Gunhild Øyangen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Fremtredende autoriteter i det kristelige
miljø mener homofili kan helbredes.
Mener statsråden at homofili kan helbredes,
og i så fall hvilke metoder anser statsråden som
aktuelle?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet om helbredelse
og behandlingsmetoder for homofili forutsetter at homofili betraktes
som en sykdom. Homofili ble fjernet som medisinsk diagnose allerede
i 1972. Homofili er derfor ikke en sykdom som det er aktuelt for
helsevesenet å helbrede.
I det nye diagnostiske systemet, ICD-10, som
ble innført 1. januar 1997, finnes kategorien «psykisk
og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med seksuell utvikling
og legning». Seksuell legning er ikke i seg selv et sykdomstegn,
og det skal bare angis dersom seksuell utvikling og legning er problematisk
for det enkelte individ. Dette forholder jeg meg til som helseminister.
Gunhild Øyangen (A): Tilbud om helbredelse av homofili og debatten
der fremtredende kristelige representanter tar til orde for dette,
oppleves som dypt krenkende. Er helseministeren enig i at det å ikke
akseptere homofili i seg selv kan føre til helseskade?
Det er riktig som helseministeren her gjorde
klart, at det er flere tiår siden homofili ble avskaffet
som diagnose. Vi har forbud mot diskriminering av homofile og lesbiske,
og Stortinget har legalisert homofile parforhold på linje
med gifte. Hva vil helseministeren gjøre for å få fram
disse fakta, slik at vi kan få slutt på denne
krenkende virksomheten vi har sett eksempler på?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har fått et prinsipielt spørsmål
fra representanten Øyangen, og jeg har gitt et prinsipielt svar
på hvordan jeg forholder meg til dette som helseminister.
Det er det jeg anser for å være det relevante
helsepolitiske spørsmål. Utover dette har ikke
jeg for min del behov for å karakterisere andres syn eller
andres uttalelser. Jeg tar ansvar for min politikk og mine uttalelser.
Andre får ta ansvar for sine.
Generelt vil jeg likevel si at jeg er enig
med representanten Øyangen i hennes anliggende når det
gjelder behovet for at alle som deltar i den offentlige debatt rundt disse
viktige, men følsomme, spørsmål, gjør
det ut fra en grunnleggende respekt for de mennesker som på ulike måter
er berørt. Derfor bør alle som deltar i den offentlige
debatt, tenke på hvordan ordbruk og presentasjonsformer
virker på enkeltmennesker som er berørt på en
eller annen måte. Det gjelder her som på andre
områder i den offentlige debatten.
Gunhild Øyangen (A): Etter mitt syn er det et tankekors og nærmest
absurd at vi plager mennesker som kun ønsker å leve
ut sin kjærlighet uten å skade andre, mens vi
i altfor liten grad fokuserer på overgrep mot barn og kvinner
som vi har sett foregår i mange miljøer, også i
de såkalte kristelige miljøer, som bl.a. ble vist
i programmet «Brennpunkt» i går.
Jeg skulle ønske at helseministeren
ville rydde opp, og sammen med sin regjering sette en stopper for
den psykiske mobbingen av homofile som visse predikanter bedriver
ved sin såkalte helbredelse. Jeg hadde ønsket
at helseministeren noe klarere hadde tatt avstand fra uttalelser
fra bl.a. Jan-Aage Torp og Per Lønning.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tar til etterretning at representanten
Øyangen ønsker at jeg skal opptre med pekefingre i forhold
til den offentlige og kirkelige debatten. Jeg ser det altså mest
tjenlig for det anliggende jeg var inne på – som
jeg tror representanten Øyangen og jeg har felles – at
jeg svarer klart og tydelig på hva jeg forholder meg til
som helseminister, at jeg bidrar til saklig og skikkelig faktainformasjon
på helsevesenets ansvarsområde i denne sammenheng,
og at jeg for øvrig oppfordrer til å omtale og
presentere standpunkter og vurderinger på denne måten
ut fra en respekt for de mennesker som på en eller annen
måte er berørt. Det synes jeg er et viktig bidrag
til en saklig, faktaorientert debatt, og utover det kan jeg ikke
se at jeg som helseminister har noe ansvar.