Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov til å stille
et spørsmål til fiskeriministeren:
«Gründeren Bodvar Vetrhus
i Selje har utviklet en egnemaskin som kan revolusjonere linefisket
for den minste sjarkflåten. Da Vetrhus søkte Fiskeridirektoratet
om tillatelse til utprøving av maskinen, fikk han avslag.
Begrunnelsen er at Vetrhus ikke har mottatt statsstøtte,
og at maskinen kan bli en kommersiell suksess.
Er avslaget i tråd med intensjonen
bak Regjeringens nylig fremlagte handlingsplan for små bedrifter,
og vil statsråden i motsatt fall sørge for at
utprøvingstillatelse blir gitt?»
Statsråd Peter Angelsen: Det er i spørsmålet vist
til en konkret sak som Fiskeridepartementet ennå ikke har mottatt
og fått satt seg inn i som klagesak. Jeg vil derfor ikke
kommentere denne saken nærmere. På generelt grunnlag
vil jeg likevel si følgende:
Fiskerimyndighetene mottar en del søknader
om slik utprøving av fiskeredskaper og utstyr som representerer en
større eller mindre utvikling i forhold til dagens utstyr. Det
pågår en jevn teknologisk utvikling, også på dette området.
Det har imidlertid vært praksis gjennom lang tid at man
i slike tilfeller blir henvist til å foreta den praktiske
utprøvingen av nyutviklet utstyr ved å nytte fartøy som
allerede er registrert i Merkeregisteret for fiskefartøy
og med kvoterettigheter. Dersom ikke vedkommende sjøl disponerer
et slikt fartøy og har adgang til å delta i det
aktuelle fisket, kan man søke samarbeid med fiskere om
praktiske utprøvinger.
Den bestemmelsen i saltvannsfiskeloven § 2
siste ledd som blir påberopt i disse sakene, hvor det heter
at «Fiskeridirektoratet kan tillate at vitenskapelige undersøkelser og
praktiske fiskeforsøk utøves uten hensyn til bestemmelsene
i eller i medhold av denne lov», har tatt sikte på å gi
hjemmel for det offentliges egne undersøkelser og forsøk
eller forsøk i samarbeid mellom offentlige institusjoner
og private parter. Det offentlige utfører et omfattende
arbeid både med sikte på ressursundersøkelser
og redskapsutvikling. Det er imidlertid ikke avsatt egne kvoter
til forskning.
Det er sjølsagt ikke målet å begrense
den enkeltes initiativ eller muligheten for å tjene penger
også innenfor denne delen av fiskerinæringen,
eller at private bedrifter eller kreative enkeltpersoner skal være
forhindret fra å prøve ut nye tekniske løsninger
innenfor fiskeriene. Slik utprøving bør imidlertid
gjøres innenfor den rammen av konsesjonsordninger, deltagerbegrensninger
og kvotereguleringer som gjelder for fiskerinæringen for øvrig,
ved at utprøvinger skjer på et fartøy
som allerede er inne i fisket. Det vil også gjøre
utprøvingen bedre og mer realistisk at folk som faktisk
driver fiske på denne måten, deltar i utviklingsarbeidet.
Ansgar Gabrielsen (H): Dette svaret minner meg på en måte
om innledningen på den amerikanske serien «X-Files» – du
tror det ikke før du ser det. At det kan være mulig!
Nå forstår jeg jo at Fiskeridirektoratet har en
helt annen begrunnelse enn den Angelsen hadde, for han begynte å snakke
om at det ikke var kvoter til dem, om deltakerbegrensninger osv.
Dette er en liten bedrift som har en båt
på 25-26-27 fot, som skal installere denne maskinen for
utprøving, noe de har brukt millionbeløp på,
uten hjelp av det offentlige. Så henviser Angelsen i sitt
svar til at denne lovhjemmelen er tenkt å gjelde der det
offentlige utfører dette, eller der det skjer i samarbeid
med private. Her er det altså en initiativrik vestlending
som verken har brydd seg om å være i samarbeid
med andre eller har latt det offentlige gjøre dette. Er
det ikke mulig å la en liten bedrift utføre dette
på grunn av den kvoteordningen vi har? Da må en
faktisk vurdere å sette av en kvote til folk som bruker
egne krefter og egne midler til å videreutvikle dette samfunnet.
Statsråd Peter Angelsen: La meg bare understreke at det fra departementets
side ikke er hensikten å forsøke å forhindre
at det foregår en utvikling av utstyr til fiskeflåten.
Slik utvikling av både utstyr og redskap har skjedd kontinuerlig
gjennom alle år, og det i et samarbeid mellom fiskere og
produsenter. Norsk fiskerinæring ligger teknologisk sett
som verdens ledende når det gjelder utviklingen av utstyr
og redskaper.
Som sagt har ikke vi fått denne saken
til behandling i departementet, og jeg kan dessverre ikke svare
konkret på de spørsmål som her reises
når det gjelder denne saken. Det vil vi komme tilbake til.
Men la meg bare si det slik at det ikke er noe til hinder for at
det kan nyttes eget fartøy sjøl om det ikke er
registrert i Merkeregisteret, men det blir da innenfor de reglene
lov om fritidsfiske fastsetter, slik at vedkommende bedrift ikke
helt er forhindret fra å benytte eget fartøy.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg blir mer og mer overrasket. I tillegg
til Bastesen er det vel undertegnede og fiskeriministeren som har
rodd fiske – i en viss utrekning i hvert fall. Og det må vites
at når en skal drive linefiske, saltvannsfiske, og basere
seg på fritidsfiskebestemmelsene, kan en ikke ha flere
agn. Ilesteinen er jo ikke engang kommet til bunnen før
en må sette den andre ilesteinen – så få kroker
er det en har lov å fiske med.
Dette gjelder en bedrift som skal utvikle et
produkt som vil gjøre det mulig for sjarkflåten å delta
i linefisket. I dag er det jo stort sett store fartøyer
som driver med autolinesystem osv., som deltar. Her har
man en liten maskin som egner seg for den flåten bedriftens
egen landsdel etterspør. Jeg velger å tolke det
slik at den planen som er lagt fram av næringsministeren
hva gjelder å gjøre ting lettere for småbedrifter,
også på en eller annen måte må implementeres
i de underliggende og sideordnede departementer og direktorater.
Og da er mitt spørsmål: Vil statsråden
ta et initiativ overfor Fiskeridirektoratet, slik at de i større
grad befinner seg i virkelighetens verden?
Statsråd Peter Angelsen: Som jeg innledningsvis sjøl har sagt,
kan vi ikke gå til behandling av denne saken før
den foreligger i departementet. Og jeg tror nok at Fiskeridirektoratet
befinner seg i virkelighetens verden, men de må forholde
seg til det regelverk og det lovverk som er fastsatt av departement
og storting.
Jeg har forstått det slik at det er
kvoter det her er spørsmål om, bl.a. av torsk.
Nå er det slik at vi har for lite totalkvoter i landet
både av torsk, hyse, sei og sild, slik at det er en betydelig
innskrenking i den enkelte fiskers mulighet til å drive
fiske. Alle kvoter, hver enkelt kilo, er utdelt til fiskerinæringen,
og direktoratet har dermed heller ingen kvoter å tildele
utover det som er tildelt ved årets begynnelse. Hvorvidt
vi skal se på noen ekstra kvote til utviklingstiltak i
framtiden, vil kanskje for kommende år bli vurdert i lys
av denne saken.