Inge Myrvoll (SV):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål, og det går fram av teksten hvem det opprinnelig var stilt
til, men jeg får akseptere at ikke statsministeren svarer:
Statsminister Bondevik har tidligere
bekreftet i Stortinget at Regjeringens intensjon og ønske er nedbygging av
svensk kjernekraft. Etter dette har Statkraft gjennom sitt medeierskap i
Sydkraft fortsatt sin kampanje i Sverige for å hindre nedlegging av
Barsebäck.
Vil Regjeringen ta initiativ gjennom
sitt eierskap i Statkraft for å følge opp sin egen intensjon om nedbygging
av kjernekraften i Sverige?
Statsråd Marit Arnstad:
Som kjent har
Sydkraft klaget den svenske regjerings beslutning om nedleggelse av den
første reaktoren i Barsebäck innen 1. juli 1998 inn for den såkalte
regeringsrätten i Sverige.
Siden jeg sist besvarte spørsmålet fra
representanten Myrvoll i denne saken, har regeringsrätten besluttet at
stengningsvedtaket inntil videre ikke skal gjelde i påvente av en avklaring
av det juridiske grunnlaget.
Jeg kan ikke se at regeringsrättens
avgjørelse gir grunnlag for noen endret holdning fra den norske regjerings
side.
Jeg vil igjen få lov å understreke at
Statkrafts aksjekjøp i Sydkraft ligger innenfor de fullmakter som er gitt
til styret i statsforetaket. Da Statkraft ble etablert, var det Stortingets
forutsetning at styret skulle ha ansvaret for de forretningsmessige
vurderingene, mens eventuelle politiske hensyn skulle ivaretas av storting
og regjering.
På dette området, som på mange andre,
er det viktig med klarhet i rollene. Energipolitikken i Sverige bestemmes
av svenske myndigheter. Det har ikke vært bestridt av noen. Den norske
regjeringen er for sin del positiv til intensjonen i vedtaket om en
avvikling av kjernekraften.
Det er for øvrig ikke riktig når
representanten Myrvoll påstår at Statkraft har deltatt i en « kampanje i
Sverige for å hindre nedlegging av Barsebäck ». Statkraft er representert i
Sydkrafts styre med to av 16 styrerepresentanter, og bortsett fra det har
foretaket ikke engasjert seg i spørsmålet om kjernekraftavviklingen i
Sverige.
Jeg må legge til grunn at styret i et
børsnotert selskap som Sydkraft innenfor lovens rammer bør ha frihet til å
ivareta aksjonærenes interesser på den måten som styret finner
hensiktsmessig. I forbindelse med kjernekraftavviklingen må Statkraft ha
rett til å ivareta sine økonomiske interesser på linje med Sydkrafts øvrige
aksjonærer.
Jeg har dessuten lyst til å tilføye at
også formelle grunner er til hinder for å instruere Statkraft om hvordan
foretakets representanter skal opptre i Sydkrafts styre. Statkrafts
representanter er valgt av Sydkrafts generalforsamling, og er forpliktet til
å ivareta interessene til alle aksjonærene i Sydkraft. I aksjeselskap
generelt vil styrerepresentanter i en styresammenheng være ansvarlig overfor
selskapet de er styremedlemmer i, ikke de enkelte aksjonærer.
Slik det også framgikk av mitt svar
til representanten Myrvoll 11. mars, har Regjeringen ikke planer om å
instruere Statkraft i denne saken.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg må vel takke
for et like sørgelig svar denne gangen som i forrige runde.
Både statsministeren og olje- og
energiministeren har tidligere her bekreftet at man egentlig støtter den
svenske regjeringas intensjon om å bygge ned kjernekraften. Samtidig er vi
i en situasjon hvor et norsk statsselskap spiller en rolle, og hvor
informasjonsdirektøren sa til Dagsavisen i forrige uke:
Vi
har ikke noen mening om kjernekraftens framtid i Sverige.
Og slik oppfattes det i Sverige og i
Danmark - ikke minst - at Statkraft spiller en meget aktiv rolle når det
gjelder å jobbe mot nedleggelse av kjernekraft. I Information den 11. mai
beskrives Statkrafts rolle som at de har presset voldsomt på for å fortsette
driften av Barsebäck. Jeg tror at Senterpartiet og SV i utgangspunktet er
enige om at statlig eierskap er fornuftig. (Presidenten klubber). Men er
ikke poenget med statlig eierskap at bedriften skal videreføre den
politikken som er Norges politikk, ikke kjøre sitt eget løp?
Statsråd Marit Arnstad:
Som jeg sa i
mitt første svar: Statkraft er representert i Sydkrafts styre med 2 av 16
representanter. De har en minoritetseierandel i Sydkraft. Bortsett fra det
har ikke foretaket engasjert seg i spørsmål om kjernekraftavviklingen.
Jeg la merke til at representanten
Myrvoll på den ene siden påstår at de har drevet en kampanje, på den andre
siden refererer han til det informasjonsdirektøren i Statkraft har sagt, at
de ikke har en mening om det spørsmålet, eller har engasjert seg aktivt i
saken.
Det er klart at dette ikke er enkelt.
En kan ha meninger om hvorvidt det var riktig eller ikke riktig at Statkraft
den gangen kjøpte seg inn i Sydkraft. Det hadde både representanten Myrvoll
og jeg. Men flertallet i Stortinget inntok en klar holdning. Statkraft ble
gitt mulighet til å kjøpe seg inn i Sydkraft og til å ha en
styrerepresentasjon. Det de da gjør i den forbindelse, ligger innenfor de
fullmaktene for forretningsmessig drift som styret i Statkraft er gitt.
(Presidenten klubber.) Jeg har også lyst til å peke på at de formelle
hindringene når det gjelder instruksjon av styremedlemmer, som ikke er
styremedlemmer i Statkraft, men i Sydkraft, ikke skal undervurderes.
Inge Myrvoll (SV):
Jeg ser ikke bort
fra at det kunne ha vært representanten Arnstad som for et år siden og i
opposisjon hadde stilt de samme spørsmålene som jeg nå prøver å stille, og
som ikke hadde vært fornøyd med svarene.
Jeg siterte hva informasjonsdirektøren
sa om at de ikke har noen mening om kjernekraftens framtid. Samtidig viste
jeg til at det i Sverige og Danmark oppfattes som at Statkraft er en
pådriver. Men mitt spørsmål er jo egentlig: Bør ikke Statkraft ha en mening
som er i pakt med Regjeringas standpunkt? Poenget med å ha en statsbedrift
og statlig eierskap skal vel være at de skal kunne sette ut i livet det som
er Regjeringas politikk. Er det da akseptabelt at Statkraft ikke har noe
synspunkt når Regjeringa har et synspunkt? Burde ikke Statkraft egentlig
videreføre Regjeringas politikk på området? Hva er ellers poenget med å ha
statlige selskap?
Statsråd Marit Arnstad:
En må her
forholde seg til den måten Statkraft som foretak er organisert på. Da vil
jeg også i mitt siste svar på det spørsmålet gjenta at Stortingets flertall
har vedtatt at Statkraft skal drives som et statsforetak, at styret i
Statkraft skal ha ansvaret for de forretningsmessige vurderingene, og at det
fra vår side anses slik at de skritt som nå er tatt fra Sydkrafts side, også
for aksjonæren Statkraft er et ledd i forretningsmessige vurderinger.
Jeg har også lyst til å gjenta de
formelle hindringene her, som går på å instruere styremedlemmer som ikke er
valgt av Statkraft, men som er valgt av Sydkrafts generalforsamling. Som
styremedlem har de et sjølstendig ansvar for å handle i Sydkrafts interesse.
Utgangspunktet i forhold til aksjelovgivningen er at de ikke er ansvarlig i
forhold til den enkelte aksjeeier, men i forhold til det styret de sitter i.
Det vil i dette tilfellet være Sydkraft, ikke Statkraft.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
26.
Presidenten vil på forhånd henstille
til debattantene om å overholde taletiden.