Stortinget - Møte onsdag den 29. oktober 1997

Dato: 29.10.1997

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 24

Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Ifølge tall fra Statens Tobakkskaderåd dør forsiktig anslått 500 mennesker årlig av passiv røyking i Norge. Det hjelper eksempelvis lite at en rad med bord på restauranter og spisesteder er « røykfrie » så lenge det er tillatt å røyke ved bordet ved siden av.

Hva vil statsråden gjøre for å skape røykfrie miljø på restauranter og spisesteder?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Allerede i april 1988 lovfestet Stortinget retten til røykfrie fellesmiljøer på arbeidsplasser, transportmidler og på steder hvor allmennheten har tilgang. Fra 1. januar 1996 ble tobakkskadeloven skjerpet på flere punkter, bl.a innførte Stortinget et totalt røykeforbud i restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot andre formål, slik som åpne kafeer i kjøpesentre.

For restaurant- og serveringssteder for øvrig er det gjort et unntak fra hovedregelen om at luften skal være røykfri i lokaler der allmennheten har tilgang. Dette reguleres i « Forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. » som trådte i kraft fra 1. januar 1996. Formålet med denne forskriften er å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører, og å gi vern mot passiv røyking både for gjester og ansatte.

Det ble gitt overgangsbestemmelser for sentrale deler av forskriften, slik at disse trer i kraft 1. januar 1998. Vi får da et styrket vern både for arbeidstakerne i restaurantbransjen og for restaurantgjester som foretrekker å puste i frisk luft. Fra nyttår kan tobakksrøyking bare tillates ved inntil halvparten av bordene i restaurantlokalet. Det stilles også krav til røykesonenes plassering i lokalet og til tydelig markering av røykesoner og røykeforbudssoner. Samtidig stilles det nye krav til ventilasjon og luftkvalitet. Lokalene skal ha tilførsel og avtrekk av luft på en måte som motvirker at tobakksrøyk overføres til røykeforbudssoner eller til områder som skal være røykfrie. Det vil ikke bli tillatt å røyke ved disk der det foregår kjøp, salg og utlevering av mat eller drikke med mindre det innrettes særskilt ventilasjon som motvirker at tobakksrøyk fra publikumslokalet trenger inn i området bak disken. Virksomheter som omfattes av forskriften, skal føre internkontroll og etablere et internkontrollsystem. Dette innebærer at den enkelte virksomhet selv har ansvaret for å påse at de krav som er fastsatt i eller i medhold av lov, overholdes.

Departementet har i merknadene til forskriften angitt en veiledende norm for luftkvaliteten i røykeforbudssonen og har gitt retningslinjer for hvordan en hensiktsmessig ventilasjon av lokalene kan skje. I en veiledning til forskriften som vil bli utsendt til restaurantene og tilsynsmyndighetene i løpet av november, er det anbefalt en aksjonsgrense på 10 mikrogram nikotin pr. kubikkmeter luft i røykeforbudssonen. For tilsynsmyndighetene vil måleresultatene være ett blant flere kriterier for å avgjøre om kravene i forskriften er oppfylt. Øvrige momenter vil kunne være plasseringen av røykesoner og røykeforbudssoner, hvordan ventilasjon og bygning er innrettet o.l. Dersom forskriftens krav ikke etterleves, vil tilsynsmyndigheten - det være seg kommunen eller Arbeidstilsynet - kunne pålegge den som disponerer lokalene, å utbedre forholdene.

Det er kjent at serveringsbransjen er spesielt utsatt når det gjelder passiv røyking. I en undersøkelse blant mannlige servitører i USA som var ikke-røykere, men ble eksponert for passiv røyking i arbeidet, var risikoen for lungekreft blant disse økt med hele 60 %

Jeg mener at endringene i Forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder vil gi et viktig bidrag til å skape fellesmiljøer der ansatte og gjester i mindre grad vil bli utsatt for ufrivillig passiv røyking.

Lars Rise (KrF): Jeg takker først statsråden for svaret. Det er positivt at departementet nå vil følge opp det som var Stortingets forutsetninger. Statsråden sa at den enkelte virksomhet selv har ansvaret for å påse at de krav som er fastsatt i eller i medhold av lov, overholdes. Det er puber, restauranter og utesteder som er ansvarlig for det i dag også, men det hjelper jo ikke så lenge dette ikke overholdes.

Det er nå blitt svært vanlig at spisesteder f.eks i kjøpesentra lager en avdeling for røykere, men uten å sette inn dør i inngangen, eller de holder døren åpen med en krok. Begrunnelsen er gjerne at ventilasjonen er så god at det går bra uten dør. Men loven sier:

I restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler, som brukes til annet formål, skal det være totalt røykeforbud.

Hvordan vil statsråden sørge for at loven overholdes, og hvilke sanksjonsmidler bør benyttes mot de selskaper som neglisjerer loven?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det viktigste verktøyet for å følge opp de helt presise kvalitetskrav til luften i restauranter som ble fastsatt i og med ikrafttredelsen av denne forskriften, vil være det internkontrollsystem som virksomhetene er pålagt å etablere. Derfor er dette en forskrift ikke bare om røyking, men også om internkontroll. Så er det tilsynsmyndighetene, respektive kommunen eller Arbeidstilsynet, som kan gå inn og pålegge dem som disponerer lokalene, å utbedre forholdene dersom forskriftens krav ikke blir etterlevd. Det vil være den viktigste reaksjonen i første omgang.

Vi vil fra departementets side nøye følge praktiseringen av denne forskriften og vurdere behovet for tiltak.

Lars Rise (KrF): Statsråden nevnte også serveringsbransjen. Kreftregisteret har foretatt en undersøkelse som viser at mannlige servitører har 40 % større risiko for å få alle typer kreft enn den mannlige befolkning generelt. Vi kjenner også en dom fra Stavanger byrett 8. oktober i år, som gav en kvinnelig servitør yrkesskadeerstatning fordi hun hadde fått lungekreft, selv om det ble påvist at hun røykte.

Vil statsråden samarbeide nært med Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet for å begrense skadevirkningene av passiv røyking mest mulig?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Dette er et alvorlig samfunnsproblem. Det er på det rene at flere hundre liv går tapt på grunn av passiv røyking hvert år. Det sier seg selv at vi vil samarbeide med alle gode krefter for å bekjempe dette alvorlige helse- og samfunnsproblemet.