Hallgeir H Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla utanriksministeren følgjande spørsmål:

FN er samlet i uken 10. - 15. november blant annet for å stemme over den såkalte Malaysia-resolusjonen om en atomvåpenkonvensjon. Malaysia-resolusjonen har som mål å lede fram til en konvensjon som forbyr utvikling, produksjon, testing, utplassering, lagring og trussel om bruk av atomvåpen.

Vil den norske regjeringen støtte den såkalte Malaysia-resolusjonen når denne kommer opp til avstemning i FN i november?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Regjeringen støtter fullt ut det som er målsettingen med den såkalte Malaysia-resolusjonen - en avskaffelse av alle kjernevåpen. Vi arbeider aktivt for å få fortgang i dette både i FN og andre fora. Derfor tar Norge under årets generalforsamling i FN sikte på å være medforslagsstiller for bl.a en japansk resolusjon om kjernefysisk nedrustning med det endelige mål å avskaffe kjernevåpen.

Det er kjernevåpenstatene selv som må bære hovedansvaret for å kvitte seg med kjernevåpnene. Malaysia-resolusjonen tar til orde for at det skal igangsettes multilaterale forhandlinger innenfor rammen av nedrustningskonferansen i Genève om en konvensjon som forbyr kjernevåpen. Etter Regjeringens syn vil denne fremgangsmåten kunne svekke kjernevåpenmaktenes direkte ansvar for en videreføring av arbeidet med å fjerne atomvåpnene. Det er nå 60 land som er medlemmer i nedrustningskonferansen, og det kreves enstemmighet om alle vedtak.

Vi har i løpet av de senere år sett en drastisk reduksjon i det totale antall kjernevåpen i verden. Det er også positivt at USA og Russland på toppmøtet i Helsingfors tidligere i år markerte klar vilje til fortsatte reduksjoner. Men vi har fortsatt langt igjen til en kjernevåpenfri verden.

Som representanten Langeland viser til i sitt spørsmål, er det først i neste uke resolusjonsforslaget fra Malaysia kommer til votering i 1. komite i FN. Som kjent avstod Norge i fjor, bl.a sammen med Danmark og Island, da en tilsvarende resolusjon var oppe til avstemning. Hvis resolusjonsteksten blir lik fjorårets, tar Regjeringen sikte på å følge den forrige regjeringens linje og avstå. Det er imidlertid ikke gitt at den teksten som nå ligger på bordet, vil være det endelige voteringsgrunnlaget. Først når den endelige resolusjonsteksten foreligger, vil vi kunne beslutte oss for hvordan vi vil stemme.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg takkar for svaret.

Nokre av oss hadde håpa at når me fekk ei ny regjering, fekk me ein ny kurs. Det viser seg, iallfall i denne saka, ikkje å vera tilfellet. Eg forstår det nå sånn at ein i beste fall vil la vera å stemma - ein skal liksom ikkje blanda seg opp i atomvåpenproblematikken. Det er berre dei maktene som har atomvåpen, som skal gjera noko med dette. I andre saker er ein meir offensiv, ikkje minst når det f.eks gjeld miner, der Noreg har spela ei aktiv rolle. Oppfølgingsspørsmålet til utanriksministeren kan då vera: Nå har me nettopp hatt ein vellykka minekonferanse med eit godt sluttdokument om miner. Kan det vera ein idé, og vil utanriksministeren vurdera, å trekka atomvåpenproblematikken ut av nedrustingskonferansen og i Oslo gjera det same når det gjeld atomvåpen, som ein gjorde når det galdt miner?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Når representanten Langeland sier at vi i beste fall vil avstå fra å stemme, synes jeg det er å fordreie mitt svar noe. Hvis teksten er slik som den var i fjor, sier jeg at Regjeringen vil avstå. Men vi er ikke kommet så langt at vi helt kjenner den endelige teksten ennå. Derfor finner jeg ikke her å kunne si hva som vil bli Norges endelige stemmegivning.

Når det gjelder spørsmålet om å trekke atomvåpenspørsmål ut av nedrustningskonferansen, tror jeg ikke det er spesielt hensiktsmessig. Det er klart at det å ha et forum som nedrustingskonferansen er viktig. Vi greide å oppnå viktige ting gjennom minekonferansen, men man skal være klar over at det var vanskelig. Vi har fortsatt ikke fått med oss alle de store og viktige mineproduserende land på den avtalen som skal undertegnes i Ottawa i neste måned. Atomvåpenspørsmålene er enda mer kompliserte enn minespørsmålene. Jeg ser derfor ingen grunn til, i hvert fall på det nåværende tidspunkt, å lage noe parallelt løp til det som finnes i nedrustningskonferansen og andre fora, som diskuterer disse spørsmål.

Hallgeir H Langeland (SV): Eg synest det er synd at den nye regjeringa ikkje er meir offensiv når det gjeld atomvåpenproblematikken, og på ein måte lèt seg tukte av NATOs atomvåpenstrategi og vel å vera passiv. Ein har nå etter mi meining eit veldig godt høve til igjen å setta Oslo på kartet ved å få ein liknande konferanse som minekonferansen. Eg må innstendig be om at utanriksministeren følgjer utanriksministeren i Irland, Ray Burke, sitt ønske om å få i stand ein slik konferanse, uavhengig av nedrustingskonferansen og uavhengig av kva NATO står for.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg tidligere har sagt, deler Regjeringen resolusjonsforslagets målsetting om avskaffelse av kjernevåpen, men vi tror altså ikke at den foreslåtte fremgangsmåten i resolusjonen vil være den mest hensiktsmessige for å oppfylle målsettingen. Jeg har ikke noe imot å ta representanten Langelands råd til følge ved at vi skal se på hvilke muligheter vi har for å fremme en kjernevåpenfri verden. Det skal vi selvsagt gjøre. Men jeg kan ikke her og nå si at vi vil legge oss på én spesiell linje i forhold til det forslaget som representanten kom med.