Erling Folkvord (RV):
Det er vel for
så vidt heilt greitt at forsvarsministeren svarar på det spørsmålet ettersom
det gjeld ein del av den militære utanrikspolitikken vår.
Spørsmålet til forsvarsministeren blir
da følgjande:
Norges NATO-allierte Tyrkia har igjen
sendt militære styrker i krigsoppdrag over grensa til Irak. Dette skjer
sjøl om flere og flere innser at Tyrkia ikke kan løse kurderspørsmålet
militært. Samtidig vurderer blant annet Statoil å kjøpe ett eller flere
selskaper i Tyrkia.
Vil Regjeringa stanse eksporten av
militærmateriell, eller på annen effektiv måte protestere mot den nye
tyrkiske opptrappingaav krigen mot den kurdiske frigjøringshæren?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Tyrkiske
styrker innledet sist onsdag en betydelig militær intervensjon i Nord-Irak.
Området er avstengt, og det er vanskelig å få pålitelige, uavhengige
meldinger om den faktiske situasjonen.
Regjeringen uttrykker sterk bekymring
over situasjonen og har instruert vår ambassade i Ankara om å protestere
overfor tyrkiske myndigheter. Det er uakseptabelt at et land med
militærmakt tar seg over en internasjonalt anerkjent grense. Vi oppfordrer
Tyrkia til å respektere menneskerettighetene og ikke sette sivile liv i
fare, og å trekke sine styrker ut av Nord-Irak snarest mulig.
Regjeringen anerkjenner Tyrkias rett
til å forsvare seg mot terrorisme. Dette må imidlertid skje med midler som
er forenlige med menneskerettighetene og folkeretten. De politiske
utfordringene kurderspørsmålet representerer i regionen, må løses med
politiske virkemidler.
En liknende tyrkisk aksjon inn på
irakisk område fant sted våren 1995. Daværende handelsminister Grete
Knudsen uttalte i Stortinget 2. mai 1995 at slik situasjonen da var i
Tyrkia, ville det ikke være aktuelt for Norge å innvilge nye søknader om
eksport av våpen og annet militært materiell til Tyrkia. Denne linjen har
siden vært fulgt fra norsk side.
Erling Folkvord (RV):
Eg takkar for eit
svar som gav lite konkret. Dersom ein skal få brote ned det sterke
inntrykket av at NATO har gitt eit ope eller stillteiande samtykke til
invasjon i Tyrkia sitt naboland, må saka bli reist på høgste nivå i NATOs
organ, og det må forsvarsministeren ta initiativet til.
Det er slik at den norske regjeringa
har moglegheit til å sette ein absolutt stopp for Statoil sine planar om å
etablere seg økonomisk i Tyrkia gjennom selskapsoppkjøp. Det er også slik
at det går an å stanse salet av militærmateriell. Det har ikkje skjedd,
trass i erklæringa frå to år tilbake, som statsråden refererte til.
Eg vil nemne eit eksempel: Den 16. mai
vart 14 pasientar på det kurdiske Raude Kors sitt sjukehus i Irbil drepne av
tyrkiske soldatar eller av deira medhjelparar. Vil statsråden sørgje for
ein spesiell norsk protest mot den massakren?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Når vi møter
våre kollegaer fra Tyrkia, vil både utenriksministeren og forsvarsministeren
på bilateral basis ganske sterkt fremheve de norske synspunkter, at en tar
avstand fra denne måten å søke å løse et politisk problem på. Men jeg tror
ikke, ja, jeg er ganske sikker på at dette ikke er noen sak som bør tas opp
og diskuteres i NATO som organisasjon. Jeg kan forsikre representanten
Folkvord at dette spørsmålet ikke har vært behandlet i NATO, så NATO har
verken stilltiende eller på annen måte gitt uttrykk for at de støtter
Tyrkias atferd.
Når det gjelder den spesielle
situasjonen med at 14 pasienter ved et sykehus skal ha blitt drept av
tyrkiske soldater, er det helt umulig å få avkreftet eller bekreftet den.
Det er lite sannsynlig at tyrkiske soldater har vært så langt inne på
irakisk territorium, men dette vil vi altså bruke tid på og forsøke å finne
ut av.
Erling Folkvord (RV):
Eg synest det er
skremmande at ein statsråd argumenterer for at eit NATO-lands omfattande
krig inne på eit nabolands territorium er noko ein kanskje kan snakke om på
bilateral basis når ein treffer sin kjære forsvarsministerkollega frå
Tyrkia. Det er klart at om eit einaste NATO-land ønskjer å protestere mot
at eit anna NATO-land går til krig mot sin nabo, da tar ein opp det i NATOs
organ. Da må det vere forsvarsministerens og utanriksministerens felles
ansvar at det skjer. Om ikkje, om det er slik at titusenvistopp utstyrte
soldatar kan rykkje inn i nabolandet utan noen NATO-protest av verdi, er det
ei klar melding om at NATOs leiing gir samtykke. Eg avventar undersøkingane
om massakren på sjukehuset i Irbil.
Men eg har ennå ikkje fått noko svar
på det som står i det innleverte spørsmålet om Statoil. Skal Statoil få lov
til å kjøpe seg inn og overta eitt eller fleire oljeselskap i Tyrkia?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Jeg gjentar at
norske myndigheter ganske sterkt har protestert overfor tyrkiske myndigheter
når det gjelder denne aksjonen. Men også representanten Folkvord er jo klar
over at det er et problem i dette området som både er av militær og politisk
karakter. Irak er ikke akkurat kjent for å være det landet som tar kampen
mot terrorisme på alvor, så jeg har ikke lyst til å stå her på Stortingets
talerstol og renvaske irakiske myndigheter for deres holdning til de ulike
militære manøvrer som foretas i den nordlige delen av landet.
Det som imidlertid representanten
Folkvord og jeg kan være helt enige om, er at det kurdiske problemet ikke
løses med militær makt, det er kun gjennom politiske virkemidler og politisk
dialog og ved å skape en demokratisk organisasjon at man på politisk nivå
kan løse problemet for den kurdiske befolkningen for fremtiden.
Hvordan Regjeringen skal håndtere
spørsmålet i forhold til Statoil, vil bli løpende vurdert.