Stortinget - Møte onsdag den 21. januar 1998

Dato: 21.01.1998

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

Det er funnet radioaktive stoffer langs norskekysten som forskere mener stammer fra utslipp fra gjenvinningsanlegget Sellafield. Utslippene vil også ramme andre nordiske land, og vi står sterkere sammen med våre naboland.

Vil statsråden ta initiativ til en felles nordisk henvendelse til den britiske regjeringen med sikte på å få stoppet de radioaktive utslippene fra Sellafield?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at problemstillingen som representanten Halvorsen her reiser, er svært viktig. Og jeg tror at alle er kjent med at regjeringspartiene er opptatt av disse spørsmålene, og har hatt et langvarig engasjement i denne type spørsmål både når det gjelder Sellafield og ikke minst når det gjelder Dounreay.

Den norske regjeringen ved daværende statsråd Berntsen og de øvrige nordiske landene protesterte overfor britiske myndigheter da reprosesseringsanlegget i Sellafield ble utvidet i 1994. I forbindelse med utvidelsen gav britiske myndigheter tillatelse til å øke utslippene av det radioaktive stoffet technetium. Protestene fra Norge og de øvrige nordiske land ble den gang ikke tatt til følge. Den nye regjeringen har fulgt opp kontakten og protestene.

Som følge av de økte utslippene av technetium fra Sellafield har en fra norsk side vært oppmerksom på muligheten for at disse stoffene kan nå våre farvann. De målingene som Statens strålevern nå har gjennomført, viser forhøyede technetiumkonsentrasjoner i havvann og tang i Hvaler-området og på kysten av Vestlandet.

Statens strålevern analyserer nå prøver av hummer fra Oslofjorden og vestkysten av Norge. En samlet rapport som også inneholder resultatene av disse analysene, vil foreligge i midten av februar. Jeg vil avvente denne rapporten før jeg avgjør hvordan det best og mest effektivt skal reageres overfor britiske myndigheter. Det vil i denne sammenheng også være naturlig å orientere de øvrige nordiske landene om innholdet i rapporten og på dette grunnlaget vurdere felles opptreden i forhold til britiske myndigheter. Dette tror jeg best kan gjøres i forbindelse med Nordisk Ministerråds møte den 27. februar, hvor de nordiske miljøvernministrene skal ha et møte. Vi er allerede i gang med å forberede dette gjennom arbeidsutvalgets møte i morgen, torsdag den 22. januar. Jeg har tatt initiativ til at saken blir satt på dagsordenen.

Jeg finner det også naturlig å ta opp denne saken under ministermøtet i Oslo/Paris-kommisjonen 23.-24. juli i år. Det er Oslo/Pariskonvensjonen som regulerer bl.a utslipp av radioaktive stoffer fra landbaserte kilder til havet.

En ytterligere grunn til å drøfte en felles nordisk henvendelse til britiske myndigheter er de siste dagers informasjon om en ny søknad fra Sellafield om å øke utslippene til luft av enkelte radioaktive stoffer. Noen av disse stoffene har relativt lang halveringstid, og en kan ikke se bort fra at disse kan transporteres med luftstrømmer til Norge og andre nordiske land.

Så kortversjonen på representanten Halvorsens spørsmål er altså: Ja, jeg vil ta initiativ til en felles nordisk reaksjon.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker miljøvernministeren for svaret, både langversjonen og kortversjonen.

Det er jo en provokasjon ikke bare mot Norge, men også mot de andre nordiske land at britiske myndigheter både er så slepphendte og lite ansvarlige overfor sine naboland når det gjelder utslipp av denne typen.

Det er riktig som miljøvernministeren var inne på, at det har vært foretatt en rekke protester mot dette, men de siste dagers offentliggjøring om utslipp til luft og at det ligger inne søknad om ytterligere utslipp til luft, tilsier jo at dette ikke tas skikkelig alvorlig.

Jeg er glad for at miljøvernministeren har laget en klar arbeidsplan for hvordan det skal tas nordiske initiativ i denne saken, men jeg synes provokasjonene fra britene nå er så sterke at miljøvernministeren burde innkalle ambassadøren på teppet og si at den slags oppførsel fra et naboland som vi har felles hav med, aksepterer Norge ikke! Vil miljøvernministeren vurdere det?

Statsråd Guro Fjellanger: Miljøvernministeren vil vurdere alle forslag til hvordan det bør reageres overfor britiske myndigheter, inkludert dette forslaget fra representanten Kristin Halvorsen. Samtidig tror jeg, som representanten Halvorsen uttrykte i sitt spørsmål, at en felles nordisk reaksjon antakeligvis er det mest effektive. Det er med den bakgrunn jeg har valgt å be om at saken blir satt på dagsordenen slik at vi kan ta den opp på det første møtet vi har med de nordiske miljøvernministrene.

Jeg har også lyst til å understreke at de i Storbritannia har satt en høringsfrist til 16. mars for å komme med reaksjoner på dette forslaget. Den kontakten som Statens strålevern har hatt med britiske myndigheter i dag, tyder på at dette også er et svært omstridt spørsmål i Storbritannia, så det er viktig å få en felles reaksjon fra de nordiske land.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg ser også at den tidsplanen som statsråden ser for seg når det gjelder å gå sammen med miljøvernministre i andre nordiske land, skulle tilsi at det kan komme en kraftig reaksjon fra Norden før høringsfristen om disse økte utslippene til luft går ut.

Men jeg synes også at en burde bruke alle sjanser nå til å øke presset på britene, slik at de som eventuelt protesterer på dette i Storbritannia, vet at reaksjonene er sterke ellers. Jeg ville tro at parallelt med at en jobber for en nordisk samordning, burde en kontakte britiske myndigheter om de sterke reaksjonene og trappe opp presset. Vi har dessverre få maktmidler på dette området, men det tilsier jo at det er viktig å bruke alle kanaler og alle muligheter for å få protestert. I tillegg ser jeg at miljøorganisasjonene vurderer å gå til søksmål, altså å trekke saken inn for retten, og det er jo en annen mulighet som foreligger.

Lodve Solholm hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg nevnte, har Statens strålevern i dag vært i kontakt med britiske myndigheter for å få mest mulig informasjon om hvor saken står, og hvordan forholdene reelt er. Det tror jeg er viktig informasjon å få. Regjeringen har tidligere protestert på det vi da visste, og jeg kan garantere at Regjeringen også vil reagere på det vi nå vet.