Stortinget - Møte onsdag den 29. oktober 1997

Dato: 29.10.1997

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 5

Ivar Kristiansen (H): Jeg vil gjerne få lov å stille nærings- og handelsministeren følgende spørsmål:

Malmreservene i Nikkel og Olivin A/S' malmfelter i Arnesfjellet i Ballangen tar med dagens kjente reserver slutt om ca 3 år.

Vil den nye politiske ledelse i departementet stille seg positiv til statlig tilskudd til malmleting i Rånafeltet i Ballangen?

Statsråd Lars Sponheim: Nikkel og Olivin A/S utgjør en betydelig andel av sysselsettingen i Ballangen kommune. Jeg forstår derfor bekymringen for bedriftens og lokalsamfunnets videre skjebne i en situasjon der de kjente malmreservene tømmes ut. Det bør i utgangspunktet være bedriftens rolle å skaffe seg kunnskap om den enkelte mineralforekomst er drivverdig. Outokumpu Harjavalta Metals OY eier 70 % av aksjene i Nikkel og Olivin. Dette er et internasjonalt konsern med betydelige finansielle ressurser, som bør ha gode muligheter til å finansiere bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

I den grad det er behov for offentlig bistand til prosjektet, vil jeg vise til at det finnes flere muligheter innenfor det statlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Nærings- og handelsdepartementet har på bakgrunn av en henvendelse fra Ballangen kommune og Nikkel og Olivin vært i kontakt med henholdsvis Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norge geologiske undersøkelse og Bergvesenet. SND forvalter en ordning som kalles bedriftsutviklingstilskudd, og som bl.a kan nyttes til prosjekter som fremmer omstilling og utvikling. Det vil være SNDs ansvar å prioritere prosjekter innenfor ordningens rammer. SND har i henhold til sine retningslinjer ikke anledning til å gi slik støtte til store bedrifter utover hva som omfattes av EØS-avtalens regler for bagatellmessig støtte. Bedriften vil måtte henvende seg direkte til SND for eventuell medfinansiering. Norges geologiske undersøkelse kan på oppdragsbasis bidra med faglig kompetanse til utformingen av prosjektet.

Blant annet av hensyn til de berørte arbeidstakerne er det mitt håp at bedriften finner at malmletingsprosjektet lar seg gjennomføre, og at dette bidrar til kunnskap som skaper grunnlag for videre drift.

Ivar Kristiansen (H): Det statsråden gjør, er å henvise til andre statlige institusjoner, i likhet med det den forrige statsråd i Nærings- og handelsdepartementet gjorde, uten at det hittil ser ut til at disse overhodet tar noe slags initiativ.

Det som er et faktum i denne saken, er at vi her har å gjøre med et internasjonalt konsern som driver en rekke andre slike gruver rundt om i verden. Dette selskapet har allerede brukt millionbeløp på malmleting. Konklusjonen på den leting som har funnet sted, er at man ikke har lykkes i å kunne påvise drivverdige malmforekomster utenom dagens malmdrift.

Imidlertid er det områder som er funnet interessante. Sett på bakgrunn av at vi befinner oss i et område som ikke har så mange alternative sysselsettingsmuligheter, skulle det være mitt ønske at denne statsråden med sin tyngde og med sin distriktsvennlige holdning tar et initiativ og sørger for at det blir fulgt opp på en skikkelig måte fra de statlige organer som statsråden her henviser til.

Statsråd Lars Sponheim: For det første velger jeg å tro at replikanten, representanten Kristiansen, deler statsrådens syn på at det tilligger først og fremst eieren av bedriften et ansvar for å søke grunnlag for å drive bedriften videre. Det må være slik i et samfunn som vårt, hvor vi tross alt tar vare på det private eierskap, at det ansvaret som er knyttet til å drive bedriften og eie bedriften, også må ligge hos bedriften selv, og kanskje først og fremst hos bedriften, som jeg la vekt på i mitt innlegg. Jeg er sikker på at Høyres representant vil være enig i et slikt syn.

Så er det viktig at vi har offentlige ordninger som kan utløse muligheter som bedriftene ikke ser selv, men der det allikevel kan være fornuftig bedriftsøkonomi. Jeg er helt sikker på at hvis det er rett det Kristiansen her sier, vil SND se på mulighetene til å kunne bidra med å hjelpe bedriften til å finne fram til drivverdige forekomster som kan ta vare på de arbeidsplassene som sårt trengs i dette området.