Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til
statsministeren:
«Statsministeren reiser om få dager
på besøk til Midtøsten. Etter undertegnelsen
av Oslo-avtalen i 1993 har Israel annektert stadig større
deler av Vestbredden og Jerusalem gjennom nye bosettinger.
På hvilken måte vil statsministeren
under oppholdet i Israel ta opp de mange israelske bruddene
på Oslo-avtalen?»
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Fredsprosessen i Midtøsten er fortsatt
inne i en vanskelig fase. Partenes manglende gjennomføring
av «The Wye Memorandum», det israelske valget
og Kong Husseins bortgang er alle forhold som spiller inn, og som
kompliserer arbeidet fram mot en varig fred. Den norske regjeringens
budskap de siste månedene har vært at fredsavtalene
ligger fast og må iverksettes.
Som Erik Solheim er kjent med, bygger fredsprosessen
på Sikkerhetsrådets resolusjoner 242 av 1967 og
338 av 1973. Fra norsk side anerkjenner man ikke Israels annektering
av Øst-Jerusalem, og vi er bekymret over de pågående
israelske bosettingsaktiviteter i de palestinske områder.
Når det gjelder Jerusalem, skal byens
fremtidige status avgjøres under sluttstatusforhandlingene
mellom Israel og PLO. I mellomtiden bør partene
avstå fra å foreta handlinger som vil kunne legge
føringer på det endelige forhandlingsresultat.
Regjeringen ser derfor med uro på nye,
israelske bosettinger i Øst-Jerusalem. Etter vår oppfatning
strider bosettingsaktiviteten mot intensjonen i Oslo-avtalene.
Norge har ved en rekke anledninger gjort vår
holdning kjent for israelske myndigheter og vil fortsette å ta
opp saken i våre bilaterale kontakter. FNs generalforsamling har
behandlet spørsmålet om Jerusalem ved flere anledninger.
Tirsdag den 9. februar i år vedtok FNs spesialsesjon om
Jerusalem en resolusjon som fordømmer israelsk bosetting.
Min reise til regionen i neste uke vil være
en god anledning for meg til å gjøre det norske
synet på enkelte vanskelige spørsmål
klart. Det vil jeg gjøre i møter med både
israelske og palestinske myndigheter.
Bjarne Håkon
Hanssen hadde her overtatt presidentplassen.
Erik Solheim (SV): Jeg skal få takke statsministeren for
svaret, som er positivt. Den klare uro som uttrykkes fra norsk side
over den israelske politikken med – som det heter på engelsk –«creating
facts on the ground», er bra, og jeg er glad for at statsministeren
vil ta opp dette under sitt besøk i Israel.
Det er også andre sider ved israelsk
politikk som det er all grunn til å være bekymret
over. La meg nevne et par av dem. En ting som burde ligge statsministeren
på hjertet, er kristnes og andre religionsutøveres
arbeidsbetingelser i Israel. Som kjent er Israel sammen
med Pakistan de eneste stater i hele verden som er dannet
på basis av en religion, og det er all grunn til bekymring
for andre religioners arbeidsbetingelser i Israel. Jeg vil spørre
statsministeren om det er et tema han vil ta opp.
Et annet tema er de mange politiske fangene
Israel har, hvorav en del ikke engang får de mest elementære internasjonale
rettigheter, som retten til å møte Røde Kors,
få lov til å gi meldinger til sin familie, møte Amnesty
International e.l. La meg nevne ett eksempel: Mustapha Dirani, som
ble kidnappet i Sør-Libanon for fire år siden,
og som vel ennå ikke har fått lov til å gi
et livstegn fra seg gjennom noen av disse kanalene.
Er dette temaer som vil bli tatt opp under
statsministerens besøk?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, når det gjelder religionsfriheten
i Israel, har jeg selv som statsminister engasjert meg direkte og
sterkt i den saken. Det har, som sikkert Solheim kjenner til, foreligget
forslag i Knesset til en antievangeliseringslov, som ville innsnevre
muligheten for fri religionsutøvelse i Israel for andre religioner
enn jødedommen. Dette tok jeg opp muntlig med statsminister
Netanyahu da han var i Oslo. Jeg fulgte det opp med – jeg
tror det var – to brev. Så langt har denne loven
ikke blitt vedtatt, og mulighetene for at den ikke blir vedtatt,
er økende. Etter hva jeg har skjønt, har den norske
statsministers engasjement i så måte faktisk hatt
sin betydning.
Når det gjelder menneskerettigheter
for øvrig, vil jeg ta dette opp både med Israel
og med palestinske myndigheter. Det er også kritiske punkter å anføre
i forhold til palestinerne når det gjelder menneskerettighetsspørsmål – ikke
minst forholdene i palestinske fengsler.