Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til nærings- og handelsministeren:
«Sydvaranger ASA forvalter store arealer
og eiendommer i Kirkenessamfunnet, og har som ledd i å skaffe seg
inntekter økt festeavgiftene for enkelte av sine tomter med
over 1000 pst. Utgiftene rammer små og mellomstore bedrifter
særlig hardt, og kan true eksistensen til enkelte foretak.
Staten har hovedaksjeposten i Sydvaranger ASA.
Ser statsråden noen betenkeligheter
med den økningen av festeavgiften som her har funnet sted?»
Statsråd Lars Sponheim: Sydvaranger ASA har, som ledd i det pågående
avviklingsarbeidet, kommet godt i gang med salget av anlegg og eiendeler,
herunder også tomter og bygninger. Fortsatt gjenstår
imidlertid en god del før arbeidet med salg av aktiva er
fullført.
Sydvaranger eier og forvalter betydelig tomtearealer både
i Kirkenes sentrum og i omegnen. Disse arealene har vært
festet bort, dels til boligformål og dels til næringsformål
mv. Sydvaranger har nylig opplyst at selskapet av ulike grunner
i mange år har holdt en svært lav festeavgift
på sine tomtearealer.
Samtlige tomtefestere fikk høsten
1997 tilbud fra Sydvaranger om å kjøpe de tomtene
de leide. I alt dreide det seg om ca. 1 200 boligtomter
og ca. 30 næringstomter. Om lag 450 tomtefestere har valgt å inngå avtale
om kjøp. For de øvrige arealene som fortsatt skal
leies ut, har selskapet funnet det nødvendig og riktig å søke å harmonisere
festeavgiftene med det nivå som Sør-Varanger kommune
har lagt seg på for tilsvarende bolig- og næringstomter.
På bakgrunn av at Sydvaranger er organisert
som et aksjeselskap, er selskapets styre og administrasjon forpliktet
til å legge vekt på forretningsmessig opptreden
i sine disposisjoner. Dette følger av aksjelovens bestemmelser.
Spørsmålet om nivået for festeavgiftene
for Sydvarangers tomtearealer er en sak som selskapets styre og administrasjon
må ta stilling til. Det dreier seg om privatrettslige forhold,
nedfelt i tomtefestekontrakter, som departementet verken har noen
hjemmel for eller foranledning til å gripe inn i. Den juridiske
rammen for de forholdene vi her snakker om, finner man i tomtefesteloven med
tilhørende forskrifter. I tillegg vil avtalerettslige og selskapsrettslige
forhold kunne komme inn i bildet.
Jeg legger til grunn at oppreguleringen av
festeavgiftene på Sydvarangers tomtearealer skjer fullt
i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Basert på opplysninger
fra selskapet, har jeg ingen grunn til å anta at så ikke vil
være tilfellet. I den sammenheng kan nevnes at selskapet
nå er i ferd med å foreta enkelte mindre justeringer
i sitt opprinnelige reguleringsopplegg, slik at det juridiske grunnlaget
for reguleringene ikke kan trekkes i tvil. På denne bakgrunn
kan jeg ikke se at det for staten som eier er grunnlag for å ha
innvendinger mot den oppregulering av festeavgiften på Sydvarangers
tomtearealer som nå finner sted. Jeg vil imidlertid understreke
at min holdning i denne saken er at selskapet bør legge
til rette for at flest mulig av eiendommene blir solgt, uten unødige
forsinkelser. Sydvaranger er jo inne i en avviklingsfase, og målet
er derfor at alle aktiva skal selges. Selskapet opplyser for øvrig
at tilbudet til tomtefesterne om å kjøpe de tomtene
de i dag leier, fortsatt står ved lag.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil få sitere fra lederen i Sør-Varanger
Avis den 5. september med overskriften «En tragisk
farse». Der står det:
«Sydvaranger-direktør
Ragnar Østby avviser i dagens avis at selskapet trenger å konsultere
næringsdepartementet når større avgjørelser
skal taes. Den ryggdekning bedriften trenger ligger i Stortingsproposisjon 62,
som ifølge samme Østby, kun omtaler en nedleggelse av den
malmbaserte virksomheten og ikke en nedleggelse av selskapet som
sådan.»
Jeg vil stille næringsministeren to
spørsmål i tilslutning til det jeg her har sitert:
Er næringsministeren enig i at selskapet ikke trenger å konsultere
Næringsdepartementet når det gjelder sine forehavender?
Og: Er næringsministeren her enig med Østby i at man ikke
er inne i en avviklingsfase, fordi det kun var den malmbaserte virksomheten
som skulle nedlegges?
Statsråd Lars Sponheim: Hovedspørsmålet gjaldt tomtefesteforhold,
mens dette er spørsmål som gjelder avviklingsspørsmålene
i Sydvaranger i sin generelle bredde. Det ligger vel i og for seg
litt på kanten av spørsmålsstillingen,
men jeg svarer allikevel gjerne på dem.
Det som ligger til grunn for denne behandlingen,
er de vedtak Stortinget har fattet om at selskapet skal avvikles.
Mer presist har Stortinget sagt at selskapets malmvirksomhet skal
avvikles, og statens eierskap skal avvikles. Med 87 pst. eierskap
betyr det i realiteten at selskapet skal avvikles, og det har selskapet å forholde
seg til. Regjeringen og næringsministeren har ingen grunn til å tro
at ikke selskapet etterlever en slik målsetting, og selskapet
er godt i gang med den avvikling som skal skje. At det tar noe lenger
tid enn det som ble lagt til grunn den gang Stortinget fattet sitt
vedtak, skyldes ulike årsaker som er godt kjent i Stortinget.
Det hadde bl.a. å gjøre med forhold knyttet til
videre malmdrift i privat regi, som vi vet utredes nærmere,
og en del andre forhold, bl.a. problemer med salg av kraftanlegget
som hører til.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil få takke næringsministeren
for svaret, spesielt hans presisering av at selskapet skal avvikles.
Når statsråden tidligere
har vært så opptatt av de små og mellomstore
bedriftene og han nå sier at de avgiftene som det her er
snakk om bare dreier seg om nærmest å justere
opp til et kommunalt nivå, vil jeg likevel avslutningsvis
få spørre næringsministeren: Ser han
ikke det betenkelige i at man får en økning av
festeavgiften til dels med over 1 000 pst., som her er
nevnt, og at det derfor nå faktisk er slik som en rekke
bedrifter i Sør-Varanger nå beskriver, nemlig
at dette er et så stort problem at de risikerer ikke å kunne
fortsette driften? Ser ikke næringsministeren de betenkeligheter
som ligger i dette i forhold til næringsdrift i Sør-Varanger?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke at det er det børsnoterte
selskapet Sydvaranger ASAs ansvar å realisere disse verdiene
på en slik måte at både den store aksjonæren,
staten, og de små private aksjonærene, som er
mange, får mest mulig ut av sine verdier.
Staten har sagt at disse verdiene på statens
hånd skal tilbakeføres til Sør-Varanger-samfunnet.
Etter aksjelovens bestemmelser er det ikke anledning til ikke å realisere
disse verdiene etter den markedsverdi de har. Selskapet har opplyst
til meg at det i dag er spørsmål om å få frem
de reelle verdiene på de mange tomtene. Det er jo slik
at 1 000 pst. høres mye ut, men jeg lærte
at tross alt sier ikke prosentutregning så mye før
en ser hvilket grunnlag prosentene er regnet ut på. Jeg
vet i alle fall at når det gjelder de alminnelige boligtomtene
det her er snakk om, dreier det seg om veldig håndterbare
størrelser – salgsverdier på et mål
boligtomt på 10 000-15 000 kr osv.
etter oppjustering. Selskapets ønske er at leietakerne faktisk
kjøper sine tomter. Det er den beste måten å avvikle
dette på.