Tomas Norvoll (A):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Guds Menighet har i dag en privatskole
på Vikten i Flakstad. De har søkt om støtte til enda en skole på Ørsnes i
Vågan. Avisen Nordlands Framtid har avslørt at menigheten nekter personer
som er utstøtt, å følge slektningene sine til graven. Flere personer har
også stått fram og fortalt om overgrep.
Mener statsråden at det er riktig med
statlig støtte til Guds Menighet, gjennom overføringer til skolen, og vil
slike forhold som her er avslørt, bli tatt med i vurderingen av den nye
søknaden?
Statsråd Jon Lilletun:
Eit av dei
formåla som gir grunn til godkjenning etter privatskulelova, er at skulen er
« Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar », jf. lova § 3 bokstav a. Etter
lova § 25 nr. 2 skal vertskommunen og statens utdanningskontor i fylket
uttale seg. Etter privatskulelova § 25 nr. 3 avgjer så departementet « i
kvart einskilde tilfelle om skulen tilfredsstiller krava etter denne lova,
og om skulen etter ei samla vurdering skal godkjennast med rett til
tilskot ».
Når det gjeld denne konkrete saka, må
vi sjå om søknaden held mål fagleg og med omsyn til dei rammevilkåra som
elles gjeld. Private skular må såleis fylle dei same faglege kvalitetskrava
som tilsvarande offentlege skular. I den samla vurderinga etter
privatskulelova § 25 nr. 3 kan ein leggje vekt på skulepolitiske omsyn.
Eg viser i den samanhengen til at det
skal vere eit skilje mellom skulen og trussamfunnet. Dette vil òg gjelde
for Guds Menighets skole på Ørsnes. Det er såleis skuledrifta og ikkje
trussamfunnet som får tilskot etter privatskulelova.
Departementet vil starte
sluttbehandling av denne saka når alle dokument ligg føre.
Tomas Norvoll (A):
Jeg takker
statsråden for svaret, og er glad for at skolepolitiske hensyn også kan tas
med i vurderingen her. Da kan man jo nevne at Napp skole i Flakstad er
truet av nedlegging. Ørsnes skole vil uansett bli nedlagt, hvis det blir
gitt tillatelse til en ny privatskole i bygda der. Så det håper jeg det
blir lagt vekt på.
Men mitt hovedanliggende er at vi
gjennom privatskoleloven nå er med på å finansiere isolasjon av elever. To
tidligere medlemmer i sekten uttaler at man benytter « streng tukt, sjikane,
vilkårligheter, hets og trusler, gjerne ikledd vakre formuleringer med
bibelhenvisninger, for å tvinge til lydighet og lojalitet i flokken. » Det er
dette barn blir lært opp til i privatskolen. Og spørsmålet er: Bør ikke vi
som politikere være skeptisk til å bruke offentlige midler til å finansiere
den type utdanning og oppdragelse? Og hvis det ikke er mulig med dagens lov
å ta slike hensyn, håper jeg at statsråden tar det med i vurderingen når det
kommer et nytt forslag til privatskolelov nå i vår.
Statsråd Jon Lilletun:
Grunngjevinga
for offentleg tilskott til private skular ligg fyrst og fremst i
foreldreretten. Det skal vere mogleg for foreldre å etablere alternativ til
den offentlege skulen, ut frå at det er foreldra som har hovudansvaret for
oppsedinga av barna sine. Men sjølvsagt skal desse skulane òg drive etter
norsk lov, og det skal vere eit tilsyn som syter for at føremåla med lova
vert tekne vare på.
Eg har ikkje dokumentasjon på at dét
ikkje er tilfellet ved den grunnskulen som representanten Norvoll her viser
til. Samstundes er det klart at denne statsråden ikkje har noko ynske om at
det skal kunne drivast skule på ein måte som gjer at barn ikkje får den
opplæringa og det tilsynet dei skal ha. Men eg er nøydd til å byggje på
saklege tilsynsrapportar, og ikkje på tilfeldige avisoppslag.