Erik Solheim: Først en liten formell betraktning. Jeg har ikke akseptert at justisministeren er rette vedkommende til å svare på dette spørsmålet. Dette dreier seg om forholdet mellom Norge og andre stater. Således er utenriksministeren selvsagt rette vedkommende for dette spørsmålet. Derimot har jeg akseptert at siden utenriksministeren er i et nordisk møte i dag, kan justisministeren besvare spørsmålet. Det er viktig å ha klarhet i den distinksjonen, at dette i realiteten er et spørsmål til utenriksministeren. Men siden det har fått denne formen, vil jeg føle meg relativt fri tilå stille oppfølgingsspørsmål til justisministeren som måtte passe.

Spørsmålet lyder:

I den såkalte Gholam-saken har norske myndigheter gitt totalt blaffen i de opplysningene som er kommet fra både den afghanske ambassaden i London og den pakistanske ambassaden i Oslo, og har ellers mildt sagt lagt liten vekt på synet til et internasjonalt viktig land som Pakistan.

Er det tenkelig at norske myndigheter vil opptre med den samme arroganse overfor for eksempel USA, Tyskland eller Russland?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Den såkalte Gholam-saken står nå for Borgarting lagmannsrett. Det vil derfor ikke være riktig i for stor grad å uttale seg om enkeltheter i saken.

Generelt kan det imidlertid sies at det fra Utlendingsdirektoratets og Justisdepartementets side ble lagt ned et betydelig arbeid før vedtak om utvisning ble fattet. Avgjørelsen er basert på en helhetsvurdering av et meget omfattende materiale, hvor man bl.a. har lagt vekt på opplysninger familien selv har gitt, flere undersøkelser i Pakistan, visumsøknader fra familien til danske myndigheter, resultat av språktester og billedmateriale. Alle opplysninger er vurdert, også det faktum at familien fikk utstedt pass ved den afghanske ambassade i London.

Saken ble av familiens advokat brakt inn for Oslo namsrett. I sin kjennelse vurderte retten alle sider av saken grundig og konkluderte med at den etter bevisvurderingen legger til grunn at familien er pakistanske borgere, og at Justisdepartementets vedtak er fattet på korrekt, faktisk grunnlag.

Det er altså ikke slik som representanten Solheim fremstiller det i sitt spørsmål, at disse forholdene ikke er blitt vurdert. Både Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet har naturligvis gått meget grundig inn i hele bredden av saken. I tillegg har namsretten konkludert med at etter bevisvurderingen legger en til grunn at familien er pakistanske borgere, at Justisdepartementets vedtak er fattet på korrekt grunnlag, og at det foreligger et grovt brudd på utlendingsloven. Jeg viser her til namsrettens kjennelse i utskrift fra Rettsboken s. 16.

Det ble i denne saken ansett som korrekt å ta kontakt med de sentrale pakistanske immigrasjonsmyndigheter. Dette ble gjort i forbindelse med forberedelsene til effektuering av utvisningsvedtaket. Man har her fulgt den samme fremgangsmåte som i andre lignende saker ved tilbakesendelse av pakistanske borgere som selv har hevdet at de var afghanere. I disse sakene har ikke innreise bydd på problemer. Det var derfor heller ikke grunn til å tro at det skulle oppstå problemer i dette tilfellet. Likevel oppstod det altså praktiske problemer i forbindelse med innreisen.

Den norske ambassade i Islamabad har løpende kontakt med pakistanske immigrasjonsmyndigheter i Islamabad. Det er både - jeg understreker både - fra norske og pakistanske myndigheters side et ønske om en avklaring i saken så raskt som mulig, og en slik avklaring vil etter det vi har fått opplyst, kunne forventes i neste uke.

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at det har forekommet noen form for arrogant opptreden overfor Pakistan.

Erik Solheim (SV): Denne saken har jo et vell av ulike sider, både prinsipielle og personlige. Jeg kan ikke forfølge alle, men vil forfølge det som kanskje er aller viktigst for familien det gjelder.

Statsministeren sa tidligere i dag at når namsretten har avgitt sin kjennelse, må norske myndigheter respektere den. Nå kan det stilles et stort spørsmålstegn ved namsretten, som jo nesten alltid gir Justisdepartementet og UDI medhold i slike saker - sågar Arild Kjerschow har tidligere sagt at det er et problem som det bør gjøres noe med. Det er også kommet et innspill om en asylnemnd, som justisministeren vel ikke har gjort så veldig mye med, etter mitt inntrykk.

Men for å ta det aller, aller viktigste: Det foreligger ingen plikt for justisministeren til å utvise denne familien nå. Det er full anledning til å vente til Borgarting lagmannsrett har avgitt sin kjennelse. Og mitt spørsmål blir: Vil justisministeren vente til denne saken har gått løpet i de norske rettsinstansene, før familien eventuelt blir sendt ut?

Jørgen Holte hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg tror det først er viktig å si at vi har en rettsstat i Norge. Denne saken har vært behandlet i flere instanser - den har vært behandlet i Utlendingsdirektoratet, den har vært behandlet i Justisdepartementet og nå i namsretten. Representanten Solheim trekker det fram som et problem at namsretten er enig med Justisdepartementet. Jeg må si at hvis det i ni av ti tilfeller hadde vist seg at namsretten var uenig i Justisdepartementets avgjørelser, hadde jeg sett på det som et større problem.

Til slutt til spørsmålet om vi vil vente med utsending til det er fattet en avgjørelse i lagmannsretten: Jeg vil si at det som er viktig nå, er at vi får avklart de praktiske spørsmålene i forhold til Pakistan, og her vil vi også ha en dialog når det gjelder hvilke myndigheter og hvilke representanter for disse man skal ha kontakt med i denne type saker. Det vil jeg først ha avklart, og så får vi avvente den videre gang i saken.

Erik Solheim (SV): Problemet med namsretten er jo at namsretten så ofte hevder at den ikke har ekspertise til å overprøve Justisdepartementets skjønn, slik at den eneste ekspertise som foreligger i disse sakene, er Justisdepartementets egen. Men la nå det ligge. Det jeg må innrømme at jeg nå er redd for, er at den lysningen i, den humaniseringen av norsk asylpolitikk som vi så under Anne Holt, nå skal settes tilbake til det regimet som vi hadde i flere år tidlig på 1990-tallet, og som statsminister Jagland så åpenbart var flau over.

Europarådet har bedt medlemslandene om å vente i utvisningssaker til sakene er ferdigbehandlet i det enkelte lands rettssystem. Denne appellen fra Europarådet stemte så vidt jeg vet også Arbeiderpartiets norske medlemmer for, og mitt spørsmål til justisministeren er: Vil hun vurdere denne klare appell fra Europarådet om en omlegging av norsk asylpolitikk, slik at den blir i tråd med den standard Europarådet vil at vi skal sette?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg står fast på at i denne konkrete saken vil jeg først foreta de avklaringene som vi nå er i ferd med å foreta overfor pakistanske myndigheter.

Så vil jeg si at rettsstatsprinsippene følges her. Jeg har ikke noe grunnlag for å si at namsretten har fattet sine vedtak på et for tynt grunnlag. Det ville være helt feil å si, og jeg skulle ønske at noen flere kanskje hadde satt seg inn i de dokumentene som er kommet fra namsretten.

Når det så gjelder det mer generelle angående asyl- og flyktningpolitikken, er det klart, som representanten Solheim vet, at Arbeiderpartiet har fattet et vedtak hvor vi sier at vi skal gjennomgå praksis og se på om dette kan liberaliseres. Jeg vil om kort tid komme tilbake med regler som går på enklere familiegjenforening, og som går på å utvide kriteriegrunnlaget for asylstatus.