Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representantene som i tillegg til de forhåndsanmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. Vi
starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Hill-Marta Solberg.
Hill-Marta Solberg (A): Mitt spørsmål går
til finansminister Restad.
Statistisk sentralbyrå mener ledigheten
vil øke i år, Norges Bank spår økende
ledighet, og Arbeidsdirektoratet har lenge sagt det samme. I går
la OECD fram sin landrapport om Norge, og den varslet økende
ledighet.
Vi møtes daglig med tall for nedbemanning
innen verftsindustrien og annen oljerelatert virksomhet. Statssekretær
Skjørestad holdt i går fast på Regjeringens
anslag om ingen økning i ledigheten i år.
Mitt spørsmål blir: Holder
finansminister Restad og Regjeringen, som eneste instans, fortsatt
fast på at ledigheten ikke vil øke i 1999, eller
er Regjeringen nå villig til å endre sine prognoser?
Statsråd Gudmund Restad: For snart fem måneder siden la Regjeringen
i nasjonalbudsjettet fram sine vurderinger av utviklingen i sysselsetting
og arbeidsledighet i 1999. Det var på det tidspunktet betydelig
usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien etter stor
uro bl. a. i Asia og i Russland. Oljeprisene var lave – nær
halvert i løpet av et års tid. I en slik situasjon
må nødvendigvis anslag og prognoser for bl. a.
sysselsetting og ledighet bli beheftet med betydelig usikkerhet,
noe Regjeringen også klart gav uttrykk for i nasjonalbudsjettet.
Med henvisning til den nevnte usikkerheten anslo Regjeringen en gjennomsnittlig
ledighet for 1998 på 3,3 pst. og for 1999 på 3,2 pst.
Nå viser det seg at gjennomsnittlig ledighet kom ned på 3,2 pst.
allerede i 1998, fordi vi hadde en betydelig lavere ledighet enn
forutsatt mot slutten av året.
Mange har spådd, som Hill-Marta Solberg
nå pekte på, sterkt økende ledighet allerede
nå på nyåret, bl.a. har Arbeidsdirektoratet
sagt at man allerede i januar/februar vil få høyere
ledighet enn for ett år siden. Men dette har ikke slått
til. Hittil i år har den registrerte ledigheten ligget
mellom 7 000 og 8 000 lavere enn på tilsvarende
tidspunkt i 1998. De siste ledighetstallene, som offentliggjøres
i dag, viser at man har nå 61 900 ledige, 2,7 pst.
av arbeidsstyrken, noe som er 6 900 færre ledige
enn for ett år siden.
Usikkerheten er imidlertid fortsatt stor, og
man må derfor på ingen måte se bort fra
at det kan bli en økende ledighet gjennom året.
Særlig er utviklingen innen oljerelatert næringsliv
bekymringsfull, og forklaringen her er selvfølgelig først
og fremst de lave oljeprisene som vi nå har hatt over lengre
tid.
Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret, men jeg oppfatter det
da slik at finansministeren og Regjeringen ikke er villig i dag
til å si at de vil justere sine prognoser – de
holder fast på sine prognoser, men understreker usikkerheten.
Arbeiderpartiets bekymring er at Regjeringen
overser den faren som de fleste – for ikke å si
alle – andre instanser peker på: faren for økende
ledighet. Veldig få har antydet økende ledighet
i januar/februar, men det statsbudsjettet vi har vedtatt,
gjelder for hele året, og vår bekymring er jo
at Regjeringen kommer bakpå, slik den gjorde når
det gjaldt verftsstøtten, da den kom til Stortinget to måneder
for sent og foreslo en økning i den.
Mitt spørsmål til finansministeren
blir: Er ikke finansministeren bekymret for at Regjeringen også i
denne saken kan komme bakpå og kan komme for seint med
sine tiltak for å møte økende ledighet
mot slutten av året? Spesielt gjelder dette innsatsen gjennom
arbeidsmarkedsetaten.
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i mitt første svar, er
det fortsatt stor usikkerhet. Men de foreløpige statistiske
opplysningene viser ikke at vi har den ledighetsøkningen
som mange har spådd skulle inntreffe allerede nå.
Jeg var inne på i mitt forrige svar at vi har usikkerhet
innen oljerelaterte næringer, stort sett forklart med de
lave oljeprisene. Derfor må man kunne regne med at det
blir en større ledighet der enn vi forutsatte i nasjonalbudsjettet.
Av den grunn har Regjeringen som en forberedelse til eventuelle
tiltak nå tatt initiativ til et møte med bransjen,
og et slikt møte vil finne sted ganske omgående – hvis
mulig vil det skje allerede til neste uke.
Og så minner jeg om det som Hill-Marta
Solberg også nå sa, at vi allerede har truffet
tiltak når det gjelder verftsnæringen – man økte
verftsstøtten fra 7 til 9 pst. Det viktigste etter
min oppfatning for å avverge økt ledighet er likevel
at man får et særlig moderat lønnsoppgjør,
helst et nulloppgjør, og at man får renten ned
i samsvar med forutsetningene i nasjonalbudsjettet – ned
mot europeisk nivå i løpet av året. Men
Regjeringen følger utviklingen nøye.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Børge Brende.
Børge Brende (H): Oljeprisfallet har nok en gang synliggjort
norsk økonomis sårbarhet og tydeliggjort behovet
for fortsatt vekst i konkurranseutsatt sektor for å hindre økende
ledighet. Men hva som er Regjeringens strategi for å hindre
dette, er det store problemer med å få tak i.
Vekstmulighetene fremover i Norge er jo først og fremst
knyttet til verksted- og teknologiindustrien. 11,4 pst.
av vår eksport er knyttet til dette området, mens vi
ser at man i Sverige eksporterer ca. 50 pst. innenfor teknologi-
og verkstedindustrien.
OECD kom med en rapport i går, hvor
man sa at det skal mye til for å forsvare det høye
norske levestandardnivået. Man anbefalte at man måtte
begynne å kutte i subsidiene for å sikre arbeidsplasser,
og det stod også i rapporten at det norske velferdssystemet
var overmodent og lite kostnadseffektivt. Hvilken strategi har Regjeringen
for å møte dette, utover det å bli sittende?
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg nå sa i mitt oppfølgingssvar
til Hill-Marta Solberg, er Regjeringens fremste strategi å sørge
for at vi får rentene ned mot europeisk nivå i
løpet av året, slik det er forutsatt i nasjonalbudsjettet.
Det vil være det beste bidraget til å avverge en
sterkt økende ledighet. Hvorvidt det lykkes, er jo avhengig
av flere faktorer, bl.a. oljeprisene, som også Børge
Brende var inne på. De er en hemsko og et problem når
det gjelder å få rentene ned mot europeisk nivå så raskt
som vi håper.
Ellers opplyste jeg jo om det møtet
som nå er berammet – dvs. det er ikke berammet,
vi har ikke funnet tidspunktet ennå. Men det vil bli holdt
et møte med oljenæringen antakelig i kommende
uke for å høre deres synspunkter og deres problemstillinger,
for så å forberede mulige tiltak. Det vil Regjeringen
da, om nødvendig, komme tilbake til Stortinget med, f.eks.
i revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Nytt oppfølgingsspørsmål – Trond
Giske.
Trond Giske (A): Jeg konstaterer at det forliket som sentrumsregjeringen
gjorde med Høyre og Fremskrittspartiet, ledet til en rekke
tiltak og vedtak som kan redusere sysselsettingen. Man foreslo og
vedtok en konjunkturavgift, man vedtok å kutte i verftsstøtten,
man kuttet i kommuneøkonomien, man kuttet i sykehjemsutbyggingstakten,
man kuttet i ledighetstiltakene, og man fjernet ungdomsgarantien.
Nå har Regjeringen, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet,
snudd i et par av disse sakene: i konjunkturavgiften og når
det gjelder verftsstøtten.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Vil statsråden nå også ta initiativ
til å snu i de andre sakene som reduserer sysselsettingen
og kan øke arbeidsledigheten i det forliket man inngikk
med Høyre og Fremskrittspartiet – det gjelder
kommuneøkonomien, det gjelder tiltaksnivået, det gjelder
hjelp til dem som trenger det aller mest i ledighetskøen – og
til å bygge ut sykehjemmene i det tempoet som det var lagt
opp til i Stortinget?
Statsråd Gudmund Restad: Det var bred enighet i Stortinget i fjor høst
om at det var behov for et stramt budsjett, også Arbeiderpartiet
var enig i det. Arbeiderpartiet kritiserte sågar Regjeringen
og regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet for
at opplegget til slutt ikke ble så stramt som det burde
ha vært. Og hvis man skulle ha fyrt på mer med
utgifter, slik det nå anbefales av spørreren,
ville jo budsjettet blitt mindre stramt, og mulighetene for å skape
tillit til norsk økonomi og få rentene ned igjen,
ville blitt tilsvarende redusert. Så mitt svar er fortsatt
det samme: Det viktigste med budsjettet var å legge til
rette for en reduksjon av rentene ned mot europeisk nivå i
løpet av 1999, og det har vi fortsatt forhåpninger om
skal skje. Det vil være det beste bidraget for å hindre økt
ledighet.
Presidenten: Nytt oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Dette spørsmålet har vært tatt
opp en rekke ganger med finansministeren, og jeg synes det er underlig
at han fremdeles synes å bagatellisere spørsmålet
om økende arbeidsledighet. Og Skjørestad sa i
går at han ikke tror på de prognosene OECD nå legger fram,
som er tilsvarende prognosene fra alle andre kvalifiserte som har
uttalt seg om spørsmålet. Han legger altså skylden
på oljeprisen, og maner til et moderat lønnsoppgjør.
La meg da få lov til å spørre helt konkret
om lønnsoppgjøret. De store arbeidstakerorganisasjonene
har jo sagt at oppgjøret i år skal dreie seg om
etter – og videreutdanning. Signalene fra Regjeringen har
i så måte vært veldig uklare. Betyr dette
at Restad i Stortingets spørretime er villig til å si
at staten er villig til å gå tungt inn for å få til
en etter- og videreutdanningsreform for å få til
et moderat oppgjør, og på den måten,
etter Restads prognoser, bidra til at arbeidsledigheten ikke skal
stige? Så langt har altså signalene fra Regjeringen
vært meget uklare på det punktet, og så langt
er det altså helt andre enn Regjeringen selv som får
skylden for den økte ledigheten.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil avvise at Regjeringen eller undertegnede
har bagatellisert muligheten for en økt ledighet. Tvert
imot har jeg ved hver eneste anledning når dette har vært
tatt opp – og det er riktig at det har vært nokså mange
runder på dette siden budsjettet ble vedtatt – understreket
den usikkerhet som faktisk er til stede, ikke minst internasjonalt,
og det er faktorer som Regjeringen har liten innflytelse på.
Men det som er avgjørende innenlands,
er først og fremst lønnsoppgjøret, og
det må bli moderat. Som jeg sa i mitt første svar:
Det bør bli et tilnærmet nulloppgjør, for
at vi igjen skal komme ned på et kostnadsnivå som ligger
på linje med våre konkurrenter. Det er opplagt
det viktigste for å avverge en økt ledighet.
Når OECD-rapporten er mer pessimistisk
enn det Regjeringen har vært, skyldes det at OECD-rapporten
bygger på andre lønnsutviklingsforutsetninger.
Mens Regjeringen har lagt til grunn at man skal få en lønnsvekst
på 5 pst. i år, mener OECD at den vil
bli på 6,6 pst. De har altså ikke den
tiltro som vi har til partene i arbeidslivet om at de får
til et moderat oppgjør.
Presidenten: Per-Kristian Foss – til
oppfølgingsspørsmål.
Per-Kristian Foss (H): Jeg konstaterer at finansministeren på spørsmål
fra Børge Brende ikke har noe svar på de langsiktige
utfordringene som OECD-rapporten reiser, utover det å vise
til et møte med verftsindustrien som er berammet neste
uke. Men det var ikke den type utfordringer OECD-rapporten tok opp.
Jeg er derimot enig med finansministeren når han understreker
at på kort sikt er det veldig viktig med et moderat lønnsoppgjør.
Men OECD-rapporten understreker like sterkt
et annet forhold, nemlig behovet for et fortsatt stramt finanspolitisk
opplegg. Og mitt spørsmål til finansministeren vil
være: Vil han sørge for at alle de økte
utgifter som allerede er varslet for 1999, vil bli dekket inn, slik
at vi også etter revidert budsjett i vår i Stortinget
vil kunne stå igjen med et like stramt budsjett for annet
halvår som for første halvår – som
for øvrig var et budsjett der også Høyre
og Fremskrittspartiet medvirket?
Statsråd Gudmund Restad: Det er helt klart Regjeringens intensjon å gjennomføre
det budsjettet som ble vedtatt i høst, med den stramhet
som der lå inne. Hvorvidt det lykkes, må vi vurdere
når vi kommer litt lenger ut i året. Vi skal ikke
legge skjul på at det har kommet en del ubehagelige opplysninger
om økte utgifter, f.eks. innen folketrygden, som ikke lett
lar seg dekke inn innenfor de reserver man har inne. Men Regjeringens
intensjon om å gjennomføre opplegget som forutsatt,
er fortsatt et faktum.
Presidenten: Ranveig Frøiland – til
oppfølgingsspørsmål.
Ranveig Frøiland (A): Vi kan konstatera så langt etter
svara frå finansministeren at han er samd i at det er stor
uvisse, men det einaste svaret er altså eit møte
som enno ikkje er tillyst, men tenkt halde. Det er for dårleg, må eg
med skam å melda vedgå, når ein ser alle
dei som har uttalt seg om arbeidsløysa og korleis den vil
auka i det halvåret som no kjem, at ein ikkje har funne
noko anna svar enn eit møte med oljeindustrien.
Kva er det som gjer at Regjeringa er så mykje
meir optimistisk enn alle andre – både Noregs
Bank, som spår auka arbeidsløyse, OECD, som det
har vore peika på, og Arbeidsdirektoratet? Alle desse sier
at det blir auka arbeidsløyse. Då må ein
gå inn med tiltak. Og det er då vi spør:
Er Regjeringa villig til å endra prognosane og koma inn
med tiltak i tide slik at dei kan verka, og ikkje slik som med verftsstøtta,
som kom to månader for seint?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil avvise at det eneste svaret vi har,
er et møte. Det møtet blir tatt med sikte på å få førstehånds
opplysninger om hvilke utfordringer spesielt oljenæringen
står overfor, og så vil vi som sagt komme tilbake
til Stortinget f.eks. i revidert nasjonalbudsjett med forslag til
tiltak.
Men for å gjenta det for n-te gang,
er det fortsatt min oppfatning at det viktigste bidraget for å avverge økt
ledighet er at vi får rentene ned. Og hvis man nå skulle
begynne å fyre på veldig sterkt med økte
offentlige utgifter, tror jeg ikke at rentene ville gå så raskt
ned som de ellers ville gjøre. Jeg tror ikke det er mulig å få både
i pose og sekk. Man må ha litt is i magen og ikke få panikk
fordi om man ser muligheten og faren for økt ledighet.
Fremdeles er det slik at vi har en betydelig lavere ledighet i dag
enn vi hadde for akkurat ett år siden. Man har ikke fått
oppfylt de dystre spådommer om en klart økt ledighet
allerede i begynnelsen av 1999.
Presidenten: Da går vi videre til neste
hovedspørsmål.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
forsvarsministeren.
Bevilgningene til Forsvaret har relativt sett
gått ned gjennom de siste årene, og den enighet
som var til stede om at utenlandsoperasjoner skulle finansieres
i tillegg til forsvarsbudsjettet, synes ikke å ha fått
flertall i den praktiske gjennomføringen. Det tyder da
på at vi kan risikere en kraftig reduksjon i Forsvarets
struktur i årene som kommer.
Forsvarsministeren har stilt spørsmål
ved dimensjonene på dagens ledelsesapparat, og ifølge
Dagens Næringsliv i går mener stabssjefen at de
kuttene som man er blitt pålagt å ta, og som kan
forventes i fremtiden, vil ikke kunne gjøres. Er statsråden
enig med stabssjefen i Forsvarets overkommando?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først si at forsvarsbudsjettet
for fjoråret, for det året vi nettopp har gjennomlevd,
er av en slik størrelsesorden at det er et av de største
i den senere tid.
Når det så gjelder utenlandsoperasjoner,
som er nevnt, forutsetter også Regjeringen at det som var
føringen i langtidsmeldingen, skal gjennomføres
fra andre halvår. Det forliket som er gjort med Høyre
og Fremskrittspartiet for inneværende budsjettår,
vil bli fulgt opp.
Så til hovedspørsmålet:
Er statsråden enig i det utspillet som stod omtalt i avisen
i går? Statsråden er ikke enig. Statsråden
er innstilt på å gå gjennom hele Forsvaret,
alle de ulike ledd i Forsvaret, fra Forsvarsdepartementet via Forsvarets
overkommando til de ulike forsvarsgrenene, og dimensjonere dette
i forhold til hverandre. Det vil ta tid, det vil være
utfordringer, men det er nødvendig.
Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg er glad for det svaret statsråden
har gitt også når det gjelder den innledende del av
spørsmålet knyttet til budsjettforliket med Høyre
og Fremskrittspartiet. Det som imidlertid er et tankekors, er at Stortinget
har vedtatt et innsparingsmål også for Forsvarets øverste
ledelse, og det er etter min mening åpenbart et misforhold
mellom ledelsens størrelse og det som etter hvert skal
ledes. Mitt spørsmål blir da: Hvilket initiativ
vil statsråden ta for at Stortingets vedtak settes ut i
livet?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Initiativ er allerede tatt. Vi er fra Forsvarsdepartementets
side som det ansvarlige departement i gang med å gjennomgå Forsvarets øverste
ledelse. Det er naturlig at dette skjer i nært samarbeid
med Forsvarets overkommando. Det er også viktig at vi får
et riktig forhold mellom dem som leder, og dem som skal ledes. Det
betyr at vi står foran rimelig store utfordringer i årene
fremover. Men det statsråden ikke kan bekrefte i dag, er
at jeg kan lande på en spesiell prosent i reduksjon, eller
at spesielle navngitte stillinger vil bli omorganisert, men vi ser
på hele ledelsesapparatet i sammenheng.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Grethe Fossli.
Grethe Fossli (A): Det var flere som sperret øynene opp
da de leste Dagens Næringsliv i går.
Jeg har lyst til å følge
opp i forhold til Røsjordes spørsmål,
fordi statsråden sa at gjennomgangen ville skje i nært
samarbeid med Forsvarets overkommando. Mitt spørsmål
er: Hvordan er dialogen med de ansattes organisasjoner, og hvordan
vil samarbeidet der være? Omorganisering og personellreduksjoner
er ingen enkel sak.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er helt riktig. Dette er en utfordrende
sak, og det er en sak som vil ta rimelig lang tid. Jeg kan bare
nevne at når det gjelder den omorganiseringen som er foreslått
på sjøforsvarssiden, og som nå ligger
i Stortinget, har det tatt ca. tre og et halvt år å komme
fram dit en er i dag. Det betyr med andre ord at utfordringen er
enda større på det området vi nå drøfter.
De aktuelle arbeidstakerorganisasjonene vil bli tatt med i føringene,
men til slutt er det nok nødvendig å ta en oppsummering
og en konklusjon som det tilligger den politiske ledelse å gjøre.
Men før det gjøres, vil de som rimeligvis skal
høres, bli hørt.
Presidenten: Bjørn Hernæs – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Hernæs (H): Jeg forstod nå at statsråden
er informert om de tankene som har vært gjort i Forsvarets overkommando.
Og det er jo bra. Det er bare den hake ved det at Stortinget har
lagt en bemanningsreduksjon til grunn for sine bevilgninger. Det
er vel og bra at statsråden er informert, det er også vel
og bra at de ansattes organisasjoner vil bli informert, men mitt
spørsmål blir: På hvilken måte
har statsråden tenkt å trekke Stortinget med i
denne prosessen? Så vidt jeg kan forstå, er mye
av det vi har vedtatt vedrørende rasjonaliseringen i Forsvaret, nettopp
avhengig av den bemanningsreduksjonen som hittil, i hvert fall ut
fra min kjennskap, har vært lagt til grunn for den planleggingen
som skjer.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Stortinget vil selvfølgelig få seg
denne saken forelagt i hele sin bredde når vi kommer til
det punktet da Stortinget skal fatte de nødvendige beslutninger.
Det jeg imidlertid må erkjenne og understreke, er at
den målsettingen som ble fastlagt for bemanningsreduksjon
i Forsvaret for noen år siden, i løpet av den
siste tiårsperioden ikke har vært mulig å oppfylle
helt ut. Det betyr med andre ord at vi vil se nøye på sammenhengen
mellom de mål vi nå setter oss, og de mulighetene
vi har til å oppfylle målene. I den sammenheng
erkjenner jeg selvfølgelig at i forhold til det som ble antydet
fra Stortingets side for noen år siden, er vi ikke i mål
ennå. Vi har ikke greid den bemanningsreduksjonen på driftssiden,
og jeg må nok i dag innrømme at den målsettingen
som da ble fastlagt, var veldig ambisiøs.
Presidenten: Da går vi videre til neste
hovedspørsmål.
Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går
til finansministeren.
Jeg vil gjerne følge opp det temaet
som jeg var inne på i en tidligere spørrerunde.
Mitt anliggende er: Hvordan kan vi føre en økonomisk
politikk som gjør at vi kan få rentenivået
ned igjen til der det var før denne regjering tiltrådte?
Finansministeren svarte meget ullent på mitt spørsmål
om Regjeringen makter å holde en stram finanspolitikk året
ut. Det er særlig urovekkende fra en regjering som har
tømt nesten hele ymseposten, og som har understreket at
man derfor må være særlig varsom med tilleggsbevilgninger
i inneværende år, altså i 1999. Når finansministeren
nå opplyste at det kommer nye og uventede utgifter innen
folketrygden, er det er et meget alvorlig varsel om at Regjeringen
ikke makter å holde stramheten i budsjettet, og derfor
heller ikke kan love en rentenedgang som tidligere forespeilet.
Statsråd Gudmund Restad: Ja, det får bli Per-Kristian Foss" vurdering
at svaret var ullent. Men jeg sa jo ganske tydelig fra om at Regjeringens
klare intensjon er å gjennomføre det stramme budsjettet
som vi fikk vedtatt i høst. Så pekte jeg på at
vi har en del utfordringer som ikke gjør dette enkelt,
men intensjonen er fortsatt til stede. At vi antakelig i løpet
av året får en økning på bort imot
en halv milliard kroner i utgifter over folketrygden i forhold til
det som var lagt til grunn i fjor høst, gjør det ikke
enkelt å få gjennomføre budsjettet, og
at den innsatsstyrte finansieringen av sykehussektoren også viser seg å være
så vellykket at det vil dra av gårde med noen hundre
millioner kroner mer, gjør det ikke enklere med en nokså tynn
ymsepost.
Men som jeg sa: Intensjonen er å gjennomføre
budsjettet så stramt som det ble vedtatt, nettopp fordi
hovedhensikten med budsjettet var å legge til rette for
en reduksjon av rentene, en gradvis reduksjon ned mot europeisk
nivå i løpet av året. Det er, som jeg
sa flere ganger i forrige spørrerunde, det viktigste for
denne regjeringen å oppnå.
Per-Kristian Foss (H): Det holder ikke med en god intensjon når
man skal styre finanspolitikken. Da må man rett og slett
ha vilje og være fast og bestemt på at det skal gjennomføres. Det er mulig.
Norsk økonomi er solid nok til at man kan holde et stramt
finanspolitisk opplegg iallfall i løpet av ett år.
Det er klart at det gir en meget dårlig
signaleffekt at en regjering allerede starter med første
tilleggsbevilgning – riktignok ikke foreslått
av den selv, men gjennom sine regjeringspartier – til Stortinget
midt i januar i budsjettåret. Da gir man signal til andre
departementer om at her er det mulig å prøve seg
og også å nå igjennom. Jeg tenker på fraktutjevningsbevilgningen
på 47,5 mill. kr – ikke i seg selv store beløpet,
men det har signaleffekt til mange.
Mitt spørsmål er da: Hvordan
tror finansministeren at det vil påvirke lønnsoppgjøret
når han nå står og sier at han ikke kan
garantere stramheten i det finanspolitiske opplegget for 1999, og
dermed har understøttet dem som er bekymret for at rentenivået
ikke vil gå ned? Det er jo en forutsetning for et moderat
lønnsoppgjør at ikke folk fortsatt skal tape store
summer av tillegget fra i fjor og overhenget i år via økte
renteutgifter.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg føler ikke det er mulig å gi
større garantier enn det jeg har gjort om at man skal gjennomføre
et stramt budsjettopplegg. Det er bl.a. også avhengig av
hvor sterkt press det blir her i Stortinget for å komme
med tiltak, som det gjerne heter, for å motvirke ledighetsøkningen.
Det vil i tilfelle gjøre det enda vanskeligere å gjennomføre
et stramt budsjett. Men jeg håper at partene i arbeidslivet
ser skriften på veggen, at det nær sagt uavhengig
av hvordan rentene utvikler seg, er nødvendig at man får
et svært moderat lønnsoppgjør til våren.
Og det har jeg for så vidt gode forhåpninger om.
Jeg synes at signalene som er kommet bl.a. fra LO, varsler at man
vil få et moderat oppgjør til våren.
Får man ikke et moderat oppgjør til våren,
er det i hvert fall ganske sikkert at rentene ikke vil gå raskt
ned og vi får antakelig en høyere prisstigning
enn vi ellers ville hatt. Da blir utfordringene når det
gjelder sysselsetting og ledighetsøkningen, enda større
enn med et moderat oppgjør.
Så igjen – et moderat oppgjør
er det under enhver omstendighet nødvendig å få til
til våren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hill-Marta
Solberg.
Hill-Marta Solberg (A): Jeg må si at det er ganske oppsiktsvekkende
det vi hører fra finansministeren i dag. Det er vel knapt
mulig å finne et tilsvarende eksempel – finansministeren
står i Stortinget i midten av februar og antyder at det økonomiske
opplegget for 1999 ikke holder, stramheten i budsjettet vil ikke
kunne holdes, og han mer eller mindre bebuder i dag faktisk en budsjettsprekk.
Jeg synes det er ganske alvorlig, og mitt spørsmål
til finansministeren er: Er det mulig for finansministeren å se
for seg hvordan dette vil påvirke situasjonen framover når
det er slik at man fra Regjeringen i dag bebuder budsjettsprekk
på trygdebudsjettet og helsebudsjettet og ikke har noen
anvisninger på hvordan Regjeringen skal håndtere
den situasjonen?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg må nok si at jeg synes viljen
til å forstå det som blir sagt, er nokså liten
og viljen til å tolke det på en annen måte
enn det som er blitt sagt, ganske betydelig. Og jeg synes det er
litt spesielt når det kommer fra Arbeiderpartiet, som nettopp
i forrige runde hadde en representant som stod og listet opp en
hel del områder hvor det var behov for ytterligere bevilgninger.
Det vil i så fall ikke gjøre det lettere å gjennomføre det
stramme budsjettopplegget som vi har fått vedtatt. Men
igjen, det er Regjeringens klare intensjon å gjennomføre
det stramme budsjettet som er vedtatt for 1999.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Tore Nordtun (A): Jeg har et spørsmål til
statsråd Marit Arnstad.
Situasjonen innen oljeindustrien er alarmerende
etter de opplysningene vi nå får om sterk nedbemanning,
reduksjoner etc. Framtiden synes ikke så lys.
Nå er jeg klar over at Regjeringen
ikke ensidig har ansvaret for oljeprisene, som er en stor del av årsaken
til dette. Men jeg er klar over Regjeringens holdning til oljeutbyggingen
i Nordsjøen og aktiviteten der, og i særdeleshet
Senterpartiet, som har gått inn for lavere aktivitet.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Kan Regjeringen nå love at den ikke vil gjenta sine
tidligere forslag når det gjelder rammebetingelser for
oljeindustrien, nemlig økte CO2-avgifter og økt
skatt for denne industrien, og en forenklet saksbehandling ved utbyggingsprosjekter?
Med andre ord: Kan vi forvente at Regjeringen nå tar initiativ når
det gjelder rammebetingelser for denne industrien, slik at vi kan
ha sysselsetting på et høyere nivå?
Statsråd Marit Arnstad: Jeg er enig med representanten Nordtun i at
vi står overfor en bekymringsfull situasjon når
det gjelder oljeindustrien og oljerelatert virksomhet, og kanskje
særlig verksted – og leverandørindustrien.
Jeg er også enig med representanten
Nordtun i at det er først og fremst en lav oljepris som
med fullt alvor slår inn over den norske oljevirksomheten.
Det viser bl.a. hvor avhengig vi er av situasjonen på oljemarkedet
og situasjonen i den internasjonale oljeindustrien.
Regjeringen er innstilt på å prøve å redusere
ulempene og de negative virkningene av den vanskelige perioden vi
er midt oppe i. Det finnes ikke noe enkelt svar, tror jeg, eller
noe fasitsvar på hvordan det kan gjøres. Jeg tror det
er nødvendig med fleksibilitet i forhold til enkeltavgjørelser.
Det har Regjeringen vist bl.a. gjennom den avgjørelsen
vi tok i går om å nedsette tariffene på Ula-feltet,
som vil sikre de 80 arbeidsplassene knyttet til virksomheten på Ula.
Det er også nødvendig med
en dialog med industrien omkring hvilke tiltak de ser for seg som
nødvendig både på kortere og lengre sikt.
Regjeringen vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett og drøfte
med Stortinget hvilke videre tiltak som er nødvendige.
Tore Nordtun (A): Jeg takker for svaret. Men mitt spørsmål
gikk konkret ut på hvilke tiltak Regjeringen nå ser
for seg framover. Vi var jo klar over at oljeprisene var lave og
kanskje ville bli enda lavere allerede da statsbudsjettet var til
behandling i høst. Men Regjeringen stod da knallhardt både
på CO2-avgiftene og konjunkturavgiften osv., ja, den stilte
til og med kabinettspørsmål på dette.
Igjen er spørsmålet til statsråden:
Kan man nå forvente at man vil gå dypere inn i
rammebetingelsene for denne industrien, slik at langsiktigheten
og forutsigbarheten blir større, og at man også kan
se for seg at man ønsker en høy aktivitet på norsk
sokkel for å sikre ikke bare inntekter, men også sysselsetting?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si
at jeg tror det er et åpent spørsmål
om noen i løpet av 1998 egentlig forstod hvor vedvarende
den lave oljeprisen skulle bli. Jeg tenker ikke minst på at
vi også i 1998 hadde debatten omkring muligheten for å bidra
til produksjonsregulering, som fikk en svært kjølig
mottakelse i starten nettopp fordi man kanskje ikke så alvoret
i situasjonen. Når det er sagt, tror jeg vi har en felles
oppgave, de politiske partiene imellom, i tiden framover i å se
på hvilke tiltak som kan iverksettes for å komme
igjennom den vanskelige perioden norsk oljeindustri nå er
inne i.
Jeg tror for min del ikke at det er noe mål å komme tilbake
til det høye og pressede aktivitetsnivået vi hadde
i 1998, som på mange måter førte til
en oppdrivning av kostnadene knyttet til virksomheten på sokkelen.
Men jeg tror det er viktig at myndighetene bidrar til å legge
til rette for et fornuftig aktivitetsnivå. I den situasjonen
man nå er i, vil det også bety at man er villig
til å iverksette tiltak for å fremme nye utbygginger.
Jeg vil særlig peke på gassfelt og gassiden som
viktig i den sammenheng.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hallgeir H.
Langeland.
Hallgeir H. Langeland (SV): Kaasen-utvalet la nettopp fram si innstilling
i Stavanger, og det var overskridingar på ca. 30 milliardar
kr. Det svarar til 700 000 kr pr. time i døgnet
i fem år. Dette er enorme pengesummar. Min påstand
er at noko av grunnen til desse overskridingane er skattesystemet
vårt. Det er jo ikkje tvil om at dette er profesjonelle
oljeselskap, som dermed bevisst legg fram investeringsprognosar
som er altfor låge, for så i neste omgang å trekka
det av på skatten.
Mitt spørsmål til ministeren
er derfor: Har ho tenkt å sjå på denne
problemstillinga i det vidare arbeidet? Og: Det er jo Arbeidarpartiet,
Høgre og Framstegspartiet som har drive opp tempoet i Nordsjøen.
Korleis ser statsråden for seg at ein kan få betre
styring med aktiviteten, som nå er låg på grunn
av marknadssituasjonen?
Statsråd Marit Arnstad: Jeg synes at de resultatene og den utredning
som Kaasen-utvalget har lagt fram, er interessante, fordi det pekes
på en del muligheter for å kunne oppnå en
bedre og mer forutsigbar planlegging når det gjelder utvikling
av de enkelte felt. Forutsigbarhet er jo noe som de fleste partier
er opptatt av når det gjelder oljevirksomheten.
Kaasen-utvalget peker bl.a. på som én årsak
at man har hatt et oppdrevet aktivitetsnivå. Det er også en
av årsakene til at jeg sier at det ikke nødvendigvis
er noe mål å komme tilbake til det aktivitetsnivået
vi hadde i 1998, fordi det i seg sjøl var kostnadsdrivende.
Men samtidig må man kunne legge seg på et fornuftig
aktivitetsnivå.
Når det gjelder de øvrige
forslagene fra Kaasen-utvalget, vil jeg nok si at det er vanskelig å peke
på ett enkelt tiltak som det tiltaket som ville ha forandret
situasjonen. Det er et sett av forhold som man bør se nærmere
på, enten det gjelder myndighetsbehandling, operatørenes planlegging
i tidligere faser eller skatte- og avgiftsregimet.
Presidenten: Ranveig Frøiland – til
oppfølgingsspørsmål.
Ranveig Frøiland (A): Eg går tilbake igjen til hovudspørsmålet
og sysselsetjinga i oljesektoren.
I dag høyrde vi at 400 menneske i
Saga må seiast opp. Det var særs mørke
tal for Hydro sin situasjon i går. Og dei utanlandske oljeselskapa
som fusjonerer, kjem nok til å seia opp mange. Dette forsterkar
det som vi diskuterte tidlegare, at sysselsetjingssituasjonen kan
verta svært vanskeleg utover året.
Då er spørsmålet
kva slags rammevilkår denne industrien skal få.
Det er ikkje nok med eit møte med oljeindustrien, det er
iallfall heilt sikkert, det må vera tiltak som verkar.
Og når vi veit at statsministeren stilte kabinettspørsmål
på auka CO2-avgift i fjor sommar, då òg
oljeprisen var låg, ønskjer ein sjølvsagt
ikkje slike tiltak igjen.
Spørsmålet mitt til statsråden
er: Føler ho at ho har kontroll med situasjonen når
det gjeld arbeidsløyse og dei langsiktige rammevilkåra?
Er det tidsnok å venta til revidert?
Statsråd Marit Arnstad: Først må jeg si at i en
situasjon der man ser at råoljelagrene er overfylt, at
etterspørselssvikten i Asia er meget sterk, og at oljeprisen
er på 10 dollar, skulle jeg gjerne ha sett noen som sier
at de føler at de har kontroll over situasjonen. Det tror
jeg verken politiske myndigheter eller industrien sjøl
kan si. For det er klart at vi er avhengig av internasjonale konjunkturer innenfor
oljemarkedet, som påvirker oss i større eller mindre
grad.
Det vi kan prøve å gjøre,
er å dempe de negative virkningene knyttet til den vanskelige
situasjonen som vi står overfor. Og som jeg har prøvd å redegjøre
for i tidligere svar, er Regjeringen opptatt av det. Vi er opptatt
av å utvise fleksibilitet i forhold til enkeltspørsmål.
Jeg nevnte det som nå har dukket opp i forbindelse med
Ula-feltet og de 80 arbeidsplassene som er knyttet til det.
Jeg tror at en dialog med industrien er ytterst
viktig, og det handler sjølsagt ikke om et enkelt møte.
Jeg syns egentlig det er synd at man prøver å bagatellisere
denne dialogen, for det er klart at det ikke er snakk om bare et møte.
Det er snakk om å prøve å få en
dialog med industrien for å få på bordet
hvilke tiltak det er de ønsker at vi skal iverksette for å kunne
komme oss gjennom denne bølgedalen.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille statsråd Restad
et spørsmål.
Statsrådene Arnstad og Restad har
gjentatte ganger nå måttet svare for den passivitet
som Regjeringen har. I en situasjon der det meste er utrygt – og
det har man rett i – må en regjering være
offensiv og ikke passiv i forhold til å møte situasjonen.
Statsbudsjettet ble strammet inn altfor mye – det
sier Siv Jensen i dagens tabloidaviser. Og når Siv Jensen
sier det, skulle man kanskje også tenke i Finansdepartementet,
for innstrammingen har faktisk bidratt til at en del aktivitet som
ellers ville ha vært der, reduseres. Det gjelder barnehagene,
det gjelder bygg- og anleggsbransjen, det gjelder i kommunene og
ikke minst de store ringvirkningene det får.
Så stilte jeg i stad statsråd
Restad spørsmål om lønnsoppgjøret
og hvilken innretning departementet ønsker å ha
på det. Derfor er det viktig å avklare særlig
to forhold. Det ene er Regjeringens forhold til etter- og videreutdanningsreformen,
som Restad ikke svarte på i stad, og det andre er hvordan
statsråden skal sikre at lederlønningene blir
moderate, sånn at man gir et signal til vanlige arbeidsfolk
om at det skal være et moderat oppgjør.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg tror ikke at man skal ha Siv Jensen som
sannhetsvitne for om budsjettet var for stramt eller passe stramt.
Det var i hvert fall slik at også Fremskrittspartiet stilte
opp i en avtale med regjeringspartiene i høst om et budsjett
som ble slik det ble.
Internasjonale observatører og analytikere
er ikke enig i at budsjettet ble for stramt – tvert imot.
Rapporten som vi nylig har fått fra IMF, og rapporten vi
fikk fra OECD, som ble presentert i går, sier at budsjettet
som er tilpasset den økonomiske situasjonen landet nå befinner seg
i. Jeg vil ikke akseptere at det budsjettet som ble vedtatt, var
for stramt. Jeg tror tvert imot at det var nødvendig for å gjenopprette
tilliten til norsk økonomi og legge forholdene til rette
for rentene skulle komme ned mot europeisk nivå. Selv om
det ikke er den eneste faktoren som påvirker – oljeprisen
er åpenbart av enda større betydning – er
det ikke tvil om at også et statsbudsjett tilpasset de økonomiske
utfordringene er viktig for å skape tillit og få renten
ned.
Lønnsoppgjøret har jeg sagt
hva jeg mener om. Det må bli moderat, og innretningen får
jeg overlate til partene. Men det bør bli et meget moderat
oppgjør, helst i nærheten av et nulloppgjør.
I den forbindelse, for å bidra til et moderat lønnsoppgjør,
har Regjeringen for lengst signalisert at vi vil bidra til å få en
etter- og videreutdanningsreform på skinnene. Det er tema
for et utvalg hvor også partene i arbeidslivet er med,
som nå er i arbeid, og som har frist ut denne måneden
til å legge fram sin innstilling overfor Regjeringen. Så vi
har en god dialog, bl.a. i spørsmålet om hvordan
man skal få etter- og videreutdanningsreformen
på skinnene så snart som mulig.
Øystein Djupedal (SV): Jeg er tilfreds med at statsråden
så klart sier fra om at han ønsker å bidra
til en etter- og videreutdanningsreform, for det vil være
kimen til vekst i neste runde og vil selvfølgelig også kunne
bidra til et moderat oppgjør.
I diskusjonen om budsjettet har vært
for stramt eller ikke vil statsråden og jeg sannsynligvis
være uenige. Når jeg trekker fram representanten
Jensen, er det ikke fordi hun egentlig er et sannhetsvitne, men
for å vise at stramhet i budsjett betyr arbeidsledighet.
Det henger nøye sammen. Og det betyr at når man
strammer for mye inn, får det nødvendigvis konsekvenser
for aktiviteten i et samfunn.
La meg bare få lov til å utfordre
statsråden: Hvis statsråden fremdeles bagatelliserer
at arbeidsledigheten kommer til å stige, men den likevel
stiger utover våren og fram mot lønnsoppgjøret,
betyr det at statsråden er villig til å iverksette
nye tiltak, som han nå gjorde med verftsstøtten?
Vil man da komme med nye tiltak innenfor boligbyggingen, vil man
komme med nye tiltak for å sikre barnehageutbyggingen,
vil man komme med nye tiltak for kommuneøkonomien, som
vil få positive ringvirkninger, og – ikke minst – vil
statsråden også sørge for at det kommer
tiltak som sikrer jevn utbygging i …
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Gudmund Restad: Det er ikke mulig å svare på alle
de stilte spørsmålene i løpet av ett
minutt.
Jeg vil peke på at de største
utfordringene og hvor man ser for seg en større ledighetsøkning
enn vi så for oss for fire-fem måneder siden da
vi la fram nasjonalbudsjettet, er – som jeg nå har
vært inne på i flere runder – innenfor
oljerelatert virksomhet. Utsiktene der er ikke først og
fremst forårsaket av statsbudsjettet, men av at vi har
fått en varig meget lav oljepris.
Så har statsministeren og jeg ikke
bagatellisert faren for ledighet gjentatte ganger. Jeg må igjen
tilbakevise at vi har gjort det. Vi har sagt at vi vil vurdere situasjonen kontinuerlig
og komme tilbake til Stortinget med forslag hvis vi anser det som
nødvendig. Men igjen: Det aller viktigste er å få rentene
ned. Jeg håper at også Djupedal kan være
enig i at det er det som bidrar best og mest til at man kan opprettholde
sysselsettingen og hindre en økning i ledigheten.
Presidenten: Det blir til oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): Den omtalte rapporten fra OECD slo ikke bare
fast at stramheten i budsjettet var viktig, men den påstod
at en økning i ledigheten ville være sunt for
norsk økonomi. Jeg ønsker finansministerens syn
på det, og om det er i tråd med Regjeringas mening
at det hadde vært bra.
Det er slik at Regjeringa nå ved flere
anledninger har signalisert at den er rede til å sette
i gang en beredskapsplan hvis ledigheten øker. Det har
SV tatt på alvor. Regjeringa har også signalisert
veldig sterkt at den ønsker en politikk som minsker forskjellene
i landet. Et av de områdene som det jobbes med nå,
er boligområdet. Vi vet det betyr en stor forskjell for
folk om man har eller ikke har bolig. Fra Regjeringa kom det for
to dager siden et brev som viser til at det er behov for opptil
5 000 boliger ekstra pr. år. Ser finansministeren
at en økt satsing på boligbygging er et godt virkemiddel
hvis arbeidsledigheten nå skulle øke?
Statsråd Gudmund Restad: For det første er det ikke Regjeringens
politikk å gå for økt ledighet. Der er
vi uenig i de uttalelsene som kom fra OECD. Men OECD har selv pekt
på en del forhold som de vurderer annerledes enn oss, og
som gjør at man kan få en økt ledighet. Jeg
var inne på i et tidligere svar at de forutsetter at partene
i arbeidslivet ikke makter å få til en avtale
om et moderat oppgjør til våren. Det
ligger et overheng her på om lag 3,3 pst., og det gjør
at skal man få et moderat oppgjør, så er
det ikke plass til ytterligere tillegg av betydning. Men OECD-rapporten
legger til grunn at man får en lønnsøkning
på 6,6 pst. i inneværende år – det
vil altså si en enda større lønnsvekst
enn vi hadde som følge av lønnsoppgjøret
i fjor. Jeg håper at det ikke slår til. I så fall
tror jeg man vil opprettholde en høy sysselsetting og avverge
en ledighetsøkning. (Presidenten klubber)
Når det gjelder forskjellene, har
jeg ikke tid til å si noe annet enn at Regjeringen vil
legge fram en melding om det spørsmålet, hvor
mange tiltak blir vurdert.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt spørsmål går
til olje- og energiministeren.
De lave oljeprisene vi har hatt over en tid,
har skapt store problemer for oljeindustrien. Planlagte utbyggingsprosjekter
er blitt ulønnsomme, og vi ser at dette fører
til utbyggings- og investeringstørke på sokkelen.
Vi hører hver eneste dag gjennom pressen at oljeselskaper
og leverandørselskaper varsler permitteringer
og oppsigelser, som flere andre har vært inne på her
i dag, og de verste spådommer sier at så mye som
30 000 arbeidsplasser kan gå tapt. Det er mye
som tyder på at vi må leve med lave oljepriser
over en tid, og det gjør ikke fremtiden særlig lystelig
for oljebransjen.
Mitt spørsmål til statsråden
blir derfor: Har Regjeringen nå skjønt alvoret
i situasjonen, og hva vil statsråden konkret gjøre
for å endre på rammebetingelsene for oljesektoren,
slik at bransjen kan overleve denne krisen?
Statsråd Marit Arnstad: Som jeg redegjorde for i et tidligere svar,
er Regjeringen bekymret for situasjonen. Vi vil følge den
løpende, vi vil utvise fleksibilitet i forhold til enkeltspørsmål,
vi vil nå iverksette en dialog med industrien for å få på bordet
de tiltak som den mener er nødvendig for å få mer
aktivitet og også for å få bedre vilkår,
særlig innen verksted- og leverandørindustrien. Så vil
vi komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett og drøfte
mulige tiltak med Stortinget. Det er for tidlig for meg nå å forskuttere
hvilke konkrete tiltak det kan være snakk om.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg synes var positivt, men lite konkret.
Oljesektoren er kanskje fremfor noen annen
sektor avhengig av langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Siden
Regjeringen tiltrådte, har vi dessverre fått en
del forslag som bryter med dette. Jeg nevner investeringsutsettelser,
produksjonsbegrensning, økning i CO2-avgiften, skatteøkning
og reduksjon av rammen for forenklet behandling av prosjekter. Nå har
heldigvis flere av disse forslagene blitt stoppet i Stortinget.
Dette har likevel i tillegg til de lave oljeprisene svekket norsk
sokkels konkurranseposisjon og attraktivitet. Spørsmålet
blir derfor: Kan vi nå stole på at Regjeringen
ikke kommer med flere slike utspill, og vil Regjeringen også vurdere å gjennomgå skattereglene
på sokkelen i den kritiske situasjonen for bransjen?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å gjenta
at det er for tidlig å forskuttere konkrete tiltak før vi
har hatt den dialogen vi skal ha med industrien, og før en
legger fram revidert nasjonalbudsjett. Jeg beklager at representanten
synes at svaret var lite konkret, men slik må det være
i forhold til at vi følger det jeg vil kalle en normal
måte å gjøre ting på.
Så peker representanten på enkelte
tiltak som ble foreslått i 1998, for det første
produksjonsreguleringen. Problemet er jo en lav oljepris. Etter
min mening har den produksjonsreguleringen som også Norge
har bidratt til, vært med på å prøve å stabilisere
prisen og hindre at den iallfall har falt lavere enn det nivået
den i dag ligger på. Jeg tror at det norske bidraget der
har vært viktig.
Når det gjelder investeringsutsettelsene,
er det min oppfatning at de faktisk bidrar til at leverandørindustrien har
mer å gjøre i 1999 enn den ellers ville ha hatt.
Investeringsutsettelsene har altså hatt en positiv virkning
i forhold til aktiviteten i 1999, fordi en del av oppdragene og virksomheten
ellers ville ha kommet i 1998, da verkstedene hadde fulle oppdragsbøker.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan
Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H): Selv om mye kan se mørkt ut for norsk
olje- og gassindustri, er det også klare lyspunkter. Aftenposten
hadde en artikkel på mandag hvor man bl.a. skrev: «Gassmarkedet
eksploderer». Denne viste til at mellom 30 og 40 pst.
av Europas elproduksjon vil være gass innen år
2015. Her ligger Norges mulighet. Min bekymring er imidlertid at
Regjeringen viser manglende evne til å utnytte
den muligheten til å gjøre Norge til en ledende
gassnasjon i europeisk sammenheng. Så langt har man vært
mer opptatt av å konservere eksisterende strukturer – strukturer
som få tror vil overleve i det lange løp. Mitt
spørsmål til statsråden er: Hvilken strategi
har Regjeringen for å styrke Norges posisjon som en ledende
gassnasjon i Europa?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov til å si at
jeg er enig med representanten Sanner i at sjøl om vi nå er
inne i en vanskelig periode, har Norge på lang sikt som
oljenasjon, og kanskje særlig som gassnasjon, en god del å bidra
med. Vi har muligheter som det vil være positivt å utnytte
både i forhold til verdiskaping og sysselsetting. Regjeringen
er opptatt av vår framtid som gassnasjon. Det berører
Regjeringens arbeid på en rekke felter, bl.a. i forhold
til det vedtatte gassdirektivet, som EU nå har til behandling.
Det påvirker også vårt forhold til de
land der vi allerede har inngått langsiktige kontrakter
om levering av gass til langt ut i neste århundre – som vil
gi store inntekter til den norske stat og bidra til verdiskaping
her hjemme – og det påvirker også våre
initiativ i forhold til muligheten til et utvidet og forsterket
samarbeid med østersjølandene, særlig
innenfor gass, men også elektrisitet.
Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål – Gunnar Halvorsen.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg tror det er viktig å understreke,
som statsråden gjør, at mulighetene er store i
Norge når det gjelder olje- og gassektoren. En så i
går at tillitsmenn for Hydro snakker om å få til
et tettere samarbeid i norske oljeselskaper, og det skjer også i
utenlandske selskaper over en lav sko. Mitt spørsmål
til statsråden er: Hvordan vurderer man det å opprettholde
de tre norske oljemiljøene i Norge?
Statsråd Marit Arnstad: Regjeringens utgangspunkt er at det er en
fordel dersom det er mulig å opprettholde de tre norske
oljemiljøene i Norge, både fordi de representerer
noe verdifullt på hvert sitt sett ved at Statoil er et heleid
statlig selskap, Hydro er delvis statlig eid, mens Saga representerer
det private innslaget av de norske oljeselskapene. Selskapene
har på hver sin måte bidratt positivt når
det gjelder teknologiutvikling og verdiskaping.
Ellers vil jeg si at det vi nå ser
av strukturelle endringer i oljebransjen, er ganske omfattende.
Men jeg synes det er viktig når vi diskuterer tiltak i
forhold til oljeindustrien, at vi skiller mellom de mer kortsiktige
tiltakene for å bedre konjunktursituasjonen og det mer
langsiktige, hvor vi tar oss bedre tid til en mer grundig drøfting
av de strukturelle spørsmålene som måtte
oppstå.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til
utviklingsministeren. Hun la på mandag fram en strategi
for støtte til næringsutvikling i sør.
La meg først understreke at jeg synes det er prisverdig
at denne planen nå legges fram, og at det er mye bra i
denne planen. Vi har også ventet på den en stund.
Men det er ikke til å legge skjul på at det har
vært uro omkring statsrådens forhold til næringslivets
deltakelse i norsk bistand til utviklingslandene. Mens planen går
inn for at norske bedrifter kan få støtte til
etablering og rådgivning i u-land, vil statsråden
på den annen side ikke bruke subsidierte bistandsordninger
for å stimulere norsk eksport til u-land – bare
som et eksempel. Hun vil heller legge varebistand ut på internasjonalt anbud
og begrunner det med norske bedrifters overprising. Mitt spørsmål
er: Når har Stortingets flertall gitt klarsignal til avvikling
eller ytterligere nedbygging av eksisterende næringslivsordninger?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg må korrigere representanten Marit
Nybakk på to punkter. Det ene er at hun ikke har fått
med seg den videre historien i dialogen med næringslivet,
som er at NHO og næringslivets representanter nå støtter
veldig sterkt opp om den strategien vi presenterte, og er veldig
fornøyd med at de nå kommer i inngrep med strategien
og med landprogrammer og næringsutviklingsprogrammer
som vil være en del av den.
For det andre har det ikke vært signalisert
at vi ikke skal bruke subsidierte ordninger lenger. Det som står
i strategien, er akkurat den samme ordlyd som står i vedlegg
3 i bistandsbudsjettet, i budsjettet for Utenriksdepartementets
område, hvor det signaliseres en nedtrapping av blandede
kreditter. Og vi viser i næringsutviklingsstrategien til
Innst. S. nr. 229 for 1995-1996, der St.meld. nr. 19 for 1995-1996
ble behandlet, hvor Stortinget var veldig klart i sine beskjeder
til regjeringen – som da var fra Arbeiderpartiet – både
når det gjaldt anbudsordningen, og når det gjaldt
blandede kreditter. Dette flertallet ligger fortsatt fast, med de
nyanseringer som ligger i den siste budsjettinnstillingen, som vi
da også følger opp i næringsutviklingsstrategien.
Marit Nybakk (A): Det er prisverdig at statsråden nå har
tatt næringslivets organisasjoner med på råd,
når hun har utviklet en næringslivsstrategi. Men
jeg må likevel få lov til å problematisere
dette noe, fordi statsrådens stadig tilbakevendende forslag
om å avbinde nærmest for enhver pris kan få en
del rare utslag. Blant annet betyr det at konkrete norske bedrifter
mister kontrakter i utviklingsland. Kontraktene går
da ikke til lokale produsenter, men til flernasjonale konserner – f.eks.
ABB. I budsjettinnstillingen og også i debatten om budsjettet
for inneværende år var vi veldig opptatt av at
næringslivsordningene, som jo ble kuttet av flertallet
i Stortinget, måtte gjenopprettes neste år, minst
på det nivået det var året før.
Jeg vil oppfordre så sterkt jeg kan til at denne næringslivsplanen
på en eller annen måte blir lagt fram for Stortinget,
eventuelt i forbindelse med en bebudet bistandsredegjørelse.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg kan ikke huske at representanter fra Arbeiderpartiet
sa at bevilgningene på denne posten skulle gjenopprettes
på det nivået de var før. Tvert imot
sa utenrikskomiteens leder, Haakon Blankenborg, veldig
klart at han støttet Regjeringens opprinnelige
forslag. Han syntes at man med kutt i nye 20 mill. kr, som skjedde
i forbindelse med budsjettforhandlingene i Stortinget, gikk noe
for langt, men avventet da en nærmere redegjørelse
fra statsrådens side. Det ba han om skulle skje i en utviklingspolitisk
redegjørelse, noe jeg bekreftet ville skje.
Det som også Arbeiderpartiets representanter
bekreftet, var at man sto fast ved den innstillingen som ble lagt fram
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 for 1995-1996,
nemlig Innst. S. nr. 229. Så de prinsipielle holdninger
ligger fast. Men vi skal selvfølgelig komme tilbake med
en nærmere redegjørelse for strategien i forbindelse
med en utviklingspolitisk redegjørelse.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kjell Engebretsen.
Kjell Engebretsen (A): Statsråden har vært svært opptatt
av avbinding når det gjelder vår bistand. Det
er sikkert bra på svært mange måter,
men det kan også ha en del utslag som bl.a. de representanten
Nybakk nettopp tok opp.
Når varebistand legges ut på anbud,
er anbudssystemet i seg selv slik at det vil gi de største
produsentene på det internasjonale markedet den fordelen
at de vinner fram. Kan det tenkes at et annet samarbeidsforhold
mellom norsk næringsliv og næringslivet i sør
også kunne være en vei å gå?
Ser statsråden visse betenkeligheter med systematisk å legge
dette ut på anbud?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg viser igjen til det Arbeiderpartiets representanter
sa i Innst. S nr. 229 for 1995-1996, hvor man var veldig opptatt
av at disse oppdragene skulle ut på anbud, men ønsket
at de regionale og lokale leveransene skulle få forrang.
Dette forsøker vi å følge
opp så godt vi kan, og det skjer på to måter.
Den ene er at vi sammen med en rekke land i OECD – det
er kun et fåtall land som nå bremser utviklingen – arbeider
innefor OECD for full avbinding av all bistand til MUL-landene,
altså de minst utviklede landene. Der deltar Norge sammen
med andre pådriverland, og vi vil følge denne
utviklingen nøye – altså følge opp
det vi sier – sammen med andre pådriverland. For det
andre sier vi også at det vi ønsker i næringsutviklingsstrategien,
er joint ventures og partnerskap mellom norske bedrifter og bedrifter
i sør. Det betyr at dersom det kan bidra til at leveransene
kommer bedrifter i sør til gode, vil det være
en veldig klar fordel, og det vil gi arbeidsplasser i sør,
istedenfor at man f.eks. risikerer en overprising, noe som ligger
i de ordningene som har vært til nå.
Presidenten: Siri Frost Sterri – til
oppfølgingsspørsmål.
Siri Frost Sterri (H): Jeg er svært tilfreds med at statsråden
nå varsler at hun vil komme med en redegjørelse
for Stortinget, også når det gjelder den planen
hun har presentert tidligere i denne uken. Det tror også vi
fra Høyres side er svært viktig.
Jeg merker meg at statsråden forsøker å gi
inntrykk av at hun hele tiden handler i samsvar med hva Stortingets flertall
har uttrykt. Jeg finner da grunn til å minne om at senest
ved budsjettbehandlingen for inneværende år understreket
flertallet, Høyre og Arbeiderpartiet, at ensidige tiltak
fra norsk side når det gjelder omlegging av næringsstøtten,
vil gi uheldige utslag. Jeg finner grunn til å påpeke
det i forhold til det statsråden nå tidligere
har sagt i denne saken. Det er vel og bra at næringslivet
signaliserer vilje til å drøfte dette videre,
og har mottatt det positivt, men jeg vil gjerne understreke den
advarselen som er kommet fra flertallet i Stortinget.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Vi viser da også nettopp til både
Innst. S nr. 229 til St. meld. nr. 19 og budsjettinnstillingen i
næringsutviklingsstrategien. Selvsagt vil dette bli fulgt
opp. Men måten vi følger det opp på,
og det vi signaliserer, er at vi ikke skal gå alene. Tvert
imot understrekes det i strategien at dette ikke er noe Norge gjør
ensidig, men noe vi gjør sammen med OECD-landene, ikke
minst andre pådriverland i OECD. Det er slik vi vil gjennomføre
dette. Norge er ikke enestående her, tvert imot er vi på et
felles lag når det gjelder det å arbeide for avbinding
av norsk bistand.
La meg også nevne at det fins konkrete
eksempler på at dette dreier seg om å bruke utviklingshjelp
mest mulig effektivt og få mest mulig hjelp for hver krone.
Det fins flere eksempler på at varene man har kjøpt
gjennom blandede kreditter, har vært 100 pst. dyrere – altså dobbelt
så dyre – som det man kunne fått ved å bruke
konkurranse i økt grad.
Det undrer meg kanskje litt at Høyre
her ikke er så opptatt av internasjonal konkurranse, som
de ellers anfører som svært viktig i alle andre
sammenhenger, men legger seg på en noe mer proteksjonistisk
linje.
Presidenten: Vi er nå litt på overtid.
Det skyldes at klokkene har vært for sene. Nå er
de rettet opp, og presidenten registrerer da at vi har brukt litt
lengre tid enn vi burde ha gjort. Men Jan Tore Sanner er annonsert,
og han skal naturligvis få stille sitt spørsmål.
Jan Tore Sanner (H): Takk, president!
Mitt spørsmål går
til statsråd Arnstad.
Et viktig element i debatten om å bringe
norsk olje- og gasspolitikk over i en ny fase, er spørsmålet
om en delprivatisering av Statoil. Så langt har
statsråden avvist en diskusjon om delprivatisering av Statoils
kjernevirksomhet. Statsministeren gav imidlertid nye og positive signaler
i Stortinget sist torsdag. Da ble det fra statsministerens
side åpnet for et mer omfattende oljepolitisk kompromiss,
som også må omfatte en diskusjon om delprivatisering
av Statoil. Jeg forstod statsministeren dit hen at det da ikke ble
stilt noe ultimativt krav om at kjernevirksomheten skal
bli holdt utenfor. Mitt spørsmål til statsråd
Arnstad er om hun er enig i at det er behov for et nytt oljepolitisk
kompromiss, hvor man kan diskutere alle sider ved Statoil, også en
delprivatisering av kjernevirksomheten.
Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at det er Regjeringens
holdning at kjerneområdene i Statoils virksomhet bør
være heleid statlig. Det gjelder først og fremst
produksjon av olje og gass, og transport av det samme.
Så ser vi at det vokser fram en debatt
omkring den framtidige strukturen i Statoil og Statoils virksomhet.
Det er en debatt som Regjeringen er åpen for å delta
i. Vi er åpne for å drøfte disse problemstillingene
med andre partier. Det er en drøfting som er en stor og
viktig sak ikke bare for selskapet Statoil, men for hele den norske
petroleumsforvaltningen. Det gjør at en i en slik debatt
bør ta seg god tid. Dette bør behandles på en
skikkelig og grundig måte. En bør også for
ethvert standpunkt som måtte inntas, søke et bredt
politisk forlik om det. Det betyr ikke at en har forskuttert hvilket
innhold et slikt forlik vil ha, men en konstaterer at ethvert forlik
i den type spørsmål bør basere seg på et
bredt politisk grunnlag i Stortinget.
Jan Tore Sanner (H): La meg si at jeg er enig i at man bør
ta seg tid, om enn ikke altfor lang tid, i denne saken, og at det
vil være en styrke om man får til et bredt politisk
kompromiss om oljepolitikken også for fremtiden. Nå synes
jeg kanskje at statsråden gir litt ulike signaler. På den
ene siden sies det at kjernevirksomheten bør være
statlig. Samtidig sies det at man er åpen for å drøfte.
Betyr det at man stiller et krav om at kjernevirksomheten skal være
statlig, eller kan jeg tolke statsråd Arnstad dit hen at
hun nå også åpner for å drøfte
hvorvidt kjernevirksomheten til Statoil bør kunne delprivatiseres?
Statsråd Marit Arnstad: Nå er det slik at enhver drøfting
må ha et utgangspunkt. Man må ha et ståsted
når man drøfter noe. Regjeringens ståsted
i dag er at Statoils kjerneområder bør være
heleid statlig. Vi ser at det vokser fram en debatt omkring det.
Det kommer sikkert til å komme argumenter både
for og mot en annen type organisering av Statoil. Det er en debatt
Regjeringen er innstilt på å delta i, og vi er
innstilt på å være med på å drøfte
spørsmålet. Jeg tror at det er en del viktige
og uavklarte sider ved det spørsmålet. Kanskje
særlig gjelder det hvordan man i framtiden kan tenke seg å organisere
statens direkte økonomiske engasjement, SDØE, som jo er tre
ganger så stort som selskapet Statoil. Hvordan staten skal
organisere det i årene framover, er en meget viktig del
av denne saken – pluss at det selvsagt i realiteten dreier
seg om hele den norske petroleumsforvaltningen.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen
omme. Vi går videre til den ordinære spørretimen.