Astrid Marie Nistad (H): Eg tillet meg å stille følgjande
spørsmål til helseministeren:
«I Hyllestad kommune får
dei ikkje søkjarar til jordmor- eller til fast distriktslækjarstilling.
Med bakgrunn i dette søkte to gravide kvinner kvalifisert
svangerskapshjelp i nabokommunen, men får ikkje refundert
reiseutgiftene med bakgrunn i reglar i folketrygdlova. Folketrygdlova
refunderer til næraste lækjar, som i dette tilfelle
er vikarlækjarar.
Vil statsråden vurdere å få endra
folketrygdlova på dette punkt med bakgrunn i forslaget
om fast lækjar og fritt sjukehusval?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Folketrygden gir stønad til dekning
av reiseutgifter. Til grunn for beregningen av stønaden
legges taksten for billigste reisemåte med rutegående
transportmiddel til nærmeste sted der den nødvendige
undersøkelse eller behandling kan foretas.
Folketrygden dekker likevel reiseutgiftene
fra pasientens bosted til nærmeste lege som deltar i den
organiserte helsetjeneste i samme kommune, selv om lege i annen kommune
er nærmere.
Etter det opplyste har trygdekontoret behandlet
saken i samsvar med gjeldende regelverk.
Stortinget har imidlertid nå en odelstingsproposisjon
om lov om pasientrettigheter til behandling. Når det gjelder rett
til valg av sykehus, har Regjeringen i proposisjonen foreslått
at reiseutgiftene skal deles mellom pasienten og folketrygden. Departementet
vil komme tilbake til hvordan delingen av utgiftene mellom trygden
og pasienten skal gjennomføres, i forbindelse med budsjettet
for år 2000.
I høringsnotatet til fastlegeordningen
er det foreslått at reglene om dekning av reiseutgifter
i det vesentlige skal videreføres, slik at man får
dekket utgifter til reise til nærmeste lege i kommunen
eller nærmeste avtalelege i nabokommunen som kommunen samarbeider
med.
Fastlegeordningen skal etter forutsetningene
iverksettes fra 1. januar 2001. Departementet tar sikte på å legge fram
en odelstingsproposisjon for Stortinget i løpet av vårsesjonen
1999. Forholdet til dekning av reiseutgiftene vil i den forbindelse
bli vurdert nærmere.
Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar for svaret.
Eg merka meg at ein har oversendt refusjonsordninga til
Stortinget for at den skal verte behandla vidare. Ordninga går
på at pasienten og styresmaktene skal betale kvar sin halvpart.
Eg vil gjerne peike på at vi ber om
at jenter buset seg i Utkant-Noreg. Vi lagar òg mange
prosjekt for at dei skal busette seg i Utkant-Noreg. Dersom vi
ikkje legg forholda til rette, slik at dei kan bu der på like
vilkår med andre i sentrale strok, og ikkje må ta
ekstra kostnader til dekking av sentrale ting som svangerskapshjelp,
trur eg at vi får ein feilslått distriktspolitikk.
Eg håpar verkeleg at statsråden og Regjeringa
tenker seg om på akkurat dette punktet, for dette er distriktspolitikk
i aller høgste grad.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først minne om at nåværende
folketrygdlov, som denne saken er behandlet etter, ble fremlagt
av daværende arbeiderpartiregjering og behandlet
av Stortinget så sent som i februar 1997.
Ikke desto mindre vil Regjeringen foreslå visse
justeringer, og da særlig knyttet til fritt sykehusvalg.
Regjeringens forslag er ikke, slik som representanten Nistad kanskje
oppfattet, at folketrygden og pasientene skal dele utgiftene på midten.
Det skal være en utgiftsdeling, og hvor den delingen skal
gå, vil vi komme tilbake til i budsjettsammenheng når
pasientrettighetsloven er vedtatt og skal tre i kraft.
For øvrig vil Stortinget få anledning
til å vurdere dette i forbindelse med primærhelsetjenesten,
gjennom behandlingen av lovgivningen om fastlegeordningen, som kommer
i løpet av neste år.