Are Næss (KrF):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Ifølge pressen har det spesielt i den
senere tid vært sterk uro i Norges forskningsråd. Etter at forskningsrådet
har fått ny ledelse, er det fortsatt uro, og bl.a. lederen i Norsk
Forskerforbund uttrykker sterk bekymring over problemene i forskningsrådet.
Deler statsråden denne bekymringen, og
hva vil han i tilfelle gjøre?
Statsråd Reidar Sandal:
Fleire
avisoppslag i seinare tid kan gi inntrykk av eit forskingsråd i konstant
krise. Det er etter mi oppfatning ikkje eit riktig bilete.
Forskingsrådet fungerer gjennom eit
samspel mellom styresmaktene, forskarar og brukarar av forsking.
Forskingsrådet skal gi Regjeringa råd i spørsmål som gjeld norsk forsking,
og det forvaltar samtidig store statlege løyvingar. Rådet blir styrt av det
regjeringsoppnemnde hovudstyret, som igjen oppnemner seks områdestyre med
ansvar for kvart sitt fagområde. Ein stor del av midlane blir disponerte
gjennom forskingsprogram, med programstyre som blir oppnemnde av
områdestyra. I områdestyra sit det både forskarar og brukarar.
Som ein skjønner av dette, er
Forskingsrådet ein kompleks struktur, og det ligg innebygd spenningar i
sjølve strukturen, spenningar som går mellom områdestyre, hovudstyre og
administrasjon, mellom mangfald og einskap. Det landskapet Forskingsrådet
opererer i, er ikkje mindre komplisert. Rådet får tilskot frå 14
departement. Brukargruppa omfattar alle sektorar i næringslivet, heile
universitets- og høgskulesektoren, ein samansett instituttsektor og - igjen
- dei fleste departementa med underliggjande etatar og forvaltningsorgan.
Eg har merka meg at det på ny har
oppstått uro i rådet i form av ein diskusjon om oppgåve- og ansvarsdeling
mellom områdestyra. Mi oppfatning er at årsakene denne gongen er langt
mindre alvorlege enn dei var i dei to første åra etter at rådet blei
etablert. Det er heller ikkje dekning for fleire av dei påstandane som er
blitt framsette i pressa, og som skulle vere grunnlaget for uroa. Eg har
derfor tiltru til at Forskingsrådet sjølv vil handtere saka på ein god måte.
Men eg vil sjølvsagt følgje nøye med i utviklinga i Forskingsrådet som eit
ledd i ei løpande vurdering av rådet sitt arbeid.
Samtidig er det viktig å vere klar
over at når vi først har vedtatt ei reform, må den få tid til å verke.
Dessutan er det gjerne slik at diskusjon og usemje også kan vere noko
positivt; det kan vere eit verkemiddel for å arbeide fram dei beste
løysingane. I den neste forskingsmeldinga, som vil bli lagd fram i 1998,
vil erfaringane med Norges forskningsråd bli drøfta. Deretter vil
forskingsrådsreforma bli underkasta ei grundig evaluering.
Are Næss (KrF):
Jeg takker statsråden
for svaret.
Både storting og regjering bør vel
innrømme at forskningen og forskningsrådet ikke har fått de beste økonomiske
rammer, og at dette bør rettes opp. Det vil kanskje ha en positiv virkning.
Når statsråden hevder at det ikke
foreligger en konstant krise i forskningsrådet, er vel det en
definisjonssak. Når ifølge pressen fire av seks områdedirektører slutter i
løpet av kort tid, oppfatter jeg det som ganske dramatisk. Det tyder på at
problemene er generelle og ikke knyttet til de enkelte fagområder.
Er ikke statsråden enig i at norsk
forskning vil lide under disse forhold, og at problemene nå må avklares og
løses snarest mulig, og i et litt kortere perspektiv enn det statsråden
antyder?
Statsråd Reidar Sandal:
Når det gjeld
dei økonomiske rammevilkåra, som representanten Næss viste til, er det
Stortinget som har fastsett dei, og Regjeringa har lojalt følgt opp
Stortinget sitt vedtak.
Elles meiner eg nok at bakgrunnen for
at saka blir reist her, må vere ei intern drøfting mellom områdestyra i
Forskingsrådet om ansvaret for naturvitskapleg grunnforsking. Eg viser i
den samanheng spesielt til ein artikkel som stod i Aftenposten 1. mars i år,
ein artikkel som må byggje på ei misforståing. Det er ikkje dekning for å
hevde at ein innan medisin og helse skal bli fråtatt ansvaret for medisinsk
grunnforsking, slik som det er blitt påstått. Det diskusjonen dreier seg
om, er den administrative ansvarsdelinga og samarbeidet mellom dei ulike
områda når det gjeld naturvitskapleg grunnforsking generelt.
Are Næss (KrF):
Jeg takker statsråden
også for dette svaret, som inneholdt en positiv opplysning.
Regjeringen sier i langtidsprogrammet
om forskningsrådet:
For
å sikre at organisasjonen utvikler seg i tråd med de forutsetninger som lå til
grunn da Norges forskningsråd ble opprettet i 1993, legger Regjeringen opp til
at det i løpet av den kommende langtidsprogramperioden foretas en evaluering
av forskningsrådet og forskningsrådsreformen.
Med den situasjonen vi nå har, og den
sterke uro som har vært, og som tydeligvis ikke er knyttet til enkelte
områder, men til rådets organisasjon og administrasjon, vil ikke statsråden
vurdere å fremskynde denne evalueringen akkurat på dette området, altså
forskningsrådets organisasjon og administrasjon?
Statsråd Reidar Sandal:
Det er rett,
som representanten Næss viste til, at spørsmålet som har med Forskingsrådet
og deira sentrale posisjon i norsk forskingspolitikk å gjere, er omtalt i
langtidsprogrammet. Regjeringa har òg varsla at det neste år vil komme ei
forskingsmelding. Deretter vil vi ha ei evaluering av heile
forskingsrådsreforma. Eg meiner ikkje at situasjonen tilseier ei
framskunding av den evalueringa, men eg vil likevel understreke at eg
følgjer utviklinga i Forskingsrådet nøye. Eg følgjer den faktisk svært
nøye, og eg er sjølvsagt opptatt av at det skjer konstruktivt arbeid der, og
at ein ikkje brukar energi og krefter på interne dragkampar. Men det som er
situasjonen i den aktuelle saka, som eg oppfattar er bakgrunnen for Næss
sitt spørsmål, føreset eg at Forskingsrådet sjølv greier å handtere på ein
konstruktiv måte. Men eg understrekar til slutt: Eg følgjer utviklinga
svært nøye.