Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål
til utanriksministeren:
«Den tidlegare chilenske diktatoren
Augusto Pinochet er arrestert i London. Spania har bede om å få han
utlevert, for å stilla han til ansvar for dei misgjerningane
han er ansvarleg for. Det USA-støtta kuppet førte
til at mange vart drepne og tusenvis forsvann. Mange måtte
flykta frå landet for å berga livet, og nokre
av dei fekk opphald i Noreg.
Vil utanriksministeren støtta opp
om det spanske kravet, eventuelt vil Noreg reisa sak mot diktatoren
ved den internasjonale menneskerettsdomstolen i Haag?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Norge fordømmer klart Pinochets blodige
kupp i 1973 og har hatt en klar holdning til det påfølgende
terrorregimet som kostet flere tusen menneskers liv og helse. Som
det vil være kjent, var Norge i fremste rekke i arbeidet
med å beskytte personer som ble politisk forfulgt.
Arrestasjonen av tidligere diktator Augusto
Pinochet viser at personer som er anklaget for brudd på internasjonale
bestemmelser om forbrytelser mot menneskeheten, folkemord m.v.,
ikke lenger kan føle seg trygge mot å bli stilt
til ansvar for sine handlinger. Den spanske påtalemyndigheten
har bedt om arrestasjon av Pinochet med sikte på utlevering
for å prøve nettopp slike anklager for sine domstoler
på bakgrunn av at flere titalls spanske borgere ble drept
eller forsvant i Chile under Pinochets diktatur.
Det kan ikke herske noen tvil om at man fra
norsk side er opptatt av straffeforfølgning av personer
som begår slike forbrytelser. Dette er bl.a. bakgrunnen
for det sterke norske engasjementet under opprettelsen av den nye
permanente internasjonale straffedomstolen på Roma-konferansen
sist sommer, og i etableringen av de to tribunalene for det tidligere
Jugoslavia og for Rwanda.
Den spanske regjering har ikke gitt uttrykk
for noen bestemt holdning i forbindelse med utleveringsbegjæringen.
Den har heller ikke uttrykt ønske om støtte fra
andre land. Kravet er fremmet av den spanske påtalemyndigheten,
og vil bli behandlet i overensstemmelse med Europarådets
konvensjon om utlevering. Det vil være opp til britiske
domstoler å ta stilling til om de rettslige vilkårene for
utlevering er til stede, og dernest opp til britiske myndigheter å ta
stilling til om utleveringsbegjæringen skal etterkommes.
Når det gjelder spørsmålet
om Norge vil reise sak for Den internasjonale domstol i Haag, kan
jeg opplyse representanten om at dette er en domstol som bare dømmer i
tvister mellom stater. For Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
i Strasbourg kan man heller ikke reise søksmål
mot enkeltpersoner, kun mot stater. Straffeforfølging av
den typen forbrytelser Pinochet er anklaget for, er etter dagens
internasjonale regelverk bare mulig ved nasjonale domstoler eller
tribunalene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia.
Når den nye permanente internasjonale
straffedomstolen derimot trer i funksjon, vil adgangen til å straffeforfølge
personer som er anklaget for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten
samt alvorlige krigsforbrytelser, bli vesentlig utvidet. Norge vil
arbeide aktivt for at denne domstolen kommer i funksjon så raskt
som mulig.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksministeren for svaret. Eg
synest det verkar som vi er samde i saka, men det verkar som utanriksministeren
har eit noko lågt tempo. Eg vil utfordra han på eit
par punkt:
Me veit at det i Noreg finst mange chilenske
nordmenn som blei torturerte av Pinochets regime i si tid. Dei vil
nok òg ønskja sterke reaksjonar frå den
norske regjeringa. Vil utanriksministeren ta noko initiativ i forhold
til reaksjonar internasjonalt, f.eks. i form av ein nordisk reaksjon,
reaksjon i forhold til EU – altså samarbeid for å auka
presset for at noko skal skje? Det er det eine.
Kva tid meiner utanriksministeren denne internasjonale
nye strafferettsdomstolen vil vera operativ, og kva vil den norske
regjeringa gjera for at dette skal skje raskast mogleg?
Utenriksminister Knut Vollebæk: For å ta siste del av spørsmålet
først, så sa jeg i mitt første svar til
representanten Langeland at vi vil arbeide aktivt for at denne domstolen
kommer i funksjon så raskt som mulig. Jeg kan ikke si hvor
raskt det kan skje, for dette må ratifiseres av et visst
antall land – hvor mange, er jeg ikke sikker på.
Men vi så jo at i forbindelse med antiminekonvensjonen
gikk dette raskere enn vi hadde trodd, og vi vil arbeide for at
dette skjer så raskt som mulig.
Når det gjelder å ta initiativ,
tror jeg man igjen skal huske på det jeg prøvde å si
i mitt første svar, at det er påtalemyndigheten
i Spania som har reist denne saken, og dette er en sak som nå behandles
for domstolene i Storbritannia. Det vil ikke være riktig
av den norske regjering å gripe inn i dette, men hvis norske
borgere av chilensk herkomst ønsker å ta opp denne
saken, vil det være naturlig å gjøre
det ad påtalemyndighetens vei. For å gjenta meg
selv: Det er selvsagt ingen tvil om Regjeringens fordømmelse
av Pinochet og hans regime, og at vi mener at den type personer
skal stilles for domstoler.
Hallgeir H. Langeland (SV): Berre veldig kort: Eg vil gjerne at utanriksministeren
presiserer at det faktisk er mogleg dersom han saman med nordiske
utanriksministrar eller saman med EUs utanriksministrar aktivt seier
at dette vil vi gjera noko med. Eg vil då utfordra utanriksministeren:
Vil han ta eit initiativ slik at ein kan auka presset for å få fortgang
i denne saka?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg forstår representanten Langeland
riktig nå, så gjelder spørsmålet initiativ
for å få fortgang i den internasjonale straffedomstolen,
og da er svaret ja. Vi har allerede tatt initiativ og vil ta nye
initiativ og følge opp den saken, slik at straffedomstolen
kan bli operativ så raskt som overhodet mulig.