Mimmi Bæivi (A):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til helseministeren:
Hvordan og når vil Regjeringen følge
opp utredningen om sosiale tjenester for den samiske befolkningen?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Kjernen i
utredning NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske
befolkning i Norge, som representanten Bæivi viser til, er at det må gjøres
et omfattende språklig og kulturelt tilretteleggingsarbeid for å kunne gi
den samiske befolkning et reelt likeverdig tilbud av helse- og
sosialtjenester. I dag er det et stort problem for mange samiske brukere på
de fleste nivåer i vår helse- og sosialtjeneste at de ikke blir konsultert
på et språk de fullt ut forstår, og at de møter personell uten innsikt i
deres levevis og kulturelle forutsetninger. Et hovedpoeng i
oppfølgingsarbeidet vil derfor være å sørge for at virksomheter er
organisert og bemannet slik at samiske pasienter og brukere blir møtt med
den nødvendige respekt og forståelse.
Flere av forslagene i utredningen er
fulgt opp gjennom ulike stortingsmeldinger og handlingsplaner og gjennom
departementets oppfølging av stortingsbehandlingen av disse. Jeg viser her
til utbyggingen av psykiatritjenesten og eldreomsorgen samt
fastlegereformen. Sametinget har gitt innspill til de nevnte
stortingsmeldinger, og det arbeides nå med hvordan fastlegereformen og
tiltakene i handlingsplanene for psykisk helsevern og eldre skal
tilrettelegges for samiske brukere. Jeg ser likevel nødvendigheten av et
felles sektoroverbyggende oppfølgingsdokument og vurderer i samråd med
Sametinget en handlingsplan for det videre oppfølgingsarbeidet. Den vil
utformes i nært samarbeid med en referansegruppe oppnevnt av Sametinget.
Planen vil kunne være klar i løpet av høsten i år. De foreslåtte tiltak i
NOU 1995:6 har et tidsperspektiv med opptrapping etter en forsøksperiode på
fire-fem år.
Utredningen inneholder en
gjennomføringsplan, der vi nå er i startfasen. I 1997 ble det bevilget
2 mill. kr, og i 1998 er det bevilget 5 mill. kr over statsbudsjettet. Midlene
tildeles ulike søkere som prosjekttilskudd. Personellrettede tiltak vil få
høy prioritet, hvilket er i samsvar med utredningens fokus på utdanning og
kompetanseheving. Jeg vil bl.a nevne at Kautokeino kommune har gående et
helhetlig utviklingsprosjekt for helse- og sosialtjenester i en samisk
kommune. Her er det allerede utarbeidet rapporter om organisering av
tolketjeneste og en undersøkelse om legenes arbeids- og livssituasjon.
Konklusjonene i de to rapportene vil trolig ha verdi for flere andre
kommuner. Arbeidet i Kautokeino ser ut til å bære frukter i form av
interkommunalt samarbeid i indre Finnmark. I samarbeid med Samisk høgskole
vil disse lage et konsept for kommunale opplærings- og utviklingsplaner i
samisk språk- og kulturkompetanse for helse- og omsorgspersonell. Jeg vil
også understreke at fylkeskommunene må sterkere inn i oppfølgingsarbeidet
når det gjelder spesialisttjenestene, og at en nødvendig oppfølging også
krever innsats fra kommuner i hele det samiske bosettingsområdet.
Av andre konkrete tiltak kan jeg nevne
at departementet har gitt tilskudd til språklig tilrettelegging for samiske
pasienter ved Regionsykehuset i Tromsø.
Mimmi Bæivi (A):
Jeg takker
ministeren for hans svar.
Å ha gode kunnskaper om kulturen hos
de menneskene en skal yte tjenester overfor, er selvsagt like viktig i de
samiske samfunn som i andre. Jeg ønsker å vite litt mer om hvilken kontakt
departementet har med de aktuelle samiske miljøene i denne saken. Jeg hørte
jo av ministerens svar at det fantes en referansegruppe. Men det finnes
også andre miljøer, og jeg ønsker å få vite om disse får være med på å
utforme løsninger på de samiske sosiale tjenestene. Dersom dette ikke er
innarbeidet, synes ministeren det er nok med denne referansegruppen?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Arbeidet
i departementet er forankret i et samarbeid med Sametinget, og jeg hadde,
kort tid etter at jeg tiltrådte som helseminister et møte med representanter
for Sametinget, der disse spørsmål ble drøftet. For tilskuddsmidler vil det
bli tilsatt en saksbehandler i Sametinget som skal bidra til
oppfølgingsarbeidet og styrke Sametingets kompetanse på feltet.
Når det gjelder referansegruppens
sammensetning, vet jeg ikke hvilke miljøer representanten Bæivi sikter til,
men vi er opptatt av at vi skal ha et forberedende arbeid som er organisert
slik at vi får de nødvendige innspill på et tidspunkt i planarbeidet hvor
det har en hensikt. Jeg kan vel si generelt at departementet er åpen for de
innspill vi måtte få, men vil basere og forankre arbeidet på den kontakt vi
har etablert med Sametinget.