Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
vil stille følgende spørsmål til ministeren for kirke, utdannelse og
forskning:
Universitetet i Oslo har med hjemmel i
§ 40 i universitetsloven besluttet at privatister skal betale opptil 1.760
kroner for å avlegge eksamen. Det dreier seg om personer som, til tross for
at de ikke er opptatt som studenter, har hatt initiativ til å skaffe seg de
fornødne kunnskaper.
Synes statsråden det er rimelig å
belønne et slikt initiativ med en slik eksamensavgift i tillegg til
semesteravgiften, og vil statsråden foreta seg noe i sakens anledning?
Statsråd Jon Lilletun:
Før lova om
universitet og høgskular vart sett i verk, var det fritt tilgjenge til
eksamen berre ved universiteta og dei vitskaplege høgskulane. Dette skapte
ein marknad for private undervisningsinstitusjonar som tilbyr eksamensretta
undervisning. Desse tilboda er baserte på at studentane kan ta eksamen som
privatistar ved ein statleg institusjon. I einskilde studium førte dette
til eit urimeleg stort press på eksamensavviklinga, både praktisk og
økonomisk.
Med lova om universitet og høgskular
vedtok Stortinget at ordninga med fritt tilgjenge til eksamen skulle
utvidast til òg å gjelde alle dei statlege høgskulane. Utvidinga hadde som
føresetnad at institusjonen kunne krevje vederlag frå privatistar for å
dekkje meirutgifter til eksamensavvikling. For å sikre at institusjonane
ikkje tar betalt for meir enn dei reelle meirutgiftene, er det i lova
innført ei ordning med at vedtak om vederlag kan leggjast fram for
departementet for godkjenning. Departementet arbeider òg med ei forskrift
om vederlag for eksamenskandidatar som ikkje er tekne opp ved
institusjonane, for å fremje likebehandling og sikre at vederlaget ikkje
overstig meirutgiftene.
Sidan saka ikkje er teken opp med
departementet, legg eg til grunn at vedtaket er innanfor ramma av lova.
Departementet tek då vedtaket til etterretning. Eg vil gjerne leggje til:
Dersom institusjonane ikkje tek privatistvederlag, vil alternativet vere at
dei dekkjer kostnadene over eige budsjett. Fleire institusjonar som har få
privatistar, har ikkje fastsett privatistvederlag. For institusjonar med
mange privatistar vil kostnadene vere for store til at dei kan dekkje
utgiftene utan at det i for stor grad vil gå ut over eigne ordinære
studentar. Eg trur derfor eksamensvederlag for privatistar er ein
føresetnad om ein ynskjer å halde på høvet til å gå opp til eksamen utan å
vere teken opp som student. Og eg meiner at høvet til å få prøvd
kunnskapane sine veg tyngre enn behovet for gratis tilgjenge til eksamen.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
takker statsråden for svaret, som virker som om det skulle være skrevet av
Universitetet. Jeg trodde faktisk at man i en regjering hadde plikt til å
se tingene litt utenfor et snevert universitetsperspektiv, og det vesentlige
er jo her at det dreier seg om studenter som overhodet ikke har belastet
Universitetet økonomisk når det gjelder å tilegne seg sine kunnskaper.
Jeg går ut fra at statsråden er enig
med meg i at det er veldig nyttig og positivt at folk rundt omkring i landet
skaffer seg kunnskaper på egen hånd ved å kjøpe bøker og ved på annen måte å
tilegne seg kunnskaper. At dette skal resultere i at de skal betale mer enn
studenter som har belastet universitetsinstitusjonen, når de skal opp til
eksamen, synes jeg er smålig, og det er et galt signal.
Statsråd Jon Lilletun:
Fyrst vil eg
slå fast at representanten Fridtjof Frank Gundersen og eg er heilt einige om
at det er positivt å skaffe seg kunnskap. Men eg må nok peike på at det er
ikkje slik at privatistar ikkje belastar Universitetet utover eksamen. Ein
svært stor del av privatistane, m.a i Oslo, utnyttar nok både forelesingane
og fasilitetane i stor grad, så derfor vil nok ikkje det samsvare med det
verkelege livet.
Stortinget har nesten einstemmig
vedteke at dei utgiftene ein institusjon har med avviklinga av eksamen, skal
ein kunne dekkje inn ved ei avgift. Det må departementet sjølvsagt halde
seg til.
I det forskriftsarbeidet som no pågår,
vil eg syte for at det vert klare vedtekter om at ein ikkje kan ta meir i
betaling enn det som det reelt sett kostar. Ein del stader har det vore
mistanke om at ein òg har ei ekstra inntekt på det. Men Stortinget har
vedteke prinsippa, og dei forvaltar departementet.