Rolf Reikvam (SV):
Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til justisministeren:
Justisdepartementet avslo allerede i
1993 en henvendelse fra Politihøgskolens administrasjon om
sikkerhetsklarering av skolens styremedlemmer. Til tross for dette har den
administrative ledelsen flere ganger senere bedt om at styrets medlemmer
skal sikkerhetsklareres.
Kan statsråden forsikre om at det ikke
har vært noen anledning der den administrative ledelsen ved Politihøgskolen
har begrunnet forslagene om sikkerhetsklarering av skolens styremedlemmer
med at noen enkeltpersoner i styret var uønsket?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Justisdepartementet fikk 23. februar 1993 et brev fra Politihøgskolens
ledelse der de bad departementet om å vurdere sikkerhetsklarering av styrets
medlemmer i henhold til gjeldende reglement. Det ble begrunnet med at
« Politihøgskolens styre som kjent vil komme til å bli forelagt graderte
dokumenter ».
I svarbrevet til Politihøgskolen 9.
mars samme år heter det:
Departementet
har ikke tidligere funnet behov for å sikkerhetsklarere medlemmene av Politiskolens
styre, og finner heller ikke behov for at medlemmene skal sikkerhetsklareres
etter at skolen ble høgskole.
I brev av 25. mars bad Politihøgskolen
Justisdepartementet om å vurdere saken på nytt. Begrunnelsen som ble gitt,
var følgende:
Da
Politihøgskolens styre vil i enkeltsaker bli forelagt dokumenter som av sikkerhetsmessige
grunner er beskyttet, ber Politihøgskolen Justisdepartementet på ny å vurdere
ovennevnte sak.
På denne bakgrunn ble det innkalt til
et møte i Justisdepartementet 16. juli 1993, hvor Politihøgskolen skulle
redegjøre nærmere for sitt syn.
Den samme begrunnelsen som ble gitt i
brevene jeg her har referert til, ble gjentatt og utdypet i møtet. I
tillegg er jeg gjort kjent med at en av skolens representanter framholdt at
sikkerhetsklarering ville sikre styremedlemmer som skolen kunne ha tillit
til. Justisdepartementets møteleder avviste dette som et irrelevant
argument, som han valgte å se bort fra. Jeg har også fått opplyst at
høgskolens rektor overfor departementet muntlig tok skarp avstand fra en
slik argumentasjon.
Departementet konkluderte med at det
ikke fremkom nye momenter som tilsa en revurdering av tidligere standpunkt.
Dette ble meddelt Politihøgskolen i brev av 20. august 1993.
Ved oppnevnelse av nytt styre i 1995
ble spørsmålet reist på nytt av rektor i et notat til ekspedisjonssjefen i
departementets politiavdeling. Hun skrev:
Samtlige
styremedlemmer og vararepresentanter bør være klarert for « hemmelig » slik
at de kan behandle og delta i Politihøgskolens utdanningstilbud.
Ved alle disse tre henvendelser har
altså begrunnelsen fra Politihøgskolens ledelse vært at de har ment at
styremedlemmene har hatt behov for sikkerhetsklarering i utøvelsen av sine
verv. Justisdepartementet har ikke delt dette syn og fant heller ikke grunn
til å gå inn på dette ved oppnevningen av nytt styre i 1995.
Rolf Reikvam (SV):
Jeg takker for
svaret, som var en grundig gjennomgang av den kommunikasjon som har vært
mellom Politihøgskolen og departementet, og som også er en bekreftelse på at
Politihøgskolen har ønsket å få til en sikkerhetsklarering.
Dette reiser for så vidt et nytt
spørsmål, som jeg vil be statsråden svare på. Liv Finstad, som er ett av de
styremedlemmene vi nå snakker om, mener å kunne dokumentere at skolens krav
om sikkerhetsklarering var rettet mot henne som et kritisk styremedlem, og
som den som nyttet styremøtene til å ta opp kontroversielle saker. Mitt
spørsmål blir da, og det kan sikkert statsråden svare ja eller nei på: Vil
statsråden ta kontakt med Liv Finstad og invitere henne til å dokumentere
sine påstander, slik at vi eventuelt kan få denne saken ut av verden?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Svaret er
ja. Men jeg kan opplyse at når jeg ønsker kontakt med Liv Finstad, er det
også på bakgrunn av hennes forskning og de erfaringer som hun har skaffet
seg om politiet - spørsmål som jeg også er svært interessert i. Det er
altså flere årsaker til at jeg ønsker et møte med Finstad.