Ola T Lånke (KrF):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kulturministeren:
Hvordan vurderer statsråden
utviklingen når det gjelder bruken av vold i billedmedier, herunder
grafiske?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Det er
selvsagt svært viktig å motvirke bruken av voldsinnslag i billedmediene.
Konfliktsituasjoner med vold inngår i
mange fortellinger. Det som har utviklet seg i de senere årene, er
spekulative og kyniske voldsskildringer som brukes i rent
underholdningsøyemed. Det bekymrer meg sterkt. Vi ser dette også i
utviklingen av data- og TV-spill. Grafiske framstillinger ligner mer og mer
på levende bilder. Dette er ikke lenger spørsmål om enkelte voldelige
filmer. Det gjelder mengden av voldsskildringer som gjøres tilgjengelig for
barn og unge gjennom fjernsyn, film og dataspill.
Myndighetene setter grenser for dette
gjennom lovgivning. Straffeloven har bestemmelser om forbudte
voldsskildringer. Kinoloven har bestemmelser om aldersgrenser. Dessuten må
også aktørene på markedet ta et selvstendig ansvar for å begrense bruken av
voldsinnslag. Jeg ser derfor positivt på den pågående debatten om
aldersgrensene for kinofilm. Jeg vil også presisere at foreldrene må ta et
selvstendig ansvar når det gjelder barns og unges holdning til vold.
Stortinget har nå til behandling et
lovforslag som bl.a går ut på å innføre klagerett for Statens filmtilsyns
vedtak om aldersgrenser. Det er dessuten satt i gang et arbeid i Statens
filmtilsyn for å kartlegge mulighetene for å regulere og kontrollere
dataspill i større utstrekning enn i dag. Statens filmtilsyn fører videre
det arbeidet som ble satt i gang gjennom handlingsplanen mot vold i
billedmediene.
Når det gjelder representanten Lånkes
konkrete spørsmål om de grafiske billedmediene, vil jeg vise til at det er
fremmet et forslag om å endre straffeloven § 382 slik at forbudet mot
utilbørlige voldsskildringer også vil gjelde nye medier, bl.a dataspill og
databaser. Dette forslaget, i
Ot.prp.nr.78 (1996-1997)
, er til behandling i Stortinget.
Ola T Lånke (KrF):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg er svært glad for at Regjeringen er opptatt av å
motvirke bruken av vold i media.
Jeg tillater meg også å minne
statsråden om at dette ble sterkt understreket i Voksenåsen-dokumentet, og
jeg håper statsråden og Regjeringen vil gjøre hva de kan for å følge opp
sine gode intensjoner.
Det er ikke tvil om at voldsbruken i
filmmediene er blitt mer og mer ekstrem, og det er grunn til å spørre
hvordan dette kan skje samtidig som vi både har Statens filmtilsyn og også
har denne handlingsplanen som fra regjeringshold ble satt i gang for flere
år siden.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Kan
det tenkes at handlingsplanen blir en sovepute, og hva vil hun eventuelt
gjøre for å motvirke det?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Mitt
inntrykk er at denne handlingsplanen mot vold slett ikke er noen sovepute.
Tvert imot er det gjennomført en rekke arrangementer og tiltak i de årene
handlingsplanen har bestått, og det er også lagt opp til at Statens
filmtilsyn skal følge opp planen. Men det er slik at voldstendensene og den
spekulative volden ser ut til å øke, bl.a når det gjelder dataspill, og det
er da veldig viktig at vi får en offentlig debatt om dette, at vi pålegger å
følge opp lovverket, selvfølgelig, men at vi også pålegger de som
markedsfører og omsetter denne type materiale et stort ansvar. I tillegg må
vi be foreldrene ta et stort ansvar. Jeg mener at det også er viktig å se
på hva som er drivkraften bak voldstendensene og den økende voldelige
tendensen i det som omsettes. Jeg tror ikke vanlige folk ønsker det, men at
det her faktisk er ganske sterke kommersielle interesser bak, som man også
bør ta en titt på.
Ola T Lånke (KrF):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret. Jeg er enig med statsråden i at dette er noe som det
er viktig at også foreldrene tar et ansvar for, og det er viktig også å
komme bak og finne årsakene til utviklingen.
Nå er det blitt så ille at til og med
enkelte filmskapere selv har begynt å reagere. Tyskeren Wim Wenders uttalte
seg nylig i forbindelse med filmfestivalen i Cannes, og han sammenlignet
faktisk volden med tobakken. Han sa at i femti år har vi kjent til
nikotinens ødeleggelser, men først nå har vi begynt å reagere mot den.
Som kjent har vi i Norge sterke
virkemidler mot nikotinens ødeleggelser. Kan statsråden tenke seg noe
lignende innført også når det gjelder filmvold?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
La meg
igjen presisere at jeg fullt ut deler det engasjementet som Lånke har når
det gjelder å forsøke å bekjempe voldstendensene i billedmediene. Det skal
vi selvfølgelig prøve å finne virkemidler for å følge opp. Jeg nevnte i
stad handlingsplanen, Statens filmtilsyn og diskusjonen som nå er satt i
gang i forhold til Statens filmtilsyns politikk. Jeg vil også nevne igjen
det forslaget som ligger til behandling i Stortinget, og som går på å endre
straffeloven § 382 slik at forbudet mot utilbørlig voldsskildring også skal
gjelde nye medier, bl.a dataspill og databaser.
Når det gjelder sammenligningen med
tobakk, er jeg litt mer usikker hvor hensiktsmessig den er. Jeg mener jo
absolutt at man her skal bruke lovveien. Men et totalforbud mot
voldsskildringer tror jeg ikke er hensiktsmessig og heller ikke riktig, for
dette er jo en del av virkeligheten. Det er den kyniske utnyttingen og en
stadig mer brutalisering også av tilbud til småbarn som vi må se å få satt
en stopper for.