Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Siden 8. oktober 1998 har det stort sett hersket unntakstilstander i norsk luftfart etter at Oslo Lufthavn Gardermoen ble åpnet. Betydelige forsinkelser, kanselleringer og redusert kapasitet medfører store samfunnsmessige kostnader. Flyselskapenes ansatte har måttet ta ansvaret i forhold til passasjerene.

Hva vil statsråden gjøre for å få rett instans til å ta ansvar for den siste tids rot på Gardermoen og i norsk luftfart?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er Luftfartsverket som har hovedansvaret for flysikkerheten og kapasiteten i luftrommet og på flyplassene. Når sikkerhet veies mot kapasitet, er det sikkerhet som veier tyngst.

Oslo Lufthavn AS har eier- og driftsansvar for den nye hovedflyplassen. Oslo Lufthavn AS som flyplasseier har fullt ansvar for flyplassproduktet med tilhørende tekniske systemer, og tar dette ansvaret svært alvorlig. Dette ansvaret er Oslo Lufthavn AS seg bevisst i samarbeid med de store flyselskapene og handlingoperatørene for å påse at nye rutiner, prosedyrer og bruk av teknisk utstyr blir håndtert korrekt. Dette er fordi det er en meget stor overgang fra gamle Fornebu flyplass til den nye og moderne Oslo Lufthavn Gardermoen for alle ansatte når det gjelder bruk av teknisk utrustning, systemer mv.

Det er imidlertid mange aktører som bidrar til den totale driften. Flyselskap, handlingoperatører, cateringselskap, politi, tollere og butikk- og servicepersonell er alle meget viktige i arbeidet med å få en stor flyplass til å fungere. For svært mange operative funksjoner er det et delt ansvar mellom flyplasseier og flyselskap for håndteringen av passasjerer fra innsjekking til ombordstigning.

Internasjonal ekspertise som har fulgt denne prosessen, har gitt positiv omtale av håndteringen av ovennevnte prosesser. De barnesykdommer og problemer som Oslo Lufthavn AS slet med i de to første ukene etter oppstart, har avtatt. Etter min vurdering tar Oslo Lufthavn AS ansvaret alvorlig. Jeg har blitt løpende orientert om framdriften og vil selvfølgelig fortsatt følge utviklingen i driften meget nøye.

Hans J. Røsjorde (Frp): I svaret til forrige spørrer brukte statsråden uttrykket «anekdotisk informasjon». Jeg må si at å bruke den type språk i et svar virker svært arrogant på meg. Hvis det er slik at statsråden oppfatter det slik at alt som har vært beskrevet omkring Gardermoen, bare er anekdotisk, har jeg lyst til å gjøre statsråden oppmerksom på at det er svært mange mennesker som henvender seg til oss som brukere, som opplever dette som noe ganske annet enn anekdotisk.

Jeg vil gjerne spørre: Hvilket ansvar føler statsråden at han har i forhold til det å gi riktig informasjon? Og synes statsråden det er riktig at hovedtyngden av ansvaret for å fronte kundene og hjelpe til med informasjon, er tatt av skrankepersonalet, mens resten har gjemt seg bak disken?

Statsråd Odd Einar Dørum: Nå legger ikke jeg noe nedsettende i begrepet «anekdotisk informasjon». I det legger jeg de opplevelser som den enkelte har, og som aldri kan fratas den enkelte som har hatt det, hva enten vedkommende er stortingsrepresentant eller hvem som helst som reiser til og fra denne flyplassen. Men det er summen av all informasjon som er avgjørende – den som observeres av dem som er i skranken, av dem som er driftsansvarlige, ja selvfølgelig alle sammen, og det er den informasjonen jeg løpende får. Men også informasjon fra enkeltpersoner teller med, fordi den er en del av helhetsbildet. Den foranlediger at man stiller kontrollspørsmål, forvisser seg om at informasjonen er korrekt. Og noe av det jeg har stresset, er at alle ansvarlige, ikke minst de som sitter sentralt i dette, med ledelsesansvaret, alltid skal påse at informasjonen som gis ut, er korrekt i forhold til brukerne. Jeg vil selv også ta initiativ for å yte stor anerkjennelse til dem som ofte i denne ansvarsdelingen får trykket først og fremst, nemlig de i skranken – som jeg selv har passert mange ganger – fordi de fortjener anerkjennelse. Men det er selvsagt, som det ligger i spørsmålet, slik at alle som har ansvar, skal la være å skygge unna – de skal stå fram og tale sant om det som skjer. Slik må det være, det er den eneste måten å sørge for at barnesykdommer avvikles på, og at driften blir så god som man måtte kreve av en moderne flyplass.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg synes jeg merket en ganske annen tone i statsrådens innlegg nå. Når det gjelder det å utvikle en ny flyplass, skjønner vi alle at dette ikke er helt enkelt. Men da er det også viktig at man er villig til å akseptere at ikke tingene går slik man hadde håpet, og ikke driver med det jeg får kalle en helt uakseptabel skjønnmaling av handlingsmønster og informasjon. Jeg oppfattet statsråden dit hen nå at han gav honnør til skrankepersonalet. Det er bra. Hva er så statsrådens kritiske holdning til informasjon gitt av bl.a. flyplassmyndighetene og Luftfartsverket?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner meg ikke igjen i begrepet «skjønnmaling». Jeg gjorde det helt klart lenge før Gardermoen åpnet, at man måtte forvente barnesykdommer, man måtte forvente at for å takle det måtte man gi sannferdig informasjon hele veien. Jeg har selvfølgelig vært med på å påse at det bygges opp slike informasjonsstrukturer, og at de skal være gode. Den informasjonen er meg bekjent gitt av både ledelse og alle andre. I noen sammenhenger har det ikke fungert godt nok internt – derfor har folk i skranken måttet ta «en trøkk». Spesielt i situasjoner til å begynne med, da flyparkeringssystemet ikke fungerte, slik at man måtte improvisere, ble det en stor belastning. Men jeg oppfatter det slik at alle tar ansvaret og ikke skygger unna, og det er jo nettopp det som karakteriserer Oslo Lufthavn, at folk stiller opp på en fantastisk måte. Det gjorde de på overtid på slutten på gamle Fornebu, og det gjør de ved innkjøringen nå også. Det har også til og med ført til at enkelte aviser har tatt en slags selvkritikk på noen typer svartmaling som skjedde på forhånd. Men det er jo ikke sagt for at man skal bagatellisere barnesykdommer. Av barnesykdommer lærer man dersom alle er med og tar ansvaret. I det har representanten og jeg helt lik holdning, og det har vært min holdning hele veien.