Stortinget - Møte onsdag den 28. oktober 1998 kl. 10

Dato: 28.10.1998

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 10

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov til å stille et spørsmål til fiskeriministeren:

«Gründeren Bodvar Vetrhus i Selje har utviklet en egnemaskin som kan revolusjonere linefisket for den minste sjarkflåten. Da Vetrhus søkte Fiskeridirektoratet om tillatelse til utprøving av maskinen, fikk han avslag. Begrunnelsen er at Vetrhus ikke har mottatt statsstøtte, og at maskinen kan bli en kommersiell suksess.

Er avslaget i tråd med intensjonen bak Regjeringens nylig fremlagte handlingsplan for små bedrifter, og vil statsråden i motsatt fall sørge for at utprøvingstillatelse blir gitt?»

Statsråd Peter Angelsen: Det er i spørsmålet vist til en konkret sak som Fiskeridepartementet ennå ikke har mottatt og fått satt seg inn i som klagesak. Jeg vil derfor ikke kommentere denne saken nærmere. På generelt grunnlag vil jeg likevel si følgende:

Fiskerimyndighetene mottar en del søknader om slik utprøving av fiskeredskaper og utstyr som representerer en større eller mindre utvikling i forhold til dagens utstyr. Det pågår en jevn teknologisk utvikling, også på dette området. Det har imidlertid vært praksis gjennom lang tid at man i slike tilfeller blir henvist til å foreta den praktiske utprøvingen av nyutviklet utstyr ved å nytte fartøy som allerede er registrert i Merkeregisteret for fiskefartøy og med kvoterettigheter. Dersom ikke vedkommende sjøl disponerer et slikt fartøy og har adgang til å delta i det aktuelle fisket, kan man søke samarbeid med fiskere om praktiske utprøvinger.

Den bestemmelsen i saltvannsfiskeloven § 2 siste ledd som blir påberopt i disse sakene, hvor det heter at «Fiskeridirektoratet kan tillate at vitenskapelige undersøkelser og praktiske fiskeforsøk utøves uten hensyn til bestemmelsene i eller i medhold av denne lov», har tatt sikte på å gi hjemmel for det offentliges egne undersøkelser og forsøk eller forsøk i samarbeid mellom offentlige institusjoner og private parter. Det offentlige utfører et omfattende arbeid både med sikte på ressursundersøkelser og redskapsutvikling. Det er imidlertid ikke avsatt egne kvoter til forskning.

Det er sjølsagt ikke målet å begrense den enkeltes initiativ eller muligheten for å tjene penger også innenfor denne delen av fiskerinæringen, eller at private bedrifter eller kreative enkeltpersoner skal være forhindret fra å prøve ut nye tekniske løsninger innenfor fiskeriene. Slik utprøving bør imidlertid gjøres innenfor den rammen av konsesjonsordninger, deltagerbegrensninger og kvotereguleringer som gjelder for fiskerinæringen for øvrig, ved at utprøvinger skjer på et fartøy som allerede er inne i fisket. Det vil også gjøre utprøvingen bedre og mer realistisk at folk som faktisk driver fiske på denne måten, deltar i utviklingsarbeidet.

Ansgar Gabrielsen (H): Dette svaret minner meg på en måte om innledningen på den amerikanske serien «X-Files» – du tror det ikke før du ser det. At det kan være mulig! Nå forstår jeg jo at Fiskeridirektoratet har en helt annen begrunnelse enn den Angelsen hadde, for han begynte å snakke om at det ikke var kvoter til dem, om deltakerbegrensninger osv.

Dette er en liten bedrift som har en båt på 25-26-27 fot, som skal installere denne maskinen for utprøving, noe de har brukt millionbeløp på, uten hjelp av det offentlige. Så henviser Angelsen i sitt svar til at denne lovhjemmelen er tenkt å gjelde der det offentlige utfører dette, eller der det skjer i samarbeid med private. Her er det altså en initiativrik vestlending som verken har brydd seg om å være i samarbeid med andre eller har latt det offentlige gjøre dette. Er det ikke mulig å la en liten bedrift utføre dette på grunn av den kvoteordningen vi har? Da må en faktisk vurdere å sette av en kvote til folk som bruker egne krefter og egne midler til å videreutvikle dette samfunnet.

Statsråd Peter Angelsen: La meg bare understreke at det fra departementets side ikke er hensikten å forsøke å forhindre at det foregår en utvikling av utstyr til fiskeflåten. Slik utvikling av både utstyr og redskap har skjedd kontinuerlig gjennom alle år, og det i et samarbeid mellom fiskere og produsenter. Norsk fiskerinæring ligger teknologisk sett som verdens ledende når det gjelder utviklingen av utstyr og redskaper.

Som sagt har ikke vi fått denne saken til behandling i departementet, og jeg kan dessverre ikke svare konkret på de spørsmål som her reises når det gjelder denne saken. Det vil vi komme tilbake til. Men la meg bare si det slik at det ikke er noe til hinder for at det kan nyttes eget fartøy sjøl om det ikke er registrert i Merkeregisteret, men det blir da innenfor de reglene lov om fritidsfiske fastsetter, slik at vedkommende bedrift ikke helt er forhindret fra å benytte eget fartøy.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg blir mer og mer overrasket. I tillegg til Bastesen er det vel undertegnede og fiskeriministeren som har rodd fiske – i en viss utrekning i hvert fall. Og det må vites at når en skal drive linefiske, saltvannsfiske, og basere seg på fritidsfiskebestemmelsene, kan en ikke ha flere agn. Ilesteinen er jo ikke engang kommet til bunnen før en må sette den andre ilesteinen – så få kroker er det en har lov å fiske med.

Dette gjelder en bedrift som skal utvikle et produkt som vil gjøre det mulig for sjarkflåten å delta i linefisket. I dag er det jo stort sett store fartøyer som driver med autolinesystem osv., som deltar. Her har man en liten maskin som egner seg for den flåten bedriftens egen landsdel etterspør. Jeg velger å tolke det slik at den planen som er lagt fram av næringsministeren hva gjelder å gjøre ting lettere for småbedrifter, også på en eller annen måte må implementeres i de underliggende og sideordnede departementer og direktorater. Og da er mitt spørsmål: Vil statsråden ta et initiativ overfor Fiskeridirektoratet, slik at de i større grad befinner seg i virkelighetens verden?

Statsråd Peter Angelsen: Som jeg innledningsvis sjøl har sagt, kan vi ikke gå til behandling av denne saken før den foreligger i departementet. Og jeg tror nok at Fiskeridirektoratet befinner seg i virkelighetens verden, men de må forholde seg til det regelverk og det lovverk som er fastsatt av departement og storting.

Jeg har forstått det slik at det er kvoter det her er spørsmål om, bl.a. av torsk. Nå er det slik at vi har for lite totalkvoter i landet både av torsk, hyse, sei og sild, slik at det er en betydelig innskrenking i den enkelte fiskers mulighet til å drive fiske. Alle kvoter, hver enkelt kilo, er utdelt til fiskerinæringen, og direktoratet har dermed heller ingen kvoter å tildele utover det som er tildelt ved årets begynnelse. Hvorvidt vi skal se på noen ekstra kvote til utviklingstiltak i framtiden, vil kanskje for kommende år bli vurdert i lys av denne saken.