Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olav Gunnar Ballo til helseministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Arbeidsmarkedsetaten har gjennomført et prosjekt for rekruttering av utenlandske leger, der målet har vært å bedre legedekningen i norske distriktskommuner.
Hvilke kostnader er det knyttet til prosjektet, hvor mange leger har man lyktes med å rekruttere, og hvordan er den geografiske fordelingen av de legene som man har greid å rekruttere?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Den generelle mangelen på leger i Norge de senere år, og spesielt mangelen på spesialister, har medført at myndighetene har arbeidet på et bredt felt for å øke tilbudet av denne typen helsepersonell. Arbeidsmarkedsetatens legerekrutteringsprosjekt er opprettet for å skaffe leger fra utlandet. Målet er ikke rettet spesielt mot å bedre legedekningen i norske distriktskommuner, slik representanten Ballo refererer til i sitt spørsmål, men generelt å avhjelpe en mangel både på sykehus og i distrikter.
Gjensidige avtaler er undertegnet med arbeidsmarkedsmyndighetene i Tyskland, Frankrike og Østerrike i 1997. Legene som er aktuelle, gjennomgår et tre måneders gratis språkkurs med avsluttende prøve i de respektive landene. Det er avholdt ti språkkurs med en gjennomsnittspris på 450 000 kr pr. kurs. Det vil bli gjennomført ytterligere to kurs i 1998. Det er avsatt inntil 10 mill. kr til språkopplæring av utenlandsk helsepersonell i 1998. Pr. 16. oktober 1998 har prosjektet rekruttert 88 utenlandske leger til Norge, hvorav 53 til kommunehelsetjenesten og 35 til sykehus. Det er meget stor interesse for å komme til Norge, særlig fra tyske leger.
Den geografiske spredningen er stor, men fylkene Nord-Trøndelag, Hordaland, Troms, Nordland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har flest tilsatte relativt sett, med 8-11 i hvert fylke.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg syns for så vidt det er oppsiktsvekkende at målet ikke skulle være å bedre den distriktsvise fordelingen. Det viser seg at vi i Norge fra 1995 hadde en økning på ca. 1 200 legeårsverk. Ser man på de tre nordnorske kommunene, har det ut fra statistikk som er tilgjengelig, vist seg at det har vært en nedgang i antall utførte legeårsverk. Man ser også nå en nedgang i antall utførte legeårsverk i distriktskommuner i Norge med under 4 000 innbyggere. Det betyr at det bare er én måte å gjøre noe med den situasjonen på, nemlig å være særdeles målrettet når man rekrutterer nye leger, ellers risikerer man bare å få et overforbruk der det fra før av er størst legetetthet. Har statsråden synspunkter på hvordan man kan oppnå en bedre legefordeling ved at man veldig målrettet knytter nye legestillinger og rekruttering av nye leger til de distriktene og de kommunene som pr. dato har færrest besatte legestillinger?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Spørsmålet fra Ballo inneholder både helsepolitiske problemstillinger i forbindelse med legedekning i Norge og arbeidsmarkedspolitiske problemstillinger. Det er de siste problemstillingene som dette prosjektet, som for øvrig ikke er gjennomført, men som også skal føres videre i 1999, tar sikte på å løse. Det tar altså sikte på å løse problemet for de arbeidsgivere som melder sitt behov for legespesialister. Mine svar er gitt i forhold til opplysninger om distriktsdekning og sykehus kontra distriktshelsetjenesten.
Olav Gunnar Ballo (SV): Man takker gjerne for svaret, men dette svaret er jeg ikke fornøyd med. Det er helt klart at hvis man skal knytte det å rekruttere leger til behovet som den enkelte arbeidsgiver melder, vil det hele tiden dukke opp behov. Det ser man jo bare på de grå stillingene man har i dag ved en rekke sykehus som fra før av har den beste dekningen. Jeg vil igjen spørre statsråden: Må det ikke være et overordnet samfunnsmessig mål å samordne rekrutteringen av leger i forhold til der behovet er størst, i stedet for at man bare søker å komme arbeidsgivers beskrevne behov i møte? Er det i det hele tatt ikke her et behov for en samordning med Helse- og sosialdepartementet på en langt mer aktiv måte?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Helseministeren har lagt fram saker, som jeg tror ligger til behandling i Stortinget nå, nettopp for å ta opp problemet med legedekningen, som Ballo stiller spørsmål om.
Arbeidsmarkedsetaten har altså en annen oppgave i samfunnet, og hvorvidt det er behov for en samordning her, eller om det i det hele tatt er mulig å ha en samordning, er jeg noe usikker på. Arbeidsmarkedsetatens oppgave er å gi arbeidsledige jobb og skaffe arbeidsgivere nødvendig arbeidskraft.
Presidenten: Det var siste spørsmål i dagens spørretime.