Bror Yngve Rahm (KrF) (ordfører for saken): Det er med glede at jeg som saksordfører kan si at komiteen i denne saken stort sett står samlet. I og for seg er ikke dette én enkelt sak, men fem atskilte. Det dreier seg om utbygging av Huldra-feltet, SDØE-deltakelse i Vestprosess, kostnadsutviklingen i Åsgard, disponeringen av utrangerte offshoreinstallasjoner og OSPAR-konvensjonen og disponering av innretningene på Øst-Frigg.

Huldra-feltet planlegges utbygd med en ubemannet plattform som skal fjernstyres fra Veslefrikk. Kostnadene var i PUD anslått til 4,4 milliarder kr, men er økt til 5,5 milliarder kr. Denne betydelige økningen i kostnadsanslaget begrunnes av operatøren med erfaringer fra pågående prosjekter, økt behov for bruk av eget personell og økte borekostnader.

Det kunne vært fristende å gå inn i en mer omfattende debatt om kostnadsutviklingen på norsk sokkel generelt og den saken vi diskuterer i dag, spesielt. Regjeringen har imidlertid satt ned et utvalg – det såkalte Investeringsutvalget – som har gått gjennom kostnadsutviklingen på sokkelen, og komiteen har derfor funnet det hensiktsmessig å ta debatten om kostnadsutviklingen på et senere tidspunkt, når Stortinget på egnet måte er blitt orientert om Investeringsutvalgets konklusjoner.

Vestprosess er en 60 km gassrørledning som knytter sammen Kollsnes, Sture og Mongstad, samt et NGL-anlegg på Mongstad. Vestprosess vil transportere og prosessere våtgass fra Troll og Oseberg. Utgangspunktet er at det som et ledd i godkjenningen av Oseberg Sør-prosjektet ble satt krav om at rettighetshaverne skulle bygge anlegg på land for å ta ut våtgassmengdene, slik at merverdien av denne gassen kunne realiseres. Rettighetshaverne ble i utgangspunktet ikke enige, og kompromisset er at Vestprosess blir bygd ut, samtidig som Hydro bygger et eget LPG-anlegg på Sture, der de vil behandle sin andel av våtgassen fra Oseberg. Prosjektet ble startet opp i 1998 og planlegges ferdigstilt i 1999.

Det vi skal ta stilling til i dag, er en statlig eierandel gjennom SDØE. Departementets forslag følger anbefalingen fra Statoil om en SDØE-eierandel på 41 pst. Det skal være åpning for å endre eierandelen dersom gass fra nye prosjekter endrer den statlige andelen av gassen som går gjennom anlegget.

I proposisjonen gir departementet også ny informasjon om kostnadsutviklingen på Åsgard. Kostnadene er økt fra 29,5 milliarder kr i St.prp. nr. 50 for 1995-96 til 33,4 milliarder kr i St.prp. nr. 15 for 1996-97 og nå til 37 milliarder kr i operatørens anslag i høst. Det er en betydelig kostnadsøkning. Økte kostnader knyttet til boreskipet og økte borekostnader er hovedårsaken til den store økningen i kostnadsanslaget. Hele komiteen er selvfølgelig opptatt av kostnadsutviklingen på sokkelen og vil som sagt komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Hele komiteen er også tilfreds med at en har lyktes i å komme fram til en avtale som skal forhindre uvettig dumping av utrangerte offshoreinstallasjoner. Jeg vil gi uttrykk for glede både over selve forbudet og over de fornuftige unntakene som er oppnådd. Jeg vil bl.a. fremheve unntaket for de betonginstallasjonene vi allerede har på norsk sokkel. Det er også verdt å merke seg at dette regelverket ikke legger noen som helst føringer på valg av konstruksjonsmateriale på innretninger som planlegges fjernet etter bruk.

Den siste saken er disponering av innretninger på Øst-Frigg. Komiteen har merket seg at departementet anbefaler at Frigg-feltets tre undervannsinstallasjoner fjernes, og at avgjørelsen knyttet til kabler og rør utsettes til utredningsprogrammet om endelig disponering av rør og kabler er gjennomført. Komiteen deler departementets ønske om en så kostnadseffektiv disponeringsløsning som mulig og støtter derfor at tidspunktet for disponering settes etter at operatøren har vurdert kostnadsbesparelser knyttet til samordning med fjerning av installasjonene på andre felt i området. Statens andel av utgiftene i tråd med fjerningsfordelingsloven og statens eierandel er på 46 mill. kr.

Jeg vil slutte meg til de anbefalinger som Regjeringen i proposisjonen har kommet til Stortinget med, og gleder meg over at det synes som om vi får en generell tilslutning fra komiteen til dette.

Aud Blattmann (A): En enstemmig komite har godkjent videre utbygging av Huldra-feltet. Selv om dette er en mindre utbygging, er det gledelig at det i det hele tatt er nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel i en tid med lave oljepriser og varsler om lavere aktivitet. Prosjektet vil bidra til viktig sysselsetting og verdiskaping.

En kan være fristet til å spørre om denne utbyggingen hadde fått enstemmig godkjenning dersom Arbeiderpartiet fortsatt hadde sittet med regjeringsmakt. Blant annet var motstanden mot utbyggingsprosjekter i statsrådens eget parti atskillig sterkere før det inntok regjeringskontorene. Jeg vil likevel la den debatten ligge nå.

Det er fortsatt enkelte forhold ved utbyggingen som ikke er endelig besluttet. Komiteen legger til grunn at utbygger avklarer spørsmålet om rørledninger og forholdet til fiskeriene med fiskerimyndighetene. Partene må i fellesskap komme fram til løsninger som ivaretar fiskeriinteressene på en tilfredsstillende måte.

Det er betydelige kostnadsøkninger knyttet til utbyggingen av Huldra. Det samme gjelder utbyggingen av Åsgard-feltet, der kostnadene har steget med 3,6 milliarder kr siden Stortinget sist ble informert om utviklingen i prosjektet. Jeg er enig med saksordføreren i at kostnadsoverskridelsene på sokkelen bør drøftes i en bredere sammenheng. Vi vil derfor komme tilbake til en generell drøfting av kostnadsutviklingen i petroleumssektoren etter at Investeringsutvalget har lagt fram sin rapport til departementet.

Komiteen slutter seg til departementets tilråding om SDØE-deltakelse i Vestprosess, som skal knytte sammen de tre olje- og gassrørledningene på Kollsnes, Sture og Mongstad. Vestprosess vil bidra til mer verdiskaping og vekst i regionen. Samtidig vil man få en bedre utnyttelse av ressursene, ved at NGL-anlegget på Mongstad utveksler energi og driftstjenester med råoljeterminalen og raffineriet. Ved å knytte sammen de tre anleggene øker en fleksibiliteten og gjør dem mer robuste for framtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre varsler at de vil komme tilbake til spørsmålet om en lavere SDØE-deltakelse i petroleumssektoren.

Ingen av de involverte oljeselskapene har innvendinger mot den foreslåtte SDØE-andelen på 41 pst. i Vestprosess. Arbeiderpartiet er likevel enig med Høyre i at det kan være aktuelt å diskutere SDØEs rolle. Dette vil vi få rikelig anledning til å komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av olje- og gassmeldingen.

Jeg er glad for at man har lyktes i å komme fram til en internasjonal avtale som begrenser muligheten for å dumpe utrangerte offshoreinstallasjoner til sjøs. OSPAR-konvensjonen er viktig for beskyttelse av det nordøstlige Atlanterhavet, samtidig som hvert enkelt land gis en viss handlefrihet. Når det gjelder departementets forslag til disponering av innretninger på Øst-Frigg, deler komiteen ønsket om å få til en så kostnadseffektiv løsning som mulig. Komiteen slutter seg også til kravet om at områder må være tilstrekkelig ryddet for framtidig bruk som fiskefelt.

Øyvind Vaksdal (Frp): Kostnadsoverskridelsene på Åsgard-utbyggingen, som vi i dag behandler, føyer seg dessverre inn i rekken av altfor mange overskridelser den siste tiden. De beløper seg nå alt i alt til ca. 30 milliarder kr. Jeg vil uttrykke sterk bekymring over de mange overskridelsene vi har sett eksempler på, og ser fram til Investeringsutvalgets rapport, som skal legges fram senere denne uken, slik at Stortinget får en skikkelig gjennomgang av den generelle kostnadsutviklingen og får analysert de forskjellige årsaksforhold til overskridelsene, der også staten gjennom SDØE er eksponert for betydelige beløp. Dette vil vi imidlertid komme tilbake til ved behandlingen av rapporten på et senere tidspunkt.

Så til OSPAR: Stortinget gav i 1995 sitt samtykke til ratifikasjon av konvensjonen om beskyttelse av det maritime miljø i det nordøstlige Atlanterhavet, den såkalte OSPAR-konvensjonen. På OSPAR-møtet i juli i fjor ble det besluttet et generelt forbud mot disponering av utrangerte offshoreinstallasjoner til sjøs. Jeg er derfor bekymret over de enorme kostnader som både oljeselskap og ikke minst den norske stat kan bli påført som følge av dette. Jeg er imidlertid tilfreds med at det er blitt enighet om en del viktige unntak fra den generelle regelen og ikke minst at de enkelte land gis en viss handlefrihet i disse spesielle tilfellene. Det er også positivt at det ikke legges føringer i valg av konstruksjonsmateriale i framtiden, slik at så vel stål som betong fortsatt kan bli akseptert i framtidige utbyggingsprosjekter.

Det er også grunn til å minne om det engasjement enkelte land har vist i denne sak, ikke minst de land som ikke selv blir påført noen særlige kostnader av betydning – dette også sett i relasjon til alle de skipsvrak vi har langs vår kyst etter annen verdenskrig, og der norske myndigheter, så vidt jeg har brakt på det rene, selv dekker – og hele tiden har dekket – alle oppryddingskostnader.

Hallgeir H. Langeland (SV): Saksordførar Rahm var inne på at me var blitt samde om å ikkje tilspisse saka. For så vidt er det korrekt, eg vil likevel knyte eit par kommentarar til saka.

I morgon har statsråden pressekonferanse i Stavanger om Investeringsutvalets rapport. Kva nytt som kan koma ut av den, er usikkert. Sikkert er det likevel at rapporten vil stadfesta at overskridingane er enorme, ja kanskje endå større enn det me kjenner til i dag.

SV har i ei årrekkje peikt på den manglande styringa som investeringane på norsk sokkel har vore prega av. Fleire gonger har me foreslått å setta ned eit tempoutval som kunne bringa meir langsiktig tenking inn i verksemda på norsk sokkel, men som òg kunne dempa prisveksten og få ned kostnadene. Fleirtalet har ikkje ønskt dette, men har altså ønskt at verksemda skulle segla sin eigen sjø. Gjennomgangsmelodien frå dei andre partia har vore å la marknaden ordna opp sjølv, sjølv om Regjeringa i Voksenåserklæringa snakkar om at olje og gass «må forvaltes i et langsiktig perspektiv».

Og vidare seier ein:

«Siktemålet må derfor være en jevn produksjon av olje og gass på et lavere nivå enn i dag.»

Til Regjeringas forsvar kan det sjølvsagt visast til at ho har forsøkt, og delvis klart, å styra litt, men i hovudsak har ein halde seg til eit stortingsfleirtal av Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet. Desse partia har driva gjennom eit altfor høgt tempo. Det er difor på sin plass å plassera hovudansvaret der.

Åsgard-utbygginga har sprokke med 7,5 milliardar kr i høve til dei opphavlege kostnadsoverslaga, noko som kostar staten – gjennom SDØE – dyrt. Kor store overskridingane på sokkelen og på land totalt sett vil bli, er ennå usikkert, men me snakker om beløp som nærmar seg 30 milliardar.

Utfordringa går først og fremst på det høge tempoet, og den går til Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet – om dei synest at dette er akseptabelt, og at det er akseptabelt å betala ein tilleggspris på 30 milliardar kr for å behalda den frie marknaden og la vera å styra.

SV ser seg tent med å ha det langsiktige perspektivet som Regjeringa gjev uttrykk for, og som ho legg opp til. SV tek òg gjerne opp igjen forslaget om eit tempoutval, men vil gjerne høyra kva statsrådens forslag og kommentar til dette er, ein gong til, nå når situasjonen er som han er.

I innstillinga har SV ein merknad som går på tilhøvet til Kyoto-protokollen, som ikkje lovar godt i høve til styring av norsk sokkel. Me ønskjer ei forplikting i høve til Kyoto-avtalen, men ingen parti ønskjer å følgja opp dette. Her hadde fleirtalet ei moglegheit til å medverka til styring i miljøriktig retning.

SV har vore veldig oppteke av gjenvinning, gjenbruk, av installasjonane på sokkelen, og er difor glad for at OSPAR har kome i stand. Me håpar at nettopp det med gjenvinning, gjenbruk, kan medverka til å halda oppe sysselsettinga i olje- og gassindustrien.

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å si at jeg er glad for at Stortinget i dag gir sitt samtykke til den framlagte beslutningen om disponeringen av utrangerte offshoreinstallasjoner. Beslutningen etablerer en hovedregel om forbud mot disponering av den type installasjoner til sjøs. Det er positivt, både fordi det er forutsigbart for selskapene og fordi det legger premisser for en bedre beskyttelse av havmiljøet. De unntakene som oppstilles, burde ivareta norske interesser, og unntakene innebærer at installasjonene må vurderes fra sak til sak.

Regjeringen legger også i proposisjonen fram utbyggingsplanene for Huldra-feltet. For vår del er det lagt vekt på at utbyggingen av Huldra er et viktig bidrag for å fylle de langsiktige gassalgsforpliktelsene som Norge har påtatt seg i årene framover. Ved at gassen fra Huldra føres til Heimdal sikrer også Heimdal-plattformen sin virksomhet i et langsiktig perspektiv.

Regjeringen har lagt fram spørsmålet om SDØE-deltakelse i Vestprosess. Jeg har merket meg at det har kommet en del merknader, bl.a. fra Høyre, omkring spørsmålet om SDØE-deltakelse i den typen prosjekt. Jeg er enig i at dette er et nytt fenomen. Det har i departementet og i Regjeringen vært gjenstand for nøye avveininger om det er ønskelig eller ikke. I likhet med Høyres medlemmer vil jeg imidlertid vise til at den teknologiske utviklingen kan gjøre det mer kostnadseffektivt å flytte deler av utvinnings- og prosessingsfunksjonene inn til land. Det medfører at grensene for SDØEs virksomhetsområde blir mindre entydige enn tidligere. Når en vurderer SDØE-deltakelse, bør en ta hensyn til hva slags funksjoner som blir utført, og ikke minst prinsippet om balanserte eier- og skiperandeler, som jeg tror vil bli viktig. Det har vært viktig i transportsystemer, og er også viktig i dette tilfellet.

La meg få lov til å knytte noen kommentarer til spørsmålet om kostnadsoverskridelser og kostnadsutviklingen ved Åsgard. Vi har i proposisjonen redegjort for den kostnadsutviklingen som har vært siden Åsgard-feltet ble besluttet utbygd i 1996. Det er svært bekymringsfullt at et utbyggingsprosjekt øker sine kostnader så vesentlig som det Åsgard-utbyggingen har gjort. Utviklingen på dette feltet var en av flere årsaker til at Regjeringen i fjor høst vedtok å nedsette Investeringsutvalget, som har gransket kostnadsøkningene som har vært i en del prosjekt mellom 1994 til 1998. Investeringsutvalget legger fram sin rapport i morgen, og jeg finner det naturlig at Stortinget blir orientert om resultatene og hvilke tiltak som er aktuelle å gjennomføre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren. I likhet med saksordføreren er jeg av den oppfatning at debatten i oppfølgingen av utvalgets innstilling, blir meget vesentlig. Jeg tror at det skal ikke mye gjetning til for å skjønne at utvalgets konklusjoner nok blir at det er sammensatte årsaker til kostnadsoverskridelsene. Det er ikke utenkelig at det høye aktivitetsnivået som en la opp til i årene mellom 1994 og 1998, har bidratt vesentlig til kostnadsøkningen, sammen med at en har hatt veldig raske utbyggingsløsninger, der det har vært kort tid fra beslutningen ble tatt, til utbyggingene ble gjennomført. Dette har hatt sitt å si for de sterke kostnadsøkningene. Det tror jeg også vi ser litt igjen i Åsgard-feltet. En god del av kostnadsøkningene er knyttet til borekostnader, som er typiske kostnader som øker desto høyere aktivitetsnivå man har. Der er det nok en sammenheng som jeg tror Investeringsutvalget vil komme tilbake til.

Representanten Langeland var inne på de mer generelle delene av oljepolitikken og spørsmålet om oljeutvinning og oljetempo. La meg minne om at de partiene som i dag sitter i regjering, i den aktuelle perioden da vi hadde de største kostnadsøkningene, var blant de partiene som advarte mot et for høyt og oppdrevet tempo i oljeutvinningen.

I dag er vi på det punkt at vi ser toppen av oljeproduksjonen i år 2001 og 2002. Å nedsette et tempoutvalg som skal vurdere utviklingen to år fram i tid, synes jeg er lite hensiktsmessig. Jeg syntes det var mer viktig å få nedsatt Investeringsutvalget for å se på det høye aktivitetsnivået og investeringene, og vi må også gjøre en del meget nøye avveininger med hensyn til gassproduksjonen for årene framover.

Ellers har jeg også lyst til å nevne at 1998 var det første året da oljeproduksjonen, altså utvinningstempoet, gikk litt ned i forhold til tidligere år. Det er et av de første årene det har skjedd. Det er vel også et tegn på at man tar seg mer tid, at man avventer mer, og at man ikke tar slike mer raske beslutninger som man har sett en del av de siste fem årene. For øvrig tror jeg vi står overfor utfordringer på norsk sokkel i årene framover for å kunne opprettholde fornuftig aktivitet, både på olje- og gassiden.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.