Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 1998

Dato: 03.06.1998

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Trafikksikkerhet er et satsingsområde for Regjeringen. I den sammenheng er bygging av gang- og sykkelveier viktig. Det er også nødvendig å ta hensyn til jordvern i den forbindelse. Da må dimensjonering av gangveien og avstand mellom kjørevei/gangvei vurderes.

Kan departementet vurdere en større fleksibilitet i veinormene slik for eksempel Våle kommune har ønsket i forbindelse med byggingen av gangvei langs Rv35?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er lagt opp til fleksibilitet ved bygging av veger og gang- og sykkelveger. Vegnormalene gir rom for lokale tilpasninger ved at man i stor grad gir anbefalinger framfor bastante minimumskrav.

Rv35 - eller Bispevegen - i Våle kommune karakteriseres som hovedveg gjennom spredt bebyggelse. Vegnormalene anbefaler i slike tilfeller at gang- og sykkelveger bygges med 2,5-3 meter dekkebredde og 0,25 meter skulderbredde på hver side, dvs. til sammen 3-3,5 meter vegbredde. Trafikkdeleren mellom bilvegen og gang- og sykkelvegen er videre anbefalt å være minst 3 meter bred, regnet fra vegkant til vegkant.

Trafikkdeleren skal bl.a fungere som snølagringsplass og gi plass for skilt og skilttavler. Bredden på midtdeleren kan også være avgjørende for at små barn ikke løper ut i vegen. De anbefalte bredder vil bidra til at driften og vedlikeholdet av gang- og sykkelvegen kan utføres på en mest mulig rasjonell måte.

Rv35 er en del av hovedvegnettet og benyttes også som omkjøringsveg for E18.

Siden denne vegen har relativt høyt fartsnivå, vil det av hensyn til sikkerheten og trygghetsfølelsen hos de gående og syklende være ønskelig med minst 3 meters atskillelse mellom riksvegen og gang- og sykkelvegen. Ikke minst vil trykkbølger fra tungtrafikk og sølesprut hovedsakelig kunne løses ved at det er en viss avstand til gående og syklende.

I denne saken har det imidlertid vært ført forhandlinger med bl.a grunneiere og kommunen. Det er oppnådd enighet om å redusere avstanden til vegen fra 3 til 2,75 meter. Vegdirektoratet mener hensynet til trafikksikkerhet og brukervennlighet i dette tilfellet ikke bør reduseres ytterligere. Selv om jordvernet er viktig, mener jeg at dersom man ønsker gang- og sykkelveg på denne strekningen, bør Vegvesenets anbefalinger følges, slik at man får en funksjonell og sikker løsning.

La meg avslutte med å peke på at forhandlingene i denne saken viser at vegnormalene kan praktiseres med fleksibilitet og gi rom for lokale løsninger.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret.

Det er riktig at det er vist en viss fleksibilitet akkurat på denne konkrete veien, men 25 cm oppleves jo ikke som veldig mye. Man opplever veldig sterkt ute i kommunene at denne tremeteren står ganske fast, at praktiseringen er svært restriktiv, og at man må bruke mye tid og planer på å nå fram.

Jeg vil spørre om man ikke kunne se mer på f.eks Danmark, hvor dette praktiseres mye mer lempelig, hvor det er enklere standard, og hvor arealpolitikken også trekkes inn ved å legge vekt på å sikre dyrkbare arealer.

Det er mange forskjellige lokale forhold her. Jeg er enig i at trafikksikkerhet selvfølgelig er viktig, men det er mange lokale forhold som tilsier at man også må ta mer hensyn til jordvern, og at det går an å få til enklere løsninger.

Jeg vil spørre om man kan vurdere dette.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er naturligvis alltid åpen for å lære hvordan man kan gjøre ting bedre. Men når det nok er en større grad av rigiditet i et land som Norge enn det er i Danmark, tror jeg man lett kan skjønne det med bakgrunn i topografien og det forskjellige utgangspunkt de to land har.

Når det gjelder de av oss som i tidligere deler av våre politiske liv har slåss for alle mulige og umulige avkjørsler på svingete riksveger, kan jeg si at jeg ikke har vært uten en viss sympati for motparten når en har prøvd å holde igjen. Etter at jeg har blitt statsråd, har jeg også sett det slik at vi i større grad må ha noe som gir vegmyndighetene en sjanse til å holde igjen. Men jeg skal gå inn i situasjonen og gjerne ta med meg andre erfaringer, for - som sagt - er det noe å lære, skal vi gjøre det.