John I Alvheim (Frp):
Jeg skal få
stille den ærede helseminister følgende spørsmål:
Ifølge uttalelser den senere tid fra
fagfolk vil tidligere poliopasienter etter lang tids symptomfrihet få
tilbake sin sykdom med behov for ny behandling og rehabilitering. Det antas
at dette vil ramme mellom 10.000 og 15.000 mennesker i nærmeste fremtid.
Hva vil helseministeren gjøre for å
møte denne utfordringen for helsevesenet om kort tid?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Det er
kjent at mange tidligere poliopasienter kan få senfølger etter mange år. De
fleste poliorammede er født mellom 1910 og 1950. Undersøkelser som har vært
gjort, viser at en forholdsvis stor andel etter mange år opplever tretthet,
muskelsvekkelse, hodepine, konsentrasjonsvansker, pustevansker osv.
Ulike behandlingsformer er benyttet.
Det har vist seg at mange synes at de er blitt bedre av fysikalske øvelser,
trening og sportsaktiviteter, og at massasje gir en god følelse. Det samme
gjelder trening i oppvarmet basseng. Når det gjelder nyttige
behandlingsformer i framtiden, nevnes først og fremst fysikalsk behandling,
massasje og bassengtrening i oppvarmet basseng.
Dette viser at de viktigste tiltakene
må ivaretas på lokalt plan i kommunene. Det er likevel viktig med utvikling
av kunnskap om følgetilstander og senskader etter poliomyelitt på et høyt
spesialisert nivå. Følgelig er slike følgetilstander og senskader etter
poliomyelitt satt opp som en regionfunksjon. Det er slik forutsatt at
regionsykehusene skal ha kompetanse på feltet og kunne rådgi den øvrige
helsetjeneste. Det kan nevnes at det ved Regionsykehuset i Tromsø opprettes
et regionalt kompetansesenter for personer med senfølger og senskader etter
polio. Ved dette senteret er det tverrfaglig bemanning. Det gis et
vurderingsopphold der en kartlegger ulike funksjoner. En viktig del av
arbeidet er å kunne gi råd om aktivitetsnivå og igangsette nødvendige tiltak
etter utskriving.
Det finnes også tilbud ved de andre
regionsykehusene. Det er imidlertid viktig at alle regionsykehusene tar tak
i denne oppgaven, slik at de som trenger det, får nødvendig vurdering og
igangsetting av tiltak. Oppfølging bør skje gjennom de fylkeskommunale
rehabiliteringsavdelinger og kommunene i et samarbeid. Det er de siste år
blitt økende bevissthet og oppmerksomhet i fagmiljøene omkring de
langtidssenfølger som rammer personer med poliomyelitt.
Senfølger etter poliomyelitt vil
trolig øke behovet for hjemmerespiratorbehandling. Det er utarbeidet
retningslinjer for dette, og det har tidligere vært utgitt en utredning om
dette temaet i Helsetilsynets utredningsserie. Det kan imidlertid være
behov for å arbeide videre med spørsmålet om hjemmerespiratorbehandling og
gjennomføring av slik behandling. Departementet arbeider nå med dette
spørsmålet.
Statens helsetilsyn arbeider på sin
side med fagveiledere innenfor rehabilitering. Det tas sikte på å lage en
fagveileder som gjelder rehabilitering for mennesker med nevrologiske
sykdommer. Mye av problematikken som gjelder personer med senskader etter
polio, vil bli tatt opp av Helsetilsynet gjennom denne fagveilederen, som
det antas blir ferdig i løpet av 1998.
John I Alvheim (Frp):
Jeg takker
helseministeren for svaret. Jeg synes det er betryggende å høre at både
departementet og helsevesenet for øvrig er observant på disse senskadene som
kan komme hos tidligere poliopasienter. Nå er det jo slik at de tidligere
vanførehjem, som tok seg av rehabiliteringen, er mer eller mindre borte, og
jeg tror det er riktig, som det også antydes i helseministerens svar, at man
her i stor grad også må satse på primærhelsetjenesten. Personlig vil jeg da
gjerne få understreke viktigheten av at primærhelsetjenesten får nødvendig
og skikkelig opplæring i bruk av hjemmerespirator, idet det kan bli meget
aktuelt hvis vi får disse følgene som er antydet fra våre fagfolk.