Per Erik Monsen (Frp):
Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
Til arealplanen for Sandefjord kommune
har fylkeslandbruksstyret reist innsigelse mot omdisponering av tre områder
til boligformål. Miljøverndepartementet har av den grunn ikke godkjent
planen. Etter lokal vurdering, både administrativt og politisk, er disse
områdene nødvendige for å imøtekomme sterke statlige anmodninger om bygging
av omsorgsboliger, boliger for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske
pasienter. Dette er lagt inn i vedtatt omsorgsplan.
Vil statsråden ta sin avgjørelse opp
til ny vurdering?
Statsråd Guro Fjellanger:
I denne
saken har det vært lagt avgjørende vekt på at alle de tre konfliktområdene
har jord av beste dyrkingsklasse. Sandefjord ligger i den klimasonen som
har de beste betingelser for matproduksjon her i landet. I
stortingsmeldingen om regional planlegging og arealpolitikk, som ble
behandlet i Stortinget våren 1997, er det lagt opp til en streng
jordvernpolitikk for slike arealer.
I kommuneplanen er det arealreserver
for boligbygging fram til år 2007 i utbyggingsområder som det ikke er
konflikt om. Det betyr at viktige samfunnsinteresser og behov ikke behøver
å bli skadelidende, selv om kommunen ikke får bygge på de tre
konfliktområdene.
Jeg hadde kjennskap til kommunens
omsorgsplan for 1997-2005 da avgjørelsen om Sandefjord kommuneplan ble tatt.
Jeg kan ikke se at det har kommet fram nye opplysninger som skulle tilsi at
avgjørelsen bør tas opp til ny vurdering.
Per Erik Monsen (Frp):
Fylkeslandbruksstyret sier i sin innsigelse, som Miljøverndepartementet
tiltrer, at befolkningsveksten i Sandefjord bør dempes ved å være restriktiv
med utbyggingsarealer. Mener statsråden at det er riktig å føre en politikk
som vil presse prisene i været og stenge førstegangskjøpere ute fra
markedet?
Departementet sier i sin avgjørelse at
de er kjent med behovet for utbyggingsarealer i henhold til vedtatt
omsorgsplan, men antar at dette behovet kan dekkes bl.a ved fortetting.
Lokalt er det bred politisk enighet om at disse spesielle utbyggingsbehov
vanskelig lar seg dekke på denne måten. Er statsråden enig i at en statlig
overprøving av slike lokale vurderinger kan være uheldig i forhold til et
lokalt selvstyre, og være med på å svekke interessen for å delta i
lokalpolitisk arbeid, i tillegg til at det naturligvis setter kommunen i en
svært vanskelig situasjon?
Statsråd Guro Fjellanger:
På bakgrunn
av at det i kommuneplanen er slått fast at man har arealreserver for
boligbygging fram til år 2007 i utbyggingsområder som det ikke er konflikt
om, er jeg litt forundret over at man i denne situasjonen velger å løfte opp
disse områdene som det er konflikt om.
Jeg har lyst til å understreke at
kommunen tidlig var kjent med at det ikke var kurant å få omdisponert de tre
aktuelle jordbruksområdene. Innsigelsene fra fylkeslandbruksstyret ble
fremmet 29. juni 1995. Fylkesmannens mekling, som ikke førte fram til
løsning, ble avholdt 26. februar 1997. På bakgrunn av dette har kommunen
hatt god tid til å finne alternative løsninger for å dekke behovet for
omsorgsboliger m.m.
Jeg kan skjønne at enkelte mener at
det kan være uheldig med statlig overprøving, men når man har muligheten til
det, er det nettopp for å sikre at arealplanleggingen bl.a tar vare på svært
verdifull dyrkbar mark.