Elsa Skarbøvik (KrF):
Ved Ramnes
skole i Vestfold er det gjennom flere år blitt utdelt bibler til
5.-klassingene gjennom et samarbeid kirke/skole. Etter innføring av faget
kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering har
skolemyndighetene gitt uttrykk for at slik utdeling ikke kan fortsette på
samme måte som tidligere.
Hva er statsrådens syn på en slik
utdeling av bibler til elevene?
Statsråd Jon Lilletun:
Etter
grunnskulelova § 7-4 er måla for faget m.a å « gje grundig kjennskap til
Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tru ».
I « Læreplanverket for den 10-årige
grunnskulen » heiter det:
Opplæring
i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal gi elevene
grundig innsikt i kristendom og hva kristen livstolkning innebærer, og god kunnskap
om andre verdensreligioner og livssyn. Sentrale kunnskapsområder er derfor de
klassiske bibelfortellingene og annet stoff fra Bibelen, hovedlinjer og hovedpersoner
i kristendommens historie og grunntrekk i kristen tro og etikk.
Eg synest derfor det er viktig at
elevane vert kjende med Bibelen. I tilknyting til faget har det òg vore
utarbeidd nye lærebøker og læremiddel. Bibelen kan vere eitt av fleire
supplement til desse. På denne bakgrunnen synest eg det er greitt at
kyrkjelydar deler ut biblar til elevane. Eg er klar over at det er viktig
for kyrkjelydar å kunne dele ut biblar i lokalsamfunnet, og at det er lang
tradisjon for at slik utdeling skjer på skular. Skulen bestemmer likevel
sjølv korleis elevane skal verte kjende med Bibelen.
Barn til foreldre som ikkje ynskjer at
barna deira skal få delt ut Bibelen til eige, er sjølvsagt ikkje forplikta
til å delta ved ei slik utdeling. Eg viser til grunnskulelova § 13-10, som
gjev fritak for religiøse aktivitetar.
Elsa Skarbøvik (KrF):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg tolker også svaret positivt for de skoler som
gjerne vil fortsette med å dele ut Bibler i samarbeid med kirken. Kirken er
en viktig del av lokalsamfunnet, og jeg tolker også grunnskoleloven slik at
Bibelen er en viktig del av litteraturtilfanget som skal tilføres skolen.
Er det da riktig tolket at man ut fra dette kulturperspektiv og skolens
formålsparagraf kan si at kunnskap om Bibelen fortsatt skal være en viktig
del av undervisningen og derfor må brukes i skolene?
Statsråd Jon Lilletun:
Eg deler den
tolkinga som representanten Skarbøvik hadde i forhold til svaret.
Når det gjeld det siste som
representanten Skarbøvik sa, om at ein kunne bruke Bibelen i undervisninga,
er det sjølvsagt ikkje berre i kristendomsfaget med religions- og
livssynsorientering ein kan det. Bibelen er jo ei av dei vesentlege bøkene
i verdslitteraturen, og det ville vere merkeleg om ein ikkje skulle kunne
bruke den i undervisninga i norsk skule. Eg gjentek òg den andre delen, om
at det sjølvsagt er skulen sjølv som bestemmer korleis desse
bibelforteljingane og den delen av litteraturen skal gjerast kjend, om det
er via lærebøker eller bruk av Bibelen.
For å gjenta: Det er heilt fint at
biblar vert delte ut, og det er heilt fint at den vert brukt både i
kristendomsfaget med religions- og livssynsorientering og i skulen sin
kvardag elles.