Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har et
spørsmål til miljøvernministeren:
Statens forurensningstilsyn gjentar
forslaget om nitrogenrensing langs Oslofjorden. 18 nye nitrogenrenseanlegg
på strekningen fra svenskegrensen til Nøtterøy, med en samlet
investeringskostnad på 1 milliard kroner og med en nåverdi av
driftsutgiftene på samme nivå, vil bety store utgifter for innbyggerne i de
berørte kommuner.
Hva vil statsråden foreta seg i
forhold til anbefalingene fra Statens forurensningstilsyn?
Statsråd Guro Fjellanger:
Statens
forurensningstilsyn kom i begynnelsen av måneden med en vurdering til
Miljøverndepartementet vedrørende overgjødslingssituasjonen langs
kyststrekningen svenskegrensen til Stad. Vurderingen som er foretatt av
SFT, bygger på to rapporter som er utarbeidet av en ekspertgruppe som ble
oppnevnt i 1995. Ekspertgruppens første rapport forelå våren 1996, og den
andre rapporten kom våren 1997. SFT fikk dermed i oppdrag å komme med en ny
vurdering av overgjødslingssituasjonen langs kysten samt en anbefaling for
eventuelle ytterligere tiltak på bakgrunn av de to rapportene samlet.
Miljøverndepartementet vil nå gå
gjennom anbefalingen fra SFT. Det er for tidlig å si om det vil resultere i
pålegg om bygging av flere nitrogenrenseanlegg enn dem som allerede er bygd
eller er under bygging. Behovet for ytterligere tiltak, tidsperspektivet og
kostnader vil bli vurdert i denne sammenheng.
Vurderingen som nå foreligger fra SFT,
bekrefter at det er viktig å gjennomføre de rensetiltakene som allerede er
satt i gang langs kysten ned mot Lindesnes, både når det gjelder anlegg som
reduserer fosforutslipp, og anlegg som reduserer både fosfor- og
nitrogenutslipp.
SFT anbefaler at det i tillegg
innenfor en 5-10-årsperiode bør bygges ytterligere 16-18 nitrogenrenseanlegg
fra svenskegrensen til Fulehuk utenfor Tønsberg. SFT sier også i sin
anbefaling at nitrogenrensetiltakene i Hvaler/Singlefjorden og i Glommas
nedbørsfelt bør gis høyest prioritet. Dette er i tråd med de tiltakene som
allerede er satt i gang. Det er i dag bygd tre nitrogenrenseanlegg i indre
Oslofjord samt ett på Lillehammer. Et anlegg er under utbygging på
Gardermoen og ett på Romerike - begge ligger i nedbørsfeltet til Glomma.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg forstår at Regjeringen har disse spørsmål under
nøye vurdering og ennå ikke har trukket nødvendige konklusjoner, og det er
jeg glad for i og med at dette er en komplisert sak. Vi har
Nordsjødeklarasjonen, som det skal tas hensyn til, og vi har også det
kostnadsmessige, som påfører de kommunene som er så uheldige å bli pålagt
slike renseanlegg - hvis de ikke alt er pålagt det - meget betydelige
utgifter. Så jeg regner med at det blir vurdert, og at man kommer tilbake
til kommunenes kostnadsside.
Jeg vil vise til årsmøtet i
Oslofjordens Fiskerlag, som viser til at i perioder med økning av
næringssalter i områder av kystsonen i den sørlige delen av Nordsjøen har
produksjonen av fisk økt betydelig. Man er fra Fiskerlaget svært kritisk
til rensetiltak fordi fjerning av næringssalter knapt har målbar effekt og
samtidig reduserer produksjonen av fisk. Hvordan vurderer statsråden
Fiskerlagets synspunkter når det gjelder fare for redusert fiskebestand på
grunn av nitrogenrensing?
Statsråd Guro Fjellanger:
La meg
først få si at representanten har helt rett i at det her er flere hensyn å
ta, bl.a oppfølging av de forpliktelsene som Norge har påtatt seg ved å
undertegne Nordsjødeklarasjonen. Jeg vil også ta avstand fra betegnelsen
« de kommunene som er så uheldige å bli pålagt slike renseanlegg ». Det er ikke
noe tvil om at det også fører til positive resultat i form av renere vann.
Når det gjelder vurderingen fra det
nevnte fiskerlaget, har jeg ikke sett rapporten og uttalelsen, men det
knytter seg vel ikke spesielt mye tvil til at for mye av den type utslipp
bl.a er årsaken til den oppblomstringen av alger som er et problem også for
fiskerne, vil jeg tro.
Jeg vil helt til slutt understreke at
når vi skal vurdere anbefalingen i denne rapporten, kommer det til å være en
samlet vurdering ut fra forurensningssituasjonen lokalt, hva som skal til
for å oppfylle våre forpliktelser etter internasjonale avtaler, og hva som
er effekten i forhold til kostnadene.