Asmund Kristoffersen (A):
Jeg skal få
lov til å stille finansministeren følgende spørsmål:
Mange sykehus har stor mangel på
legespesialister som løses ved at leger fra våre naboland i sine ferier og
avspaseringsperioder leies inn til våre sykehus. I Møre og Romsdal har
fylkesskattesjefen nå krevd at sykehusenes dekning av reiseutgifter for
legene inn og ut av Norge skal betraktes som skattepliktig inntekt.
Ser statsråden at slik praksis vil
ramme denne nødvendige legerekrutteringa, og hva kan statsråden gjøre for at
sykehusene fortsatt kan ta inn disse legene uten å inntektsbeskatte
reisene?
Statsråd Gudmund Restad:
Finansdepartementet har vært i kontakt med Møre og Romsdal
fylkesskattekontor for å bringe nærmere klarhet i spørsmålet som
representanten Kristoffersen stiller. Det dreier seg om en
bokettersynsrapport med konklusjon om at arbeidsgivers dekning av utgiftene
til reiser i forbindelse med tiltredelse og fratredelse av vikariater skal
anses som dekning av privatutgifter. Når arbeidsgiver dekker
privatutgifter, skal dette regnes som lønn, slik at arbeidstakeren beskattes
for dekningen, og arbeidsgiveren må betale arbeidsgiveravgift.
Borgarting lagmannsrett har ved
behandlingen av en annen, men liknende sak også lagt til grunn at det dreier
seg om dekning av privatutgifter. Den aktuelle dom i lagmannsretten, som
teknisk sett bare gjaldt arbeidsgivers avgiftsplikt for utgiftsdekningen, er
påanket til Høyesterett og derfor ikke rettskraftig.
Klassifisering av forskjellig
reiseutgifter som privatutgifter eller yrkesutgifter er til en viss grad et
skjønnsspørsmål. For å sikre at det utøves en mest mulig ensartet
likningsmessig behandling av spørsmålet, har departementet fått hjemmel til
å gi forskrift om hva som skal anses som reiser mellom hjem og arbeidssted,
og hva som skal anses som yrkesreiser. Dette skjedde som ledd i
skatteopplegget for 1998. Det arbeides nå med en slik forskrift. Jeg vil i
forbindelse med dette arbeidet medvirke til at det aktuelle spørsmålet
avklares.
Skattedirektoratet har tidligere
vurdert spørsmålet om eventuell skatteplikt for utenlandske ansatte som får
dekket reiseutgifter ved kortvarig arbeidsopphold i Norge. Jeg vil be om at
Skattedirektoratet på nytt vurderer de aktuelle saker for å påse at
behandlingen av dem er i tråd med gjeldende praksis.
Asmund Kristoffersen (A):
Vi har stor
spesialistmangel i Norge og spesielt i Distrikts-Norge, og ikke minst i
finansministerens og mitt hjemfylke, Møre og Romsdal. Dette har som sagt
vært løst ved å leie inn utenlandske leger for kortere perioder. Det har
vært helt nødvendig, og jeg tror også det blir nødvendig i overskuelig
framtid.
Jeg mener derfor man må se nøye på den
nye tolkningen som fylkesskattesjefen i Møre og Romsdal har gjort. Den
synes ikke å være særlig hensiktsmessig i forhold til rekrutteringen av
leger. Det vil iallfall drive oppover kostnadene på sykehustjenester, og
dermed får man behandlet færre pasienter. Det ville være svært alvorlig
hvis dette bare skulle være gjeldende for ett eller få fylker, så jeg er
tilfreds med at finansministeren har tatt dette opp på bred basis.
Men siden dette er nytt av året, må
jeg spørre: Kan det være aktuelt å instruere de ulike fylkesskattesjefene om
at en sånn ny praksis ikke må settes i verk før departementet har gitt sin
avklaring?
Statsråd Gudmund Restad:
Jeg er enig
med Kristoffersen i at man ikke må legge unødige vanskeligheter i veien for
å kunne leie inn helsepersonell, for det er stor mangel på slike, ikke minst
i vårt eget hjemfylke. Jeg vil også legge stor vekt på at det må være
likebehandling. Det er vel ting som tyder på at siden det ligger et
betydelig element av muligheter for skjønn i vurderingen av om det er en
privatutgift eller en yrkesutgift man snakker om, er det nødvendig med en
opprydding.
Den forskriftshjemmelen som
Finansdepartementet har fått, er såpass fersk at vi ennå ikke har fått
utarbeidet forskriften, men jeg vil ta den for meg så snart som mulig og
sørge for at det i alle fall blir en likebehandling.
Jeg ser det vel ikke rimelig, så lenge
jeg ikke vet hva denne forskriften vil munne ut i og så lenge jeg ikke har
oversikt over hvordan de aktuelle skatte- og avgiftsspørsmål er behandlet
ved de forskjellige fylkesskattekontorene, å be dem endre sin praksis. Men
hvis forskriften foreligger snart, burde den i hvert fall gi et klart signal
om og retningslinjer for hva som skal være praksis i framtiden.