Øystein Djupedal (SV):
Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til den nye nærings- og handelsministeren:
Styret i Arcus AS besluttet i
styremøtet 9. april 1997 å legge ned tapperivirksomheten i Trondheim innen
utgangen av 1998 og sentralisere all tapperivirksomhet i Oslo. I
spørretimen 16. april 1997 uttalte daværende næringsminister at alle
muligheter for alternativ produksjon skulle forsøkes. Dette har nå vist seg
umulig, og styret har vedtatt å skrinlegge planene med den følge at
virksomheten nedlegges.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for
å hindre nedlegging av over 40 arbeidsplasser ved anlegget i Trondheim?
Statsråd Lars Sponheim:
I
St.prp.nr.11 (1995-1996), som lå til grunn for etableringen av Arcus, ble
det understreket at det var viktig at det allerede ved etableringen av de
konkurranseutsatte virksomheter legges vekt på at selskapene driver
forretningsmessig.
Det ble fremhevet at krav til
konkurransedyktighet og lønnsomhet i de nye selskapene tilsier at det må
legges vekt på rasjonalisering og effektivitet. Det ble videre lagt vekt på
at Arcus bør oppnå resultater som gir eieren tilfredsstillende avkastning.
Stortinget sluttet seg til proposisjonen.
Med utgangspunkt i den krevende
konkurransesituasjon som bedriften nå har møtt, har styret i bedriften
igangsatt en rekke nødvendige tiltak. Selskapets halvårsresultat viser et
driftsunderskudd på om lag 21 mill. kr, og det er opplagt nødvendig for
bedriften å ty til tiltak som forbedrer lønnsomheten og dermed trygger
arbeidsplasser for fremtiden.
Når det gjelder Trondheim, har
selskapets styre og bedriftsforsamling ansett det nødvendig å overføre
tappingen til Oslo innen utgangen av 1998. Styret har imidlertid uttrykt
stor forståelse for viktigheten av å skape nye muligheter i Trondheim og har
i den forbindelse bevilget 10 mill. kr til « Prosjekt nye muligheter », der man
aktivt arbeider for å finne nye, lønnsomme aktivitetsområder for
Trondheimsanlegget.
Representanten Djupedal hevder i sitt
spørsmål at styret har vedtatt å skrinlegge planene om nye aktiviteter, med
den følge at virksomheten i Trondheim nedlegges. Dette er ikke en korrekt
beskrivelse av situasjonen. Selskapets styre har besluttet å avslutte et
samarbeidsprosjekt med SINTEF vedrørende nye aktiviteter i Trondheim på
grunn av økonomiske og markedsmessige forhold knyttet til det aktuelle
produkt. Arcus opplyser imidlertid at det fremdeles arbeides med andre
alternative løsninger for Arcus Produkter i Trondheim.
Jeg forutsetter at selskapet fortsatt
satser sterkt for å finne nye, lønnsomme forretningsområder for
Trondheimsanlegget. Hvis det imidlertid ikke lykkes å finne prosjekter som
det er økonomisk forsvarlig å satse på, vil det måtte føre til at Arcus
Produkters virksomhet i Trondheim med om lag 30 ansatte, vil bli lagt ned.
La meg også understreke noe som er
prinsipielt og formelt viktig i denne saken. Arcus er organisert som et
aksjeselskap, og i henhold til aksjeloven er det selskapets
bedriftsforsamling som etter forslag fra styret tar avgjørelser i saker som
gjelder « rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større
endring eller omdisponering av arbeidsstyrken ». Dette er en slik sak, og
bedriftsforsamlingen sluttet seg den 23. april til styrets forslag om å
sentralisere all tapperivirksomhet til Hasle.
Som eier av aksjene i Arcus må staten
forholde seg til aksjelovens regler. Det betyr at bedriftsforsamlingens
vedtak bare kan overprøves av Kongen « dersom vesentlige samfunnsmessige
hensyn tilsier det ». Jeg kan ikke se at det er tilfellet i denne saken.
På denne bakgrunn er det ikke aktuelt
for meg å gripe inn overfor forretningsmessige beslutninger som selskapets
styrende organer har fattet.
Øystein Djupedal (SV):
I spørretimen
den 16. april 1997 sa daværende nærings- og handelsminister også at de
resultatkrav som Stortinget har stilt til virksomheten i Arcus-konsernet, i
stor grad var blitt oppnådd. Det betyr at anlegget i Trondheim økonomisk
sett er lønnsomt. De kalkylene som ligger til grunn for en flytting av
tapperivirksomheten til Oslo, er meget omstridt. Og det er også grunn til å
tvile på hvorvidt det vil være mulig å ta over den tapperivirksomheten uten
at man går til større investeringer og mange nyansettelser ved anlegget i
Oslo. Det skjedde også da man la ned anlegget i Bergen, det er i dag nesten
like mange nye ansatte i Oslo som det antall man la ned i Bergen.
Det hefter altså stor tvil rundt
kalkulasjonene som ligger bak dette. Og det hefter selvfølgelig stor tvil
ved hvorvidt det i det hele tatt fins en samfunnsøkonomi i dette. Og at det
finnes bedriftsøkonomi i dette, er jo også meget tvilsomt.
Jeg satte pris på at statsråden sa at
forsøkene på å finne alternativ virksomhet skal videreføres. Men nå er det
engang slik at det er statsråden som er generalforsamling og jeg vil igjen
utfordre statsråden: Betyr det at han uten videre vil akseptere en hvilken
som helst beslutning i bedriftsforsamlingen?
Statsråd Lars Sponheim:
For det
første: Som jeg sa i mitt første svar, viser altså halvårsregnskapet for
Arcus at det går med et underskudd på 21 mill. kr etter første halvår. Det
vil nok være vanskelig å kunne oppfylle noe særlig krav til avkastning hvis
denne situasjonen fortsetter, og det ikke gjøres en del nødvendige grep fra
bedriftens side.
Så til spørsmålet om hvordan
statsråden eventuelt vil kunne vurdere å bruke sin årsmøtemakt. Som jeg sa
i mitt innlegg, er det helt uaktuelt i en sak som ikke har større
samfunnsmessige interesser og bredere interesser, å gripe inn. Selvsagt kan
jeg ikke si det på generelt grunnlag, som spørsmålstilleren nærmest gav
uttrykk for, men i denne saken er det uaktuelt å gjøre det. Jeg har tiltro
til at bedriften gjør hva den kan for å skape alternative arbeidsplasser ved
dette anlegget uten å måtte fortsette tappingen.
Øystein Djupedal (SV):
Det forbauser
meg at den nye statsråden uten videre aksepterer de premissene som er lagt,
uten åpenbart å ha hatt tid til å sette seg grundig inn i problemstillingen.
Det foreligger altså omfattende rapporter som viser at det grunnlaget styret
har tatt sin beslutning på, er omstridt. De er ikke foretatt kun av de
ansatte, men også i samarbeid med mennesker som presumptivt skulle ha
forstand på dette.
Det viser seg også at nedleggingen av
anlegget i Bergen ikke gav de gevinster som styret i Arcus hadde ønsket.
Tvert imot, så kan det vel i etterkant stilles spørsmål ved om det var et
fornuftig grep.
Men la meg ta tak i det lille håpet
statsråden gir. Å videreføre forsøket på å skaffe alternative
arbeidsplasser i Trondheim er viktig, hvis nå styrets vedtak står fast. Da
vil jeg utfordre statsråden: Hvis det viser seg at det kommer opp nye
forslag til alternativ produksjon som strekker seg utover det tidsperspektiv
som styrets vedtak i dag gir, nemlig utgangen av 1998, vil statsråden da ta
initiativ til at styret skal forlenge perioden, i håp om å berge de
arbeidsplassene vi her snakker om?
Statsråd Lars Sponheim:
For det
første: Det er styret i ethvert aksjeselskaps oppgave og også plikt av og
til å ta noen omstridte beslutninger, selv om det løper folk med
kalkulatorer rundt i det ganske land som mener å komme opp med andre
resultater enn det kompetent hold innen det enkelte selskap gjør. - La det
være en generell betraktning.
Så gjelder det spørsmålet om
tidsmargin. Jeg er ganske overbevist om at særlig på grunn av den politiske
oppmerksomheten dette har fått, vil selskapet Arcus sørge for å ta de
nødvendige hensyn og trenger vel ikke nærmere hjelp fra statsråden for å
gjøre det, om det skal stå på kort tid for å få til den nødvendige
omstilling. Dette har så stor oppmerksomhet at jeg er sikker på at de vil
ta seg den nødvendige tid.