Marit Nybakk (A):
Jeg har et spørsmål
til til statsråd Jon Lilletun:
Den nye kirkeloven overførte
arbeidsgiveransvaret for lokale stillinger fra kommune til kirkelig
fellesråd.
Vil statsråden bidra til at disse
stillingene beskyttes av de lover og avtaler som gjelder for norske
arbeidstakere?
Statsråd Jon Lilletun:
Etter § 14 i
kyrkjelova har kyrkjeleg fellesråd arbeidsgjevaransvaret for alle tilsette
som vert lønna over fellesrådet sitt budsjett. Arbeidsmiljølova gjeld også
for kyrkjeleg verksemd. Det inneber at dei som er tilsette i stillingar med
kyrkjeleg fellesråd som arbeidsgjevar, har den same tryggleik som denne lova
gjev andre norske arbeidstakarar. Til dømes set arbeidsmiljølova § 55A
grenser for kva opplysningar som kan krevjast ved tilsetjing, og etter
arbeidsmiljølova § 60 kan ein arbeidstakar ikkje seiast opp utan at det har
sakleg grunn i høve knytte til verksemda, arbeidsgjevaren eller
arbeidstakaren. Når det gjeld praktisering og tolking av desse paragrafane,
vil det nok kunne vere både tvil og usemje. Men når Stortinget har gjeve
fellesrådet mynde til å gjere vedtak, må fellesrådet også ta ansvaret for
tolking av lova i den einskilde saka. Dette ligg difor utanfor det området
kyrkjestatsråden uttalar seg om. Her har eg den same prinsipielle haldninga
som min forgjengar statsråd Gudmund Hernes gav uttrykk for i spørjetimen 1.
juni 1994, då representanten Ellen Christiansen ville ha hans syn på
oppseiing av ein organist som var sambuar.
Inngåing av tariffavtalar eller andre
avtalar mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar eller deira organisasjonar
skjer på det kyrkjelege området som elles i norsk arbeidsliv, dvs. etter
forhandlingar mellom partane. Når det gjeld dei lokale stillingane som
representanten Nybakk syner til, er departementet ikkje part i
forhandlingane. I samband med iverksetjinga av den nye kyrkjelova vart det
likevel føresett at lova ikkje skulle medføre at tilsette tapte innarbeidde
rettar i avtaleverket. Så langt eg kjenner til, har dei kyrkjelege
fellesråda og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon vore lojale mot denne
føresetnaden.
Marit Nybakk (A):
Jeg vil takke
statsråden for svaret og spesielt for den aller siste setningen.
Dette dreier seg om stillinger som
klokkere, ansatte i menighetsbarnehager og kirketjenere. Det var en klar
forutsetning for Arbeiderpartiet da kirkeloven og gravferdsloven ble
behandlet, at disse stillingene skulle beskyttes av de lover og det
avtaleverk som gjelder for norske arbeidstakere. I
Innst.O.nr.46
(1995-1996) sier flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:
Fleirtalet
er også oppteken av å sikra tilsette i kyrkje og på kyrkjegard trygge tilsettingsforhold
innafor lov- og avtaleverket for partane i arbeidslivet. Flytting av arbeidsgjevaransvar
må ikkje føre til forverra arbeidsvilkår eller endra kvalifikasjonskrav, tenesteordning
og kriterium for tilsetjing.
Et annet flertall forutsetter at det i
lov- og avtaleverket ligger klare bestemmelser som sikrer de ansatte vanlig
oppsigelsesvern, uavhengig av kjønn og samlivsform.
Jeg vil spørre statsråden om han vil
følge nøye med og eventuelt ta initiativ til i forhold til det kommende
Kirkemøtet å sikre at dette vil bli fulgt opp?
Statsråd Jon Lilletun:
Som eg sa i
mitt fyrste svar, er det ikkje noko som tilseier at Stortinget sine
føresetnader ikkje har vore fylgde av kyrkjelege fellesråd og Kirkens
Arbeidsgiverorganisasjon. På den bakgrunnen kan eg ikkje sjå at det er
grunnlag for å ta initiativ i forhold til denne saka. Det er sjølvsagt ein
statsråds plikt å fylgje med og syte for at det som Stortinget har hatt som
føresetnader, alltid er det som er gjeldande politikk. Men når det gjeld
det prinsipielle i saka, har vi likevel overført arbeidsgjevaransvaret, og
eg viste til kva tidlegare statsråd Gudmund Hernes sa i 1994, og det er òg
denne statsrådens standpunkt.
Marit Nybakk (A):
Den nye kirkeloven
ble behandlet i Stortinget og vedtatt etter dette spørretimesvaret fra
tidligere statsråd Gudmund Hernes. De merknadene som jeg nettopp har sitert
fra denne talerstolen, ble også lagt inn i innstillingen fra mars 1996, og
jeg forutsetter at statsråden vil bidra til at Kirkemøtet ikke nå sier at
det er opp til de lokale menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene å
vurdere hvorvidt homofile eller folk med avvikende samlivsform i forhold til
ekteskapet, ikke kan ansettes i menighetsbarnehager eller være klokkere
eller kirketjenere.
Statsråd Jon Lilletun:
Av lovteksten
går det heilt klart fram at det ansvaret er overført. Ut frå det ser eg
ikkje at det er mogleg å ha ein annan prinsipiell innfallsvinkel enn den som
tidlegare statsråd Gudmund Hernes hadde i 1994.
- Det er vel den kommentaren eg har så
langt.