Marit Nybakk (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdanningsstatsråd Jon Lilletun:

Når vil statsråden fremme en stortingsmelding om opplæring for barn og unge med særskilte behov?

Statsråd Jon Lilletun: Den førre regjeringa varsla ved fleire høve at ho ville leggje fram ei stortingsmelding om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov. Hausten 1995 vart det i budsjettproposisjonen for 1996 sagt at det ville verte lagt fram ei melding i 1996 om det statlege kompetansesentersystemet og vurdering av vegen vidare. Og i budsjettproposisjonen for 1997 vart det varsla at meldinga ville verte lagd fram for Stortinget i 1997 som grunnlag for ei samla drøfting av den framtidige organiseringa og utviklinga av det spesialpedagogiske feltet. Mange vart skuffa då det ikkje viste seg mogleg for departementet å leggje fram meldinga våren 1997. I den siste budsjettproposisjonen frå den førre regjeringa, for terminen 1998, vert det sagt at meldinga etter planen vil verte framlagd hausten 1997. Meldingsarbeidet har såleis vore omfattande og har teke lengre tid enn departementet opphavleg rekna med.

Eg treng naturleg nok ei viss tid på å setje meg inn i det omfattande materialet omkring meldinga, men vil arbeide for å fremja ho snarast råd er. Eg tek derfor sikte på å leggje fram meldinga i god tid slik at ho kan verte behandla i Stortinget våren 1998.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg har forståelse for at det vil ta noe tid før han kan legge fram den meldingen, men vil likevel håpe at det ikke går så altfor lang tid.

Som statsråden redegjorde for, er det et forarbeid her, og meldingen har vært varslet høsten 1997. For oss i Arbeiderpartiet har det vært ganske viktig, også som en del av arbeidet for å styrke enhetsskolen, at vi har kunnet integrere funksjonshemmede barn og barn med atferdsvansker i det ordinære skolesystemet. Med unntak for dem som er hørselshemmede og døve, har vi vært opptatt av å se på hvordan vi kan få ressursene ned til det enkelte klasserom og også eventuelt til PP-tjenesten. Og jeg vil spørre statsråden om han har noen vurdering her og nå av forholdet mellom de statlige kompetansesentrene og de ressursene som i dag går til klasser og til PP-tjeneste, og om han vil ta det med seg i arbeidet med meldingen.

Statsråd Jon Lilletun: Som representanten Nybakk seier, er det ein viktig og vanskeleg balansegang mellom det å ta vare på spisskompetansen, som i dag finst i kompetansesentra, og samtidig styrkje den totale PP-tenesta. Det ville for meg vere å føregripe behandlinga av sjølve meldinga å gå for djupt inn i det. Eg deler representanten Nybakk si oppfatning, at det er viktig at ein størst mogleg del kjem nærast mogleg fram til den som treng å få hjelp, men vi må samstundes, som eg sa, òg ta vare på spisskompetansen. Eg trur eg må få lov å svare såpass generelt i og med at eg akkurat har begynt på gjennomlesinga av meldinga og treng noko meir tid før eg kan leggje ho fram.

Marit Nybakk (A): Bare en kort merknad.

Jeg deler statsrådens syn på at det her er en balansegang mellom det å ta vare på den spisskompetansen som finnes i de statlige kompetansesentra på den ene siden, og det å styrke ressursene i den enkelte klassen og PP-tjenesten på den andre siden. Det er slik at nærhet til brukerne ofte gir de beste resultatene. Og det er vel også slik at det kan være andre årsaker til at et barn har atferdsvansker enn denne « verstingen » selv. Det kan tvert imot være forhold både i klassen og i det øvrige nærmiljøet som er årsaken til dette. Særlig det at man i dag betjener bare en tiendedel av antall brukere av PP-tjenesten i statlige kompetansesentra, tilsier at man her kanskje må foreta en allokering av ressurser. Jeg er fornøyd med at statsråden tar sikte på å legge fram denne meldingen.