Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Justisdepartementet avslo allerede i 1993 en henvendelse fra Politihøgskolens administrasjon om sikkerhetsklarering av skolens styremedlemmer. Til tross for dette har den administrative ledelsen flere ganger senere bedt om at styrets medlemmer skal sikkerhetsklareres.

Kan statsråden forsikre om at det ikke har vært noen anledning der den administrative ledelsen ved Politihøgskolen har begrunnet forslagene om sikkerhetsklarering av skolens styremedlemmer med at noen enkeltpersoner i styret var uønsket?

Statsråd Aud-Inger Aure: Justisdepartementet fikk 23. februar 1993 et brev fra Politihøgskolens ledelse der de bad departementet om å vurdere sikkerhetsklarering av styrets medlemmer i henhold til gjeldende reglement. Det ble begrunnet med at « Politihøgskolens styre som kjent vil komme til å bli forelagt graderte dokumenter ».

I svarbrevet til Politihøgskolen 9. mars samme år heter det:

Departementet har ikke tidligere funnet behov for å sikkerhetsklarere medlemmene av Politiskolens styre, og finner heller ikke behov for at medlemmene skal sikkerhetsklareres etter at skolen ble høgskole.

I brev av 25. mars bad Politihøgskolen Justisdepartementet om å vurdere saken på nytt. Begrunnelsen som ble gitt, var følgende:

Da Politihøgskolens styre vil i enkeltsaker bli forelagt dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner er beskyttet, ber Politihøgskolen Justisdepartementet på ny å vurdere ovennevnte sak.

På denne bakgrunn ble det innkalt til et møte i Justisdepartementet 16. juli 1993, hvor Politihøgskolen skulle redegjøre nærmere for sitt syn.

Den samme begrunnelsen som ble gitt i brevene jeg her har referert til, ble gjentatt og utdypet i møtet. I tillegg er jeg gjort kjent med at en av skolens representanter framholdt at sikkerhetsklarering ville sikre styremedlemmer som skolen kunne ha tillit til. Justisdepartementets møteleder avviste dette som et irrelevant argument, som han valgte å se bort fra. Jeg har også fått opplyst at høgskolens rektor overfor departementet muntlig tok skarp avstand fra en slik argumentasjon.

Departementet konkluderte med at det ikke fremkom nye momenter som tilsa en revurdering av tidligere standpunkt. Dette ble meddelt Politihøgskolen i brev av 20. august 1993.

Ved oppnevnelse av nytt styre i 1995 ble spørsmålet reist på nytt av rektor i et notat til ekspedisjonssjefen i departementets politiavdeling. Hun skrev:

Samtlige styremedlemmer og vararepresentanter bør være klarert for « hemmelig » slik at de kan behandle og delta i Politihøgskolens utdanningstilbud.

Ved alle disse tre henvendelser har altså begrunnelsen fra Politihøgskolens ledelse vært at de har ment at styremedlemmene har hatt behov for sikkerhetsklarering i utøvelsen av sine verv. Justisdepartementet har ikke delt dette syn og fant heller ikke grunn til å gå inn på dette ved oppnevningen av nytt styre i 1995.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, som var en grundig gjennomgang av den kommunikasjon som har vært mellom Politihøgskolen og departementet, og som også er en bekreftelse på at Politihøgskolen har ønsket å få til en sikkerhetsklarering.

Dette reiser for så vidt et nytt spørsmål, som jeg vil be statsråden svare på. Liv Finstad, som er ett av de styremedlemmene vi nå snakker om, mener å kunne dokumentere at skolens krav om sikkerhetsklarering var rettet mot henne som et kritisk styremedlem, og som den som nyttet styremøtene til å ta opp kontroversielle saker. Mitt spørsmål blir da, og det kan sikkert statsråden svare ja eller nei på: Vil statsråden ta kontakt med Liv Finstad og invitere henne til å dokumentere sine påstander, slik at vi eventuelt kan få denne saken ut av verden?

Statsråd Aud-Inger Aure: Svaret er ja. Men jeg kan opplyse at når jeg ønsker kontakt med Liv Finstad, er det også på bakgrunn av hennes forskning og de erfaringer som hun har skaffet seg om politiet - spørsmål som jeg også er svært interessert i. Det er altså flere årsaker til at jeg ønsker et møte med Finstad.