldelig form som rent passiv motstand.
Direktøren har som nevnt i samme
intervju uttrykt klart at han ikke oppfordrer til slike aksjoner. Han
presiserer at hans utgangspunkt i intervjuet ikke har vært den
miljøpolitiske debatten om gasskraftverk, men generelt om aksjonsformer som
forekommer i norsk samfunnsdebatt. Som tjenestemann er direktøren selvsagt
imot enhver form for sivil ulydighet, men er ikke ukjent med at slike
aksjoner forekommer i ulike former, og at debatten omkring dette tema fra
tid til annen blir aktualisert.
På denne bakgrunn mener jeg at
intervjuet med direktøren i Arbeiderbladet 15. april ikke kan oppfattes som
legitimering av sivil ulydighet, og jeg har full tillit til at direktøren
fortsatt vil ivareta fagdirektoratets integritet framover. Han har gitt sin
beklagelse når det gjelder vinklingen saken har fått. Dette aksepterer jeg.
Gunnar Fatland (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Hadde det vært slik at det kun var
denne episoden og dette intervjuet som lå til grunn for at jeg stilte
spørsmålet, kunne kanskje saken vært avsluttet med det. Men som statsråden
sikkert også husker, bærer uttalelsen fra direktoratet om
gasskraftverkplanene preg av noe helt annet. Direktoratet brukte i
presentasjonen overfor allmennheten mye spalteplass og mye krefter på å
vurdere kraftmarkedet, hvordan det nordiske kraftmarkedet er sammensatt og
fungerer, for dermed å underkjenne argumentasjonen om CO2 -virkningen i et
nordisk perspektiv. Det var fokus på et område der direktoratet verken har
eller skal ha kompetanse i det hele tatt, og man avslørte i det tilfellet
til de grader at her var det en sammenblanding av politiske standpunkter -
altså mot gasskraftverk - og faglige standpunkter. Det er uakseptabelt at
et så viktig direktorat har en ledelse som på den måten blander kortene.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg har
ikke finlest alle uttalelser fra diverse fagetater opp gjennom årene, om de
med meget strenge millimetermål har avgrenset sine uttalelser til det som
strengt tatt - meget strengt tatt - er innenfor deres eget kompetanseområde.
Jeg vil tro at her har det vært gråsoner hele tiden som i og for seg kan
danne grunnlaget for en viss diskusjon om hvorvidt man burde ha uttalt seg
om ditt og uttalt seg om datt.
Det som er saken her, er at en
embetsmann ikke kan oppfordre til sivil ulydighet. En embetsmann i den
norske statsforvaltningen kan ikke på en måte unnsi lovlig fattede
beslutninger i denne sal og hos andre politiske myndigheter, så det er et
spørsmål som er helt udiskutabelt. Jeg har akseptert direktørens forklaring
om at han har snakket om sivil ulydighet som vanlig reaksjonsform på et helt
generelt grunnlag, og med de oppklaringer vi har hatt, anser jeg den saken
for å være oppklart i forhold til meg.
Gunnar Fatland (H):
Jeg gjentar at jeg
er glad for at statsråden for sin del åpenbart tar avstand fra denne type
uttalelser. Nå sier direktøren i dette intervjuet følgende:
Likevel
har jeg forståelse for aksjonsformen og for at dette er en sak som det er verdt
å aksjonere for.
Dette dreier seg om bygging av to
gasskraftverk som har en kapasitet som tilsvarer forbruksøkningen i 14 dager
i Kina - NOx-utslipp som for hvert gasskraftverk tilsvarer fergesambandet
mellom Tau og Stavanger. Og så gjør han dette til et moralsk spørsmål og et
spørsmål om den internasjonale klimapolitiske situasjonen. Dette er altså
en sak som det er verdt å aksjonere for ifølge direktøren for Direktoratet
for naturforvaltning. Dette må være tidenes mest misforståtte
miljøpolitiske engasjement, og jeg for min del ser fortsatt ikke mulighet
for å kunne akseptere en ledelse i direktoratet som blander kortene som man
her gjør.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Fra min
side er det ikke noe mer å si om saken. En embetsmann har ikke anledning
til å oppfordre til sivil ulydighet mot lovlig fattede vedtak. Direktøren
har presisert overfor meg at det har han heller ikke gjort og aldeles ikke
ment, og han har tatt initiativ for på en måte å avsvekke det inntrykket som
overskrift og ingresser i avisen kunne gi, nettopp for å forebygge at det
inntrykket skulle feste seg. Jeg vil ikke gå inn på noen videre diskusjon
om hvorvidt gasskraftverksaken er en sak som er vel verdt å kjempe for eller
imot i denne sammenhengen, det syns jeg blir en annen sak. Saken er at
direktøren for Direktoratet for naturforvaltning har presisert at han ikke
støtter sivil ulydighet i denne saken, men han har uttalt seg på et helt
generelt grunnlag om sivil ulydighet som reaksjonsform.
For øvrig ...
Presidenten: Taletiden er omme, så det
blir ikke noe for øvrig.