Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla fylgjande spørsmål
til barne- og familieministeren:
«Ifylgje Aftenposten 26. september
1998 skal nå norsk næringsliv på kurs
for å læra å lokka til seg borna si kjøpekraft.
Stadig fleire ser eit stort potensial i dei minste konsumentane.
Kva vil statsråden gjera for å hindra
marknadsføring og reklame direkte retta mot born i Noreg?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Spørsmålet om born og reklame
har blitt svært aktualisert den seinare tida, ikkje minst
på grunn av oppslaget i Aftenposten den 26. september i år
og seminaret som skal haldast i byrjinga av november under namnet «KIDS – Har
du råd til å overse dem?».
Fyrst vil eg nemna at marknadsføringslova
har eit forbod mot marknadsføring i strid med god marknadsføringsskikk.
Denne regelen tar m.a. sikte på å verna born og
unge mot at deira manglande røynsler skal bli utnytta. Kringkastingslova
har eit forbod mot i det heile å senda reklame retta særleg
mot born i radio eller fjernsyn. Kringkastingslova har også eit
forbod mot å senda reklame ti minutt før og etter
eit barneprogram.
Eg er veldig opptatt av og uroa over det kommersielle presset
som born og unge blir utsette for. På Internett t.d. finst
det mykje reklame retta mot born. Ofte er han skjult som spel eller
andre aktivitetar som appellerer til borna. Generelt meiner eg å sjå ei
negativ utvikling dei seinare åra. Når det gjeld å utvikla
born til såkalla gode forbrukarar, er foreldra i dag hardt
pressa av ein pågåande marknadsføringsbransje.
Den tidlegare nemnde konferansen, «KIDS», er eit
tydeleg teikn på at marknadsføringspresset mot
born både aukar og blir meir aggressivt. I artikkelen i
Aftenposten vart det frå marknadsføringshald sagt klårt
frå at dei meiner at det ikkje lenger er grunn til å verna
born mot reklame, slik ein hittil har gjort i Noreg. Folk frå departementet
mitt vil vera til stades på konferansen, og vi vil sjølvsagt òg
på andre måtar fylgja denne utviklinga nøye.
Når borna alt frå tidleg
alder blir utsette for massiv, kommersiell påverknad og
kjem heim med ynsker om å kjøpa både
det eine og det andre, anten det skuldast påverknad frå jamaldrande,
reklamekatalogar eller anna, stiller det store krav til foreldra
om at dei skal vera vakne med omsyn til kva slags haldningar til
forbruk dei skal gje borna sine. Utan omsyn til press vil det vera
foreldra som tar avgjerda og som har ansvaret for å seia
ja eller nei. Påverknaden frå jamaldrande er òg
stor. Derfor trur eg det òg er viktig at foreldra spelar
på lag, t.d. med andre foreldre i barnehagen eller nærmiljøet.
Regjeringa førebur ei melding til
Stortinget om forbrukarpolitikken, som vi tar sikte på å legga
fram for Stortinget til våren. I meldinga vil born og reklame
vera eit viktig tema. Det finst ikkje noko enkelt svar på korleis vi
skal takla det aukande kommersielle presset på born og
unge. I meldinga vil vi skissera ulike tiltak og invitera til ein
diskusjon særleg om balansen mellom å verna borna
og å dyktiggjera dei, slik at dei sjølve kan velja.
Som barneminister meiner eg at ein bør
visa stor aktsemd på dette området, og at barndommen
til ein viss grad bør skjermast for pågåande
marknadsføring. Eg kan òg nemna at gjennom Reform
97 er forbrukarlære blitt innført frå andre
klassetrinn i grunnskulen. Reklame og påverknad er eitt
av dei tema som blir tatt opp der. Personleg trur eg at opplæring
og bevisstgjering av born og unge når det gjeld korleis
ein skal takla reklame eller andre marknadsføringsframstøt,
er veldig viktig, i tillegg til at vi må ha eit godt og
velfungerande regelverk. Eg vil òg nemne at born, reklame
og Internett er tema for ei utgreiing som no skjer i regi av Nordisk
Ministerråd.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for eit imøtekomande svar.
Bakgrunnen for spørsmålet
mitt er at næringslivet nå ikkje lenger aktar å skjerma
norske born mot aktiv marknadsføring og reklame.
Til det er norske born si kjøpekraft, òg gjennom
påverknad av foreldra, for stor. Næringslivet
veit òg at foreldra her er eit lett bytte.
Om kort tid arrangerer European Business Centre
det omtala kurset, og dette er mynta på norsk næringsliv. Prosjektleiaren
for dette kurset meiner at tida nå er inne for å fjerna
skylappane òg i Noreg. Borna skal gjerast til ein kamparena
for påverknad og marknadsdelar. Her er altså eit
potensial som ikkje er utnytta ennå.
Vil statsråden utforma eit regelverk
særskilt med tanke på desse problemstillingane?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som eg nemnde i svaret mitt, har vi alt eit
regelverk som er forholdsvis strengt på dette området.
Vi vil òg i samband med forbrukarmeldinga koma inn på ulike
tiltak for å motarbeida dei kreftene som er sette i gang.
Den nemnde konferansen, som både representanten Aarrestad
og eg var inne på, vender seg til forbrukarar frå 0
til 13 år. Dei går altså heilt ned til
0-åringane når dei skal begynna å innretta
sin marknadsføringstaktikk. Dei seier òg i samband
med den konferansen dei skal ha, at dei skal ha litt etikk på dagsordenen,
kanskje for at tilbodet skal sjå noko betre ut enn det
det gjer for oss som les dette no.
Eg trur det beste verkemidlet vi har for å bygga
opp borna, er å bevisstgjera både dei og foreldra,
og at vi bruker både skulen, barnehagen og nærmiljøet
til å vera med på å bygga dei opp. Vi
vil òg sjå på eventuelle endringar i
lovverket, eller handhevinga av lovverket, slik at vi så langt
som råd er, klarer å skjerma oss. Eg har ingen
illusjon om at vi klarer å skjerma oss totalt frå dette,
men vi skal iallfall sjå kva vi har av verkemiddel for å gå så langt
som mogleg.
Unn Aarrestad (Sp): Det er ingen tvil om at reklamen i sin karakter
fremmer visse verdiar, særleg kommersielle framfor andre
verdiar. Nå er det bornas kommersielle verdi det handlar
om.
På det tidlegare omtala kurset skal
altså fagfolk på høgt nivå møtast
for å fanga borna si interesse og finna ut korleis ein
kan skapa livslange kundeforhold gjennom merkebygging mot born.
Kurset skal òg læra næringslivet effektive
teknikkar i marknadsundersøking med born. Me veit at marknadsføringslova
og dei reglane som gjeld for TV-reklame, gjev noko vern, som òg
nemnt i førre svar. Men meiner statsråden at dette
nå i desse aktive tider på dette området
er nok, og vil statsråden følgja dette opp i ein
vidare samanheng?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg veit ikkje om eg kan gi noko meir utfyllande
svar enn det eg alt har gitt. Dette skal vi gjennomgå i
forhold til lovverket, og eg vil, som eg òg sa i det fyrste
svaret mitt, også senda nokre av mine folk som deltakarar
på den konferansen for å lytta og læra,
for eventuelt på den måten å sjå kva ein
kan bruka som motmakt mot det som blir gitt av informasjon på denne
konferansen.
Eg trur òg at dersom folk rundt oss
reagerer og er med på å seia at dette ynskjer
vi ikkje, er det òg med på å påverka
dei som skal marknadsføra ulike varer. Som representanten
Aarrestad no var inne på, går dette stort sett
på kommersielle verdiar i forhold til marknadsføring.
Der trur eg vi treng å dra alle gode krefter, og så skal
eg gjera det eg kan både i forhold til lovverket og den
meldinga som eg har sagt at vi skal koma med.