Einar Olav Skogholt (A):
Jeg skal få
stille helseministeren følgende spørsmål:
Interessen i fylkeskommunene for å
opprette tilbud om metadonbehandling er større enn forventet.
Sosialkomiteen vedtok enstemmig under budsjettbehandlingen i desember 1997
at sosialministeren måtte fremme forslag om økte bevilgninger til
metadonprosjektet.
Vil statsråden følge opp denne
anmodningen?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Summen av
tilskudd til etablering av et metadonassistert behandlingstilbud for 1998
vil utgjøre 31 mill. kr. Dette er nær en tredobling sammenlignet med
tilskuddene i 1997, som utgjorde 11 mill. kr, og således en kraftig
opptrapping ved overgangen til et landsdekkende tilbud.
Midlene i 1998 vil gå til oppbygging
av regionale sentre i Oslo, Bergen og Trondheim. I tillegg blir det gitt
tilskudd til utvikling av et felles tilbud i fylkene Buskerud, Vestfold og
Telemark. Det blir også gitt tilskudd til oppstarting av en forsknings- og
evalueringsseksjon ved Universitetet i Oslo, knyttet til metadonsenteret i
Oslo, som skal ha en landsdekkende veiledningsfunksjon. Det er en
forutsetning at de tre regionale sentrene skal gi tilbud til de
omkringliggende fylker. Dette tilbudet skal omfatte plass for avrusing,
opptrapping og stabilisering på metadon for klienter fra de aktuelle fylkene
samt faglig veiledning til kommuner og fylkeskommuner etter behov.
Til sammen vil dette allerede i år
kunne gi et tilbud som vil dekke hele landet.
Som representanten Skogholt påpeker,
har interessen i fylkeskommunene for å opprette tilbud med metadonassistert
behandling vært større enn forventet, også i forhold til de vurderinger som
lå til grunn i
St.meld.nr.16 (1996-1997)
om narkotikapolitikken. Det samme gjelder overslagene over aktuelle
klienter til et slikt tilbud.
Jeg tror likevel at det tilbudet som
nå blir bygd opp, vil være tilstrekkelig i en startfase. Mye av
utfordringene framover vil ligge hos det kommunale og fylkeskommunale
tiltaksapparatet. Vi vil selvsagt likevel kontinuerlig og nøye vurdere om
situasjonen krever ytterligere økte statlige tilskudd, og vil eventuelt
komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger.
Einar Olav Skogholt (A):
Jeg takker
statsråden for svaret. Da Stortinget behandlet rusmeldingen våren 1997,
uttalte et enstemmig storting at alle misbrukere som oppfyller kravene til
behandling med metadon, bør få tilbud om behandling. Videre uttalte et
flertall i Stortinget, alle partiene unntatt Senterpartiet og SV, at det
ikke skal settes et tak på hvor mange som kan motta behandling pr. år.
Deretter ble alle fylkeskommunene orientert om Stortingets offensive
holdning til metadonbehandling og gitt en frist til 1. desember 1997 med å
fremme søknad om midler til behandlingsopplegg. Jeg skjønner derfor svært
godt at fylkeskommunene er overrasket over at sosialministeren her har en
defensiv holdning. Enda bedre skjønner jeg at brukerne er fortvilet over
løftebruddet. Jeg går ut fra at Kristelig Folkeparti ikke har endret
standpunkt fra behandlingen av saken i Stortinget våren 1997, og jeg vil
gjerne om mulig få statsråden til å bekrefte at Regjeringen vil fremme
forslag om tilleggsbevilgning under behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett våren 1998.
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Jeg kan
ikke være enig med representanten Skogholt i at det er noe løftebrudd eller
uttrykk for noen defensiv holdning fra kollega sosialministerens side når
hun har lagt opp til nærmest en tredobling av tilskuddet til
metadonassistert behandling i inneværende år.
Det komiteen i budsjettinnstillingen
imidlertid bad Regjeringen om, var eventuelt å komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett med spørsmålet om en eventuell ytterligere opptrapping.
Det vil selvsagt bli vurdert i forbindelse med at Regjeringen behandler
revidert nasjonalbudsjett. For øvrig kommer departementet i nærmeste
framtid til å fastsette retningslinjer for det videre arbeid med
metadonprogrammet, kriteriene for inntak, og hvordan de regionale sentrene
skal velge sine klienter fra hele regionen.
Einar Olav Skogholt (A):
Jeg takker
igjen for statsrådens svar. Av svaret framgår det at det er en forutsetning
at de tre regionale sentrene skal gi tilbud til de omkringliggende fylkene,
og at dette allerede i år vil kunne gi et tilbud som vil dekke hele landet.
Et slikt opplegg vil ikke være tilfredsstillende. I tillegg til å få
metadon trengs boligtilbud i rusfritt miljø, muligheter for arbeid og
utdanning samt en tett oppfølging av brukerne. Det blir for enkelt å si at
utfordringene framover ligger hos det kommunale og fylkeskommunale
tiltaksapparatet. Hvordan skal de makte dette uten å få bevilgninger? Mest
beklagelig er det at dette opplegget ikke vil gi et tilbud til alle som er
berettiget til å få metadonbehandling. Stortinget har skapt meget store
forventninger i denne saken. Jeg beklager at vi på denne måten svikter en
av de svakeste gruppene i samfunnet. Deler ikke statsråden den bekymring
med tanke på behandlingen av rusmeldingen, hvor vi skapte enormt store
forventninger, og realitetene i 1998-budsjettet?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Det er
helt klart at utviklingen av dette tilbudet er en prioritert oppgave for
Regjeringen, og at Regjeringen står på de føringer som er lagt i Stortingets
behandling av narkotikameldingen, og i budsjettet for 1998. Jeg har merket
meg de kritiske synspunkter som representanten Skogholt har fremført, og vil
selvfølgelig ta dem med tilbake til sosialministeren. Men jeg må si at vi
her fra det ene året til det andre står overfor en meget kraftig
opptrapping. Den vil naturlig nok måtte ta noe tid å gjennomføre, og vi
skal på basis av evalueringsprosjektet fra forsøksordningen i Oslo, som det
vil foreligge resultater fra i februar, se på hvordan opptrappingen skal
skje videre. Da skal vi, som sagt, vurdere dette i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett. Det er det jeg kan si. Revidert nasjonalbudsjett kan vi
ikke behandle her og nå.