Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Problemene på Oslo Lufthavn
Gardermoen ser ut til å øke fra dag til dag. Siste
melding er at det skal bli enda større problemer både
for ansatte og passasjerer fra uke 44, når vinterrutene
starter opp.
Hvilke tiltak kan statsråden sette
i verk for at vi kan få en mest mulig normal situasjon
ved Oslo Lufthavn Gardermoen så raskt som mulig?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Å sette i drift en ny hovedflyplass er en
svært komplisert prosess. Hovedmålet er å oppnå sikker
og effektiv drift. Prosessen involverer ikke bare alle ansatte i
Oslo Lufthavn AS, flyselskapene og andre bedrifter på selve
flyplassen, men også dem som betjener luftrommet rundt
flyplassen.
Åpningen av hovedflyplassen ble for en tid
tilbake flyttet noen dager for å falle sammen i tid med
omleggingen av luftromsstrukturen i Nord-Europa. Den nye luftromsstrukturen
vil på sikt øke kapasiteten i trafikkavviklingen.
Det ville etter Luftfartsverkets oppfatning medført økte
samlede forsinkelser over lengre tid hvis åpningen av Gardermoen
og omleggingen av luftromsstrukturen skulle skjedd i to omganger.
I innkjøringsfasen hittil har forskjellige
faktorer bidratt til at trafikk i toppbelastningsperiodene har hopet seg
opp. Av de viktigste faktorene var datafeil i trafikkinformasjonssystemet,
svikt i telefonsentraler samt andre lands håndtering av
endringer i luftromsstrukturen. Uregelmessigheter som
oppstår, følges opp løpende.
Det er foretatt en nøye gjennomgåelse
av hvilke faktorer som ville virke inn på sikkerhet og
trafikkavvikling når den nye flyplassen åpnet,
der man av sikkerhetsmessige årsaker fant å måtte
fastsette visse begrensinger på trafikken den første
tiden. Luftfartsverket fant det derfor nødvendig å holde
trafikken nede på 32 flybevegelser pr. time de første
dagene, men økte så til 40 flybevegelser pr. time.
Fra 14. oktober og fram til vinterprogrammets iverksettelse
25. oktober har det vært avviklet et trafikkvolum
som tilsvarer summen for Fornebu og Gardermoen, noe som gir en avgang
eller landing hvert 90. sekund. Kapasiteten vil fortsatt
gradvis økes.
Fra og med starten av vinterprogrammet er det
inngått en avtale mellom Luftfartsverket og de største
flyselskapene om å redusere tilbudet midlertidig med 15
flybevegelser i det travleste tidsrommet på morgenen mellom
kl. 08 og kl. 10. Dette gir en kapasitet på 50 flybevegelser
i timen. Opplegget skal evalueres etter en uke.
Det er gjort nyttige erfaringer etter åpningen,
som bidrar til en stadig smidigere trafikkavvikling.
Jeg vil også i fortsettelsen følge
utviklingen nøye, men jeg vil samtidig understreke at høy
sikkerhet har prioritet før høy kapasitet.
For øvrig vil jeg vise til det svar
jeg gir på neste spørsmål, spørsmål
nr. 23.
Jan Johnsen (H): Har departementet vurdert de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av de forsinkelser vi til nå har hatt? Med
det spørsmålet mener jeg at med tusen passasjerer
stående der ute i en time, kan vi regne med at det går
en halv million kr, grovt regnet, hvis vi regner med 500 kr
timen. Og vi vil sikkert finne at det er enda mer hvis vi går
ut i periferien og ser på hvilke ytterligere utgifter den
enkelte får.
Det har store konsekvenser ikke bare for den
ene som reiser, men for alle og ikke minst for de ansatte. Jeg er glad
for at ministeren ser positivt på dette, men jeg lurer bare
på om de har foretatt noen økonomiske analyser
av hva disse forsinkelsene til nå har kostet Mor Norge?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det kunne sikkert vært et fascinerende
prosjekt å undersøke hva forsinkelser på Fornebu
i sin tid kostet Mor Norge, og hva forsinkelser på Gardermoen
koster, og hva som er de relative størrelsene.
Det som er avgjørende er at når
man setter i gang en ny flyplass, setter man sikkerheten først.
Og for å bruke et bilde: Å legge om luftromsstrukturen
i hele Nord-Europa er det samme som å legge om veinettet
i London fra én dag til den neste og samtidig skifte navn
på veiene. Da ville selv erfarne taxisjåfører
hatt en stor jobb. Jeg konstaterer at ansatte, spesielt de som står
i passasjerbetjeningssituasjonen, har gjort en kjempejobb med å få dette på plass.
Og de barnesykdommer som har vært, har man tatt opp løpende
for å forbedre seg og utvikle seg. Det er ikke noen tvil
om at når folk arbeider på den måten,
fortjener de ros og anerkjennelse, og de gjør det jo også fordi
det forbedrer jobben. Den seneste rapport jeg har fått, er
at avviklingen forbedrer seg, men som sagt, når det gjelder
de enkelte toppbelastningsproblemer, har man utfordringer, og det
er det ingen grunn til å legge skjul på. Det at
man i møtet mellom menneske og system gir støtte for
at menneskene skal føle trygghet, at man legger sikkerheten
til grunn, må vi alle sammen være glad for. Med en
så omfattende omlegging av luftrommet som man har hatt,
både med flyttingen fra Fornebu til Gardermoen og med tilpasningen
i luftrommet over Nord-Europa, sammen med enkelte innkjøringsproblemer
på flyplassen, synes jeg i stort at man har kommet bra
fra det.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, men jeg synes
ikke det er stort med det kaoset som vi har opplevd på Gardermoen.
Det er etter mitt skjønn en tragedie at vi har klart å stelle
oss på den måten i et moderne samfunn.
Det som er tilfellet, er at når vi
er på flyplassen, hører vi at det er den internasjonale
omlegging som er årsaken til forsinkelsene. Når
vi derimot er i flyet, får vi høre at det er helt
andre ting som er årsaken til forsinkelsene. Det er tekniske
problemer på flyplassen. Det er så galt mange
ganger at flygerne ikke tør å gå inn.
De går på utsiden for å finne sine fly.
De tar passasjerene med seg og går i kø på utsiden
og ikke på innsiden. Og dette er galt. Det tror jeg at
ministeren også er enig i.
Selvfølgelig skal sikkerheten være
i høysetet. Det er forutsetningen for at vi skal drive
flytrafikk i dette landet. Men jeg har et siste spørsmål
til ministeren, og det er følgende: På hvilket
tidspunkt regner ministeren og Samferdselsdepartementet med at flyplassen
er kommet på det nivå som vi kan forvente oss
i slutten av det nittende århundre?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det fins sikkert enkelte opplevelser som er
ubehagelige, men vi kan ikke i drift av en flyplass basere oss på anekdotisk
informasjon. Vi må basere oss på det som skjer.
Jeg har selv reist fra flyplassen mange ganger, og jeg har opplevd
at informasjonen har vært meget håndfast og korrekt
hele veien. Jeg har sågar ved åpningen også helt
rettferdig blitt satt på en buss til Sogndal, for det var
det som var den eneste muligheten akkurat den dagen, og jeg opplevde
et personale som gjør jobben på en bra måte.
Ved systematisk å jobbe med saken
både i forhold til det som har med teknikk å gjøre,
det som har med menneskenes jobbing med dette å gjøre,
og gi god støtte til dem som faktisk gjør en kjempejobb
i frontlinjen, vil flyplassdriften normalisere seg, og vi vil klare
den kapasiteten vi trenger. Sett i forhold til mange andre flypasser som
har startet, har Gardermoen kommet godt i gang, men det er utfordringer
og barnesykdommer – det er det ingen grunn til å legge
skjul på. Vi kommer best i land alle sammen hvis vi hjelper
til her. Mine bidrag til det er f.eks å bruke flytoget
riktig ofte. Det er en meget behagelig opplevelse. I tillegg holder
jeg meg godt, faktisk løpende, informert om det som skjer,
og jeg har også den siste rapporten med meg her i dag.