Kristin Halvorsen (SV):
Jeg vil
gjerne stille miljøvernministeren følgende spørsmål:
Det er funnet radioaktive stoffer
langs norskekysten som forskere mener stammer fra utslipp fra
gjenvinningsanlegget Sellafield. Utslippene vil også ramme andre nordiske
land, og vi står sterkere sammen med våre naboland.
Vil statsråden ta initiativ til en
felles nordisk henvendelse til den britiske regjeringen med sikte på å få
stoppet de radioaktive utslippene fra Sellafield?
Statsråd Guro Fjellanger:
La meg
først få si at problemstillingen som representanten Halvorsen her reiser, er
svært viktig. Og jeg tror at alle er kjent med at regjeringspartiene er
opptatt av disse spørsmålene, og har hatt et langvarig engasjement i denne
type spørsmål både når det gjelder Sellafield og ikke minst når det gjelder
Dounreay.
Den norske regjeringen ved daværende
statsråd Berntsen og de øvrige nordiske landene protesterte overfor britiske
myndigheter da reprosesseringsanlegget i Sellafield ble utvidet i 1994. I
forbindelse med utvidelsen gav britiske myndigheter tillatelse til å øke
utslippene av det radioaktive stoffet technetium. Protestene fra Norge og
de øvrige nordiske land ble den gang ikke tatt til følge. Den nye
regjeringen har fulgt opp kontakten og protestene.
Som følge av de økte utslippene av
technetium fra Sellafield har en fra norsk side vært oppmerksom på
muligheten for at disse stoffene kan nå våre farvann. De målingene som
Statens strålevern nå har gjennomført, viser forhøyede
technetiumkonsentrasjoner i havvann og tang i Hvaler-området og på kysten av
Vestlandet.
Statens strålevern analyserer nå
prøver av hummer fra Oslofjorden og vestkysten av Norge. En samlet rapport
som også inneholder resultatene av disse analysene, vil foreligge i midten
av februar. Jeg vil avvente denne rapporten før jeg avgjør hvordan det best
og mest effektivt skal reageres overfor britiske myndigheter. Det vil i
denne sammenheng også være naturlig å orientere de øvrige nordiske landene
om innholdet i rapporten og på dette grunnlaget vurdere felles opptreden i
forhold til britiske myndigheter. Dette tror jeg best kan gjøres i
forbindelse med Nordisk Ministerråds møte den 27. februar, hvor de nordiske
miljøvernministrene skal ha et møte. Vi er allerede i gang med å forberede
dette gjennom arbeidsutvalgets møte i morgen, torsdag den 22. januar. Jeg
har tatt initiativ til at saken blir satt på dagsordenen.
Jeg finner det også naturlig å ta opp
denne saken under ministermøtet i Oslo/Paris-kommisjonen 23.-24. juli i år.
Det er Oslo/Pariskonvensjonen som regulerer bl.a utslipp av radioaktive
stoffer fra landbaserte kilder til havet.
En ytterligere grunn til å drøfte en
felles nordisk henvendelse til britiske myndigheter er de siste dagers
informasjon om en ny søknad fra Sellafield om å øke utslippene til luft av
enkelte radioaktive stoffer. Noen av disse stoffene har relativt lang
halveringstid, og en kan ikke se bort fra at disse kan transporteres med
luftstrømmer til Norge og andre nordiske land.
Så kortversjonen på representanten
Halvorsens spørsmål er altså: Ja, jeg vil ta initiativ til en felles nordisk
reaksjon.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg takker
miljøvernministeren for svaret, både langversjonen og kortversjonen.
Det er jo en provokasjon ikke bare mot
Norge, men også mot de andre nordiske land at britiske myndigheter både er
så slepphendte og lite ansvarlige overfor sine naboland når det gjelder
utslipp av denne typen.
Det er riktig som miljøvernministeren
var inne på, at det har vært foretatt en rekke protester mot dette, men de
siste dagers offentliggjøring om utslipp til luft og at det ligger inne
søknad om ytterligere utslipp til luft, tilsier jo at dette ikke tas
skikkelig alvorlig.
Jeg er glad for at miljøvernministeren
har laget en klar arbeidsplan for hvordan det skal tas nordiske initiativ i
denne saken, men jeg synes provokasjonene fra britene nå er så sterke at
miljøvernministeren burde innkalle ambassadøren på teppet og si at den slags
oppførsel fra et naboland som vi har felles hav med, aksepterer Norge ikke!
Vil miljøvernministeren vurdere det?
Statsråd Guro Fjellanger:
Miljøvernministeren vil vurdere alle forslag til hvordan det bør reageres
overfor britiske myndigheter, inkludert dette forslaget fra representanten
Kristin Halvorsen. Samtidig tror jeg, som representanten Halvorsen uttrykte
i sitt spørsmål, at en felles nordisk reaksjon antakeligvis er det mest
effektive. Det er med den bakgrunn jeg har valgt å be om at saken blir satt
på dagsordenen slik at vi kan ta den opp på det første møtet vi har med de
nordiske miljøvernministrene.
Jeg har også lyst til å understreke at
de i Storbritannia har satt en høringsfrist til 16. mars for å komme med
reaksjoner på dette forslaget. Den kontakten som Statens strålevern har
hatt med britiske myndigheter i dag, tyder på at dette også er et svært
omstridt spørsmål i Storbritannia, så det er viktig å få en felles reaksjon
fra de nordiske land.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg takker
for svaret. Jeg ser også at den tidsplanen som statsråden ser for seg når
det gjelder å gå sammen med miljøvernministre i andre nordiske land, skulle
tilsi at det kan komme en kraftig reaksjon fra Norden før høringsfristen om
disse økte utslippene til luft går ut.
Men jeg synes også at en burde bruke
alle sjanser nå til å øke presset på britene, slik at de som eventuelt
protesterer på dette i Storbritannia, vet at reaksjonene er sterke ellers.
Jeg ville tro at parallelt med at en jobber for en nordisk samordning, burde
en kontakte britiske myndigheter om de sterke reaksjonene og trappe opp
presset. Vi har dessverre få maktmidler på dette området, men det tilsier
jo at det er viktig å bruke alle kanaler og alle muligheter for å få
protestert. I tillegg ser jeg at miljøorganisasjonene vurderer å gå til
søksmål, altså å trekke saken inn for retten, og det er jo en annen mulighet
som foreligger.
Lodve Solholm hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Guro Fjellanger:
Som jeg
nevnte, har Statens strålevern i dag vært i kontakt med britiske myndigheter
for å få mest mulig informasjon om hvor saken står, og hvordan forholdene
reelt er. Det tror jeg er viktig informasjon å få. Regjeringen har
tidligere protestert på det vi da visste, og jeg kan garantere at
Regjeringen også vil reagere på det vi nå vet.