Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til kirke-, utdannings- og forskingsministeren:
«Stortinget sitt politiske mål
er at elevar i grunnskulen skal ha høve til å reise
på leirskule minst ein gong i løpet av grunnskuletida.
Korleis vil statsråden sikre at dette
skjer slik Stortinget har føresett?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg har det same ynsket som representanten
Oppebøen Hansen. Det er ynskjeleg at alle elevar i grunnskulen
tek del i leirskuleopplæring i løpet av skuletida,
eller at elevane på annan måte får røynsle
med å vere ute i naturen.
Læreplanverka for den 10-årige
grunnskulen legg opp til ei rekkje aktivitetar som kan leggjast
til leirskuleopphald. På mellomtrinnet er leirskule nemnt
som eit tiltak med sikte på å gje elevane røynsle
med opphald i naturen. Formuleringa i L-97 er ikkje til hinder for å leggje leirskuleopphald
til ungdomstrinnet.
Spørsmålet om foreldrebetaling
ved leirskuleopphald vart behandla av Stortinget i samband med den
nye opplæringslova. Eg viser til Ot.prp. nr. 46 for 1997-98
og Innst. O. nr. 70 for 1997-98. I innstillinga heiter det frå fleirtalet
i komiteen:
«Flertallet
legger vekt på at elevene ikke skal betale for ekskursjoner
eller undervisning ved leirskoleopphold, men at en kan ta betaling
for skoleturer og andre reelt frivillige tilbud. Flertallet vil
i denne sammenheng understreke betydningen av at elever og elevenes foreldre
ikke blir utsatt for et økonomisk press, og at skolene
tar hensyn til dette i undervisningsopplegget.»
Eg har såleis lagt til grunn at skulane
kan ta betaling for reise, kost og losji knytt til eit reelt frivillig
leirskuletilbod.
Det vert også gjeve tilskot for å medverke
til at opplæring på leirskule er gratis. Tilskotet
vert gjeve pr. klasse for opphald på inntil ei veke i løpet
av grunnskuletida, og dekkjer løn til lærar ved
leirskule.
Opplæringslova inneheld heimel til å gje
forskrift om kompetansen til dei som underviser ved leirskular,
og lov, læreplanverk og tilskotsordning skulle samla sett leggje
godt til rette for at elevane skal kunne få eit slikt tilbod.
Forskrifta til opplæringslova er no
ute på høyring, og eg vil oppfordre til å nytte
høvet til å uttale seg dersom ein har synspunkt
på korleis føresetnadene frå Stortinget eventuelt
kan takast betre vare på enn ved det som ligg i framlegget
til forskrift.
Gunnar Breimo
hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden for svaret.
I mange år sleit leirskuleverksemda
med mangelfulle retningslinjer, heilt til Stortinget bad departementet
om å lage ei forskrift som skulle regulere leirskuleverksemda. Da
fekk me ei forskrift for det, i 1993. Den tredde da i kraft, og
etter det eg forstår, har det fungert nokolunde tilfredsstillande.
Nå er eg gjord kjent med at Norsk
Leirskoleforening i eit møte med embetsverket i departementet
for ganske få dagar sidan blei informert om at forskriftene
som regulerer leirskuleordninga, nå skulle fjernast. Mitt
spørsmål til statsråden er om det er
riktig, og om det er slik at ei eventuell regulering i lovs form
gjennom opplæringslova vil kunne ta vare på det
som forskrifta i dag tek vare på.
Statsråd Jon Lilletun: Som eg sa, er nye forskrifter no ute på høyring,
og der er dei forskriftene som representanten Oppebøen
Hansen nemnde, frå 1993, ikkje med på same måten
som dei då var.
Det som eg sa i mitt fyrste innlegg, var at
i den grad ein er usamd i dei nye føresegnene, har dei
som vil vere interesserte i det, sjølvsagt fullt høve
til å fremje synspunkta sine før endeleg vedtak
vert fatta.
Det ein har grunn til å ta omsyn til,
er eit lokalt ynske om å få organisere leirskuleverksemda
på ein måte som ikkje er i samsvar med den klassiske
leirskuleundervisninga. I det spenningsfeltet står ein,
og ein har prøvd å gje ei rimeleg sikring til
leirskulane via tilskot til lærarløn, men samstundes
hatt ei opning for at kommunane sjølve kan finne den beste
måten å organisere det på.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden for svaret, som
for så vidt ikkje gjekk konkret inn på mitt spørsmål,
slik eg oppfatta han. Mitt spørsmål er om ein
gjennom opplæringslova vil sikre leirskulane på same
måten som ein gjer det med dagens forskrifter.
No er det òg slik at statstilskotet
til leirskuleopplæring ikkje dekkjer dei faktiske utgiftene,
for det har ikkje vore regulert dei siste åra. Og det betyr
at det blir problem i forhold til vertskommunane, som ikkje lenger
vil subsidiere, kan ein seie, leirskuleopplæring for andre
kommunars barn – det har eg ei viss forståing
for. Er det slik at med den endringa som nå skjer innanfor
leirskuleopplæringa, skal vertskommunane òg få sleppe å ha
arbeidsgjevaransvaret i framtida?
Statsråd Jon Lilletun: Etter departementets syn og òg etter
Stortingets handsaming føresåg ein at den nye lova
skulle sikre leirskulane og den verksemda som dei driv, men samtidig
gje ein fleksibilitet for dei enkelte kommunane. Det er ikkje lagt
opp til å endre forholdet når det gjeld arbeidsgjevaransvaret,
som vi har oppfatta at Leirskuleforeininga var svært oppteken
av at ein ikkje skulle endre.
Det at tilskotsordninga ikkje kvart år
vert prisregulert, er nok rett, slik som representanten Oppebøen
Hansen seier. På enkelte område forbetra denne
regjeringa praksisen frå tidlegare regjeringar når
det gjeld slike tilskot, m.a. til fengselsundervisninga. I dette
høvet førte vi Arbeidarpartiets tradisjon vidare.